Ny FHI-rapport: Dårlig råd går på helsa løs

Økonomiske bekymringer og dårlig råd henger tett sammen med dårligere fysisk og psykisk helse blant nordmenn, ifølge fersk FHI-rapport.

Bekymringer for om pengene strekker til gjør Christell Fløisbonn (41) urolig og kan gå utover søvnen. Foto: Emilie Rydning / VG

• Ida Lokland
• Emilie Rydning

– Jeg merker det psykisk, og går ofte og lurer på hvordan jeg skal løse alt med økonomien.

Christell Fløisbonn (40) er en av mange nordmenn som sliter med å få endene til å møtes. Det påvirker både den psykiske og fysiske helsen hennes.

Over 28.000 voksne i Norge har svart på spørsmål om egen helse, levevaner og livskvalitet. I dag legger FHI frem resultatene fra Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2025.

Her er noen av de viktigste funnene:

• Psykiske plager er mest utbredt blant unge voksne og særlig unge kvinner.
• Personer med dårlig råd oppgir oftere dårlig helse og at de ikke får hjelpen de trenger.
• Dårlig økonomi og kort utdanning går igjen der helseforskjellene er størst.
• Flere sentrale mål peker i en mindre gunstig retning enn i 2020.
• De største helseforskjellene går mellom grupper i befolkningen, ikke mellom fylker.

Dårlig råd henger tett sammen med helsen

De fleste voksne i Norge opplever å ha god helse. Nesten tre av fire vurderer sin egen helse som god eller svært god, og livstilfredsheten var 7,2 på en skala fra 0 til 10.

Samtidig viser rapporten at økonomi henger tett sammen med hvordan folk har det. Andelen som oppgir økonomiske vansker, har økt fra 16,2 prosent i 2020 til 22,4 prosent i 2025.

Blant kvinner som sier at husholdningsøkonomien er vanskelig eller svært vanskelig, rapporterer 65 prosent psykiske plager, mot 51,5 prosent av mennene. 36,3 prosent av kvinnene og 25,7 prosent av mennene oppgir søvnproblemer. Ensomhet er også mer utbredt i denne gruppen.

Christell Fløisbonn (41) forteller at dårlig råd setter seg både i kroppen og hodet. Foto: Emilie Rydning / VG

– Får ikke sove så godt

For Christell Fløisbonn (41) fra Sarpsborg merkes dårlig råd ikke bare på lommeboken. Det merkes også på kroppen.

– Jeg sliter med kroppslige smerter, blant annet spenningshodepine og stiv nakke. Jeg merker at jeg tenker mye på dette, og at kroppen knyter seg, sier hun til VG.

Fløisbonn er uføretrygdet på minstesats. Mannen jobber i møbelbransjen. Når prisene stiger, merker hun det med en gang.

– Jeg merker at det setter seg i nakken og at jeg blir gående og tenke og er urolig. Det hender også at man ikke får sove så godt når man leser at prisene går opp enda mer. Man blir mer obs når man er i butikken på hva man kan prioritere.

Nå som våren er i full anmarsj ser Christell mot 17. mai. Men det er ikke korpsmusikk, flagg, bunader og god stemning som er i fokus når hun tenker på nasjonaldagen.

– Det er alle ekstrautgiftene som kommer med det. Det er unger som kanskje trenger noen nye klær, pølse og is og annet. Da tenker jeg mye på hvordan vi kan få det til.

Får ikke hjelpen de trenger

Det Christell beskriver, er også tydelig i tallene fra FHI. Personer med dårlig råd oppgir ikke bare flere psykiske plager og søvnproblemer, men også dårligere fysisk helse.

Blant kvinner som har minst økonomiske bekymringer, vurderer 82,7 prosent helsen sin som god eller svært god. I gruppen med vanskelig eller svært vanskelig økonomi er andelen 46,2 prosent. For menn er tallene 82,9 mot 48,0 prosent.

Personer med dårlig råd oppgir også oftere at de ikke får hjelpