2 days ago
7
Kortversjonen
- Filmskaper Benjamin Ree er kåret til Årets Peer Gynt for dokumentaren «Ibelin».
- Ree får prisen for å vise hvordan personlige historier kan bygge broer og skape samtaler om sorg, fellesskap og håp.
- Prisen utdeles under Peer Gynt-festivalen på Vinstra 2. august.
I tråd med Henrik Ibsens beskrivelse er han norsk «av fødsel, ja! Men verdensborger av gemytt».
Og slett ikke uvant med heder og ære.
Likevel sier han:
– Det er nok den største prisen jeg har vunnet.
Benjamin Ree – som jobber i VG – får anerkjennelsen for dokumentaren «Ibelin».
DYPT INNTRYKK: «Ibelin» er historien om Mats Steen. Foto: Medieoperatørene/Euforia / EuforiaHistorien om Mats Steen har gjort et dypt inntrykk på publikum, slik Mats selv «etterlot et uslettelig avtrykk i andres liv», for å sitere Rune Støstad, stortingsrepresentant og leder i Nominasjonskomiteen for Årets Peer Gynt.
– Ree har vist hvordan personlige historier kan si noe større om verden vi lever i, at film kan bygge broer mellom mennesker og gi stemme til dem som ellers ikke blir hørt, fremholder Støstad.
Han legger til at «Ibelin» har skapt samtaler både i Norge og internasjonalt – om sorg, fellesskap og håp.
For ordens skyld:
Benjamin Ree er henimot grossist i Amanda-statuetter, Gullruter og internasjonal heder fra filmfestivaler i London, Hongkong, Tel Aviv, Malmö, Göteborg og Tromsø, samt selveste Sundance – den største mønstringen av uavhengige produksjoner i USA.
Han har også mottatt hyllest fra kritikernes organisasjoner i flere land, fra det amerikanske filmregissørforbundet og den viktige Grierson Awards, som er britenes dokumentar-Oscar.
Foto: Medieoperatørene/Euforia / EuforiaVi må selvfølgelig spørre om en pris oppkalt etter en selvbedragersk slabbedask, rundbrenner og bløffmaker, henger høyere enn alt dette?
Prisvinneren humrer.
Han kaller seg selv «en stor teaterentusiast som ser mye teater». Følgelig kan han sin Ibsen og vet at Peer Gynt-skikkelsen både er sammensatt og selvmotsigende.
– Jeg har sett «Peer Gynt» flere ganger og elsker Griegs musikk til stykket. En venn av meg har også satt det opp. Så én ting er Ibsens «Peer Gynt». Noe annet er alle dem som har fått denne prisen tidligere. Flere har vært store idoler for meg.
– Kjell Inge Røkke?
– Heller Anne-Cath. Vestly og Thorbjørn Egner. Mange kulturpersonligheter på den listen der. Nesten litt uvirkelig å stå der selv.
HEDRET AV STORTINGET: Det er stortingsrepresentantene som stemmer frem Årets Peer Gynt. Leder i nominasjonskomiteen er Rune Støstad (Ap). Foto: Endre Alsaker-Nøstdahl / VGDen første som ble Årets Peer Gynt var landsfaderen selv, Einar Gerhardsen, i 1971. Så fulgte skuespillerne Per Aabel og Liv Ullmann.
Oversikten teller også musikere som Arve Tellefsen, a-ha, Oslo-Filharmonien, Leif Ove Andsnes og Bobbysocks, samt store idrettsnavn:
Johann Olav Koss, Bjørn Dæhlie, Vegard Ulvang, Kjetil André Aamodt, Ole Gunnar Solskjær, Kvinnelandslaget i håndball, Marit Bjørgen, Aksel Lund Svindal og Birgit Skarstein, for bare å nevne noen.
Filmskapere er det færre av.
Deeyah Khan fikk den på overtid i 2016. Med litt velvilje kan man kanskje legge til TV-serien «Skam» året etter, og Thor Heyerdahl (1999) som i 1951 fikk Norges første Oscar for dokumentarfilmen om sin egen «Kon-Tiki»-ferd i 1947.
