Ny forskning: Gikk dobbelt så mye ned i vekt uten ultraprosessert mat

Ultraprosessert mat har lenge skapt enormt engasjert og heftig debatt.

Nå har en gruppe britiske forskere sett nærmere på hva som skjer med kroppen når folk får spise enten ultraprosessert mat eller råvarebasert mat.

Resultatet viser at alle som var med i studien gikk ned i vekt. Men den minimalt prosesserte maten ga «signifikant større vekttap».

Fikk spise så mye de ville

55 overvektige personer fordelt på to grupper deltok i forskningen som pågikk i rundt fem måneder.

Den ene gruppen spiste mat som har vært gjennom ingen eller minimal prosessering. Som frukt og grønt i sin naturlige form, havregryn, rent kjøtt og smør.

Den andre spiste i all hovedsak ultraprosessert – altså mat som du ikke kan lage på kjøkkenet ditt. De spiste frokostblandinger, butikk-kjøpte brød, energibarer og ferdigretter.

To yoghurt-måltider. Det første er ikke ultraprosessert, det andre er det.

Foto: Simen Aukan / NRK

Etter åtte uker hadde deltakerne pause, før de byttet kosthold til det motsatte av det de hadde hatt.

Det var de samme reglene for begge gruppene:

• De fulgte de nasjonale britiske kostrådene, spiste mat fra samme matvaregrupper og med lik sammensetning av protein, karbohydrat og fett.
• De fikk selv bestemme hvor mye de spiste, inntil en øvre daglig grense på 4000 kilokalorier.
• De fikk matvarene levert hjem, i tillegg til oppskrifter og dagsmenyer de måtte følge.
• De hadde ingen retningslinjer om trening, søvn eller røyking.

Deltakerne gikk ned dobbelt så mye i vekt ved å spise råvarebasert mat kontra ultraprosessert mat. Nesten to kilo i snitt kontra nesten ett kilo i snitt.

Det høres ikke så mye ut, men det er altså etter åtte uker og uten at deltakerne aktivt skulle redusere matinntaket. Ifølge forskerne bak studien betyr dette over 10 prosent vektnedgang over ett år.

Dessuten ble fettmassen redusert og søtsuget mindre.

Studien ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Medicine i forrige uke.

Tidligere har en rekke andre studier vist at det er en kobling mellom ultraprosessert mat og dårlig helse. En studie som ble veldig mye omtalt da den kom, viste at ultraprosessert kosthold fikk folk til å spise mer.

Samuel Dicken, fedmeforsker og hovedforfatteren av den nye britiske studien, sier den er verdens første av sitt slag. At ingen andre tidligere har gjort en så omfattende og langvarig studie på ultraprosessert mat i folks egne hjem.

Han og kollegene er veldig begeistret over hva de har funnet ut. Men Helsedirektoratet her hjemme, synes ikke funnene er spesielt viktige.

Halvparten av maten i butikken er ultraprosessert

Ultraprosessert mat er mat du ikke kan lage hjemme. Den er industrielt fremstilt og omfattende bearbeidet, tilsatt diverse greier som forbedrer smak, tekstur og konsistens.

Begrepet ultraprosessert ble introdusert i NOVA-klassifiseringen, som deler inn mat i fire kategorier. De britiske forskerne har forholdt seg til den.

Nesten halvparten av maten i norske dagligvarebutikker regnes som ultraprosessert, ifølge Nofima. Lignende trend ser vi i Storbritannia og andre europeiske land.

Dicken mener den enkle tilgangen på ultraprosessert mat skaper et fedmefremmende matmiljø.

– Det er helt nødvendig å gå bort fra det individuelle ansvaret for å sikre at sunt kosthold er tilgjengelig og rimelig for alle, skriver han i en e-post til NRK.

Dicken mener funnene fra studien bekrefter at kostråd bør fokusere mer på at ultraprosessert mat bør unngås, men at det er lite vits i kostråd hvis det ikke skjer noe med matmiljøet samtidig.

– Kostråd om å spise sunnere og redusere inntaket av ultraprosessert mat må komme sammen med politiske tiltak som gjør sunn, minimalt bearbeidet mat billigere og mer tilgjengelig.

Det er bred enighet om at mye av maten i ultraprosessert-kategorien er direkte usunn. Godteri, potetgull, junkfood ...

Det som ofte skaper splid, er at mat som yoghurt, skinkepålegg og grovbrød også kan havne der.

Derfor er «ultraprosessert» utelatt fra kostrådene

– Begrepet ultraprosessert gjør det ikke enklere å skille mellom hvilke matvarer som er bra eller dårlig for helsa.

Det påpeker Linda Granlund, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet.

– Hjemmelaget sjokoladekake er ikke noe vi anbefaler å spise hver dag, selv om den jo ikke er ultraprosessert. Det er problematisk at grovt brød kjøpt i butikk og seigmenn er i samme kategori.

Hun sier at de britiske og norske kostrådene ikke direkte kan sammenlignes – selv om det er mange likheter.

Heller ikke i de norske kostrådene står det noe om ultraprosessert mat. Det legges derimot vekt på at den klare anbefalingen er å spise råvarebasert.

– Vi sier også at å lage mat fra bunnen av med hele råvarer gjør det enklere å spise i tråd med kostrådene.

Hun tror det kan bli enda mer fokus på bearbeiding av mat i fremtidige kostråd.

– Verdens helseorganisasjon mener vi må fokusere mer på undergrupper av bearbeidede matvarer. Og det har vi allerede gjort i kostrådene, hvor vi anbefaler minimalt inntak av bearbeidede kjøttprodukter, som pølser og farse. For det har vi god dokumentasjon på at ikke er bra for helsa.

Ikke særlig begeistret

Granlund er ikke enig i at forskjellen i vektnedgang mellom de to kostholdene i den britiske studien er så oppsiktsvekkende. Hun påpeker at den ultraprosesserte dietten besto av mer kaloritett mat.

– De fikk ganske mye junkfood, noe vi overhodet ikke anbefaler i de norske kostrådene. Som desserter og snacks. I stedet for frukt og grønnsaker, fikk de frukt- og müslibarer. Det er ikke i tråd med det vi anbefaler som del av det daglige kostholdet.

Helsedirektoratet merker godt det sterke engasjementet rundt ultraprosessert mat.

For et par måneder siden så de behov for å ha et informasjonsmøte om temaet, med mål om å klargjøre hvorfor ultraprosessert mat ikke er vektlagt i kostrådene.

• Helsedirektoratet har nemlig fått masse pes for at det er utelatt:

Over tusen personer var med på møtet, noe Granlund sier forteller mye om interessen rundt tematikken.

Det minner henne om lavkarbobølgen for 13–14 år siden.

– Det hotte den gangen, var å dele inn hvor høy eller lav glykemisk indeks maten hadde. Da var temaet at Helsedirektoratet skulle gi råd basert på glykemisk indeks. Nå er det ultraprosessert det snakkes om. Dette kommer i bølger.

Hva blir neste bølge? Det aner ikke Granlund. Men noe er hun klar på:

– Det er sunt med diskusjon om kosthold.