Kortversjonen
- Regjeringen vil innføre EUs forordning for digitale tjenester som norsk lov.
- Loven pålegger plattformselskaper å beskytte brukere mot ulovlig innhold og desinformasjon.
- Selskapene må opprette klageordninger - og nasjonale tilsynsmyndigheter skal følge opp.
- Ikke bare techgigantene, men også 200 norske selskaper blir omfattet av loven.
- Digitaliseringsminister Tung ønsker spesielt å beskytte barn mot markedsføring i sosiale medier.
Regjeringen vil innføre EUs nye forordning
for digitale tjenester som norsk lov i løpet av 2026.Loven pålegger søkemotorer, sosiale medier og e-handelsplattformer å beskytte brukerne bedre mot skadelig og ulovlig innhold og spredning av desinformasjon
på nett.– Det nye regelverket er et viktig verktøy for å skape et tryggere internett og styrke forbrukernes rettigheter på digitale plattformer, sier digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) til VG.
EU stiller strengest krav til de globale aktørene, som Amazon, Apple AppStore, Booking.com, Temu, Google, LinkedIn, Facebook, X, Instagram, TikTok, YouTube og Snapchat.
Hovedpunkter i den nye loven
- Det skal bli enklere å få fjernet ulovlig innhold på nett
- Markedsføring som er målrettet mot mindreårige, blir forbudt
- Målrettet reklame basert på sensitive personopplysninger, for eksempel om legning, etnisitet og religion, blir forbudt
- Det kommer regler om at reklame skal være gjenkjennelig. Det skal opplyses hvorfor akkurat du blir vist den reklamen
- Manipulativt design blir forbudt – altså at plattformer gjennom utforming av nettsider «lurer» brukere til å samtykke til noe de egentlig ikke vil
Dessuten blir plattformselskapene pålagt å gjøre risikovurderinger for spredning av ulovlig innhold og grunnleggende rettigheter som personvern og ytringsfrihet.
Selskapene skal også vurdere risiko knyttet til manipulasjon av valg, uønsket påvirkning av den offentlige samtalen og av brukernes fysiske og psykiske helse.
Loven pålegger plattformselskapene å opprette et system for behandling av klager fra brukere som mener seg utsatt for svindel, identitetstyveri og sensur.
– I dag sliter mange med å komme i kontakt for eksempel med Facebook, hvis profilen deres er stjålet og hacket eller om de vil bestride at innhold er fjernet, sier digitaliseringsministeren.
Klager skal først rettes mot det aktuelle plattformselskapet. Fører ikke det frem, kan saken bringes inn for nasjonal tilsynsmyndighet, som i Norge blir det statlige tilsynet Nkom
.Nkom kan koble Datatilsynet inn i klagesaker som angår personvern, Forbrukertilsynet i klager som angår forbrukerrettigheter og Medietilsynet i saker som angår ytringsfrihet.
Det er vel kjent at ansiktene til kjente nordmenn misbrukes i falske annonser, der de liksom går god for at det er mulig å tjene seg søkkrik på å følge deres «investeringsråd».
Faktisk.no og NRK har samlet rundt 400 svindelannonser på Facebook det siste året, der minst 50 norske kjendiser er misbrukt. Anne Lindmo og Fredrik Skavlan er blant dem som er mest utsatt.
– Enorm arroganse
Skavlan prøvde forgjeves å få Facebook til å slette svindelannonser. Lindmo har ikke forsøkt.
– Jeg klarer ikke forholde meg til det. Det er bortkastet tid å prøve å få tak i dem. Mest tragisk er at enkelte blir lurt, fordi de tror jeg anbefaler hvor de skal plassere penger, sier Lindmo til VG.
Programleder NRK
Hun ønsker for så vidt den nye loven om digitale tjenester velkommen, men håper myndighetene forstår hvor stor kapasitet de må sette inn for å føre tilsyn med plattformselskapene.
– Tekgigantene utviser enorm arroganse. Det er mulig jeg er litt resignert, men jeg synes nesten det er naivt å tro at et sett regler kan løse det massive kaoset som finnes der ute.
For Tung er hovedmålet med den nye loven å beskytte barna bedre. Hun viser til at nesten alle norske barn mellom ni og elleve år har mobil, halvparten av dem bruker sosiale medier.
– Det har også en rekke mørke sider ved seg, sier statsråden.
Hun viser til at psykisk uhelse blant mindreårige øker, blant annet som følge av at reklame og manipulering i sosiale medier kan lede til kroppspress og kjøpepress.
– Det er jo råskap å sette niåringers hjerner opp mot algoritmer
utviklet av verdens fremste it-eksperter, algoritmer som skal treffe barn med slankemedisin eller muskelbygging.Regjeringen vil innføre 15 års aldersgrense i sosiale medier. Lov om digitale tjenester er nok en omdreining for å verne barna mot uheldig kommersiell påvirkning på nett.
Tung opplyser at loven også skal beskytte folk flest mot markedsføring basert på sensitive opplysninger som seksuell legning, religion og etnisitet.
Taler USA imot
Digitaliseringsministeren deltok på toppmøtet om kunstig intelligens i Paris i februar. Der gikk den amerikanske visepresidenten hardt ut mot europeiske politikere.
– J.D. Vance mener at vi regulerer de amerikanske tekselskapene i hjel. Vi i Europa mener at reguleringen av digitale tjenester, som han angriper, er helt nødvendig å få på plass.
Tung mener at tekgigantene for lenge har fått lov til å pushe grenser.
– Ny teknologi, kunstig intelligens og sosiale medier er ikke bølger som bare slår innover oss. Det er krefter vi må sette rammer for, slik at vi får samfunnsutviklingen vi ønsker oss.
Tung påpeker at den nye loven innebærer at selskapene må ta ansvar for innhold de formidler og for at plattformene deres er trygge å bruke. De må også være mer åpne om egne algoritmer.
Ikke bare de amerikanske aktørene, men også 200 norske selskaper blir omfattet av loven. Blant dem er Finn, Miinto, Tise, Telenor, Telia og forum som Kvinneguiden og Diskusjon.no.
– Jeg tar kampen
Tung mener loven er viktig i kampen mot politisk desinformasjon
og forsøk på å påvirke valg.– Vi har alltid hatt ryktespredning og konspirasjonsteorier. Utfordringen med kunstig intelligens er at det blir det så masse samtidig, så fort, som treffer oss, sier digitaliseringsministeren.
Forslaget til lov om digitale tjenester blir sendt ut på høring før sommeren.
– Jeg tar kampen. Jeg jobber på hurtigsporet, forsikrer Karianne Tung.