Tidligere vinnere av Årets Peer GyntTIDLIGERE PRISVINNERE:
1. Einar Gerhardsen 1971
2. Per Aabel 1972
3. Liv Ullmann 1973
4. Erik Bye 1974
5. Erling Stordahl 1975
6. Øivind Berg 1976
7. Birgit og Rolf Sunnaas 1977
8. Arve Tellefsen 1978
9. Grete Waitz 1979
10. Anne-Cath. Vestly 1980
11. Cato Zahl Pedersen 1981
12. Jens Evensen 1982
13. Thorbjørn Egner 1983
14. Kronprinsesse Sonja 1984
15. Bobbysocks, Hanne Krogh og Elisabeth Andreasson 1985
16. Annie Skau Berntsen 1986
17. A-HA 1987
18. Oslo Filharmoniske Orkester 1988
19. OL-komiteen ved Ole Sjetne 1989
20. Thorvald Stoltenberg 1990
21. Hans-Wilhelm Steinfeld 1991
22. Bjørn Dæhlie og Vegard Ulvang 1992
23. Kjetil André Aamodt 1993
24. Mona Juul og Terje Rød-Larsen 1994
25. Johann Olav Koss 1995
26. Jostein Gaarder 1996
27. Gro Harlem Brundtland 1997
28. Kvinnelandslaget i håndball 1998
29. Thor Heyerdahl 1999
30. Miljøstiftelsen Bellona 2000
31. Knut Vollebæk 2001
32. Eva Joly 2002
33. Åsne Seierstad 2003
34. Arne Næss senior 2004
35. Jan Egeland 2005
36. Kjell Inge Røkke 2006
37. Leif Ove Andsnes 2007
38. Snøhetta AS 2008
39. Ole Gunnar Solskjær 2009
40. Dissimilis 2010
41. Magnus Carlsen 2011
42. og 43. Marit Bjørgen og Jens Stoltenberg 2012
44. Jo Nesbø 2013
45. Norway Cup 2014
46. Edvard Moser og May-Britt Moser 2015
47. Deeyah Khan 2016
48. SKAM 2017
49. Elizabeth Hoff 2018
50. Kjetil Jansrud og Aksel Lund Svindal 2019
51. Maja Lunde 2020
52. Birgit Skarstein 2021
53. Maren Lundby 2022
54. Lise Klaveness 2023
55. Leger Uten Grenser ved Morten Rostrup
– Slik jeg forstår det, er det en pris som skal reflektere noen som gjør en forskjell, også i utlandet, så selvfølgelig er det en stor ære, sier Benjamin, som mottar selve prisen under Peer Gynt-festivalen på Vinstra 2. august.
Han understreker at han deler den med mange andre.
– Spesielt tenker jeg da på Mats «Ibelin» Steen selv. Prisen er også en hyllest til hele teamet foran og bak kamera. Før Mats gikk bort i 2014 hadde han et ønske om å bli husket. Filmen om ham og denne prisen håper jeg vil gjøre at enda flere blir kjent med hvem han var. Og det håper jeg kan være til inspirasjon for mange.
Årets Peer Gynt-prisÅrets Peer Gynt, også kjent som Peer Gynt-prisen eller Peer Gynt-statuetten, er en prestisjefylt pris som deles ut årlig i Nord-Fron under Peer Gynt-stevnet. Prisen tildeles personer eller institusjoner som har utmerket seg gjennom samfunnsansvar og bidratt til å markere Norge internasjonalt. Prisen velges av stortingsrepresentanter.
Prisen er oppkalt etter Peer Gynt, hovedpersonen i Henrik Ibsens dramatiske dikt fra 1867, selv om prisen har fått kritikk for å fremme et feilaktig bilde av karakteren som en umoralsk egoist.
Prisen ble første gang delt ut i 1971, og da gikk den til Einar Gerhardsen for hans innsats som statsminister i gjenoppbyggingen etter andre verdenskrig. Den utdeles hvert år under Peer Gynt-stevnet, som har blitt arrangert på Vinstra i Nord-Gudbrandsdalen siden 1967. Kandidater til prisen kan foreslås av stortingsrepresentanter, tidligere vinnere eller arrangørene av Peer Gynt-stevnet.
En nominasjonskomité, bestående av flere representanter fra ulike sektorer, nominerer kandidatene, og den endelige vinneren velges gjennom avstemning blant stortingsrepresentantene.
Prisen består av en bronsefigur av Peer Gynt laget av kunstsmed Karl Bilgrei.
Det er Norges nasjonalforsamling som kårer Årets Peer Gynt. Vinneren stemmes frem av stortingsrepresentantene. Prisen er kalt et paradoks, gitt Henrik Ibsens nådeløse utlevering av tittelrollen som ga navn til hans mest kjente skuespill.
Samtidig er det nettopp trollsplinten som Ibsen meislet inn i vår folkesjel via «Peer Gynt» som gjør at vi kan identifisere oss med denne fusentasten.
Når vi ser på tildelingene av Peer Gynt-statuetten i de 54 år den har eksistert, forteller den «en historie om hva vi beundrer og hvem vi vil være», skriver Harald Stanghelle i sitt essay om prisen.
Det er en pris som speiler både tiden og forandringer vi har gjennomlevd de siste fem tiårene. Slik er den, ifølge Stanghelle, en fortelling om oss selv.
English (US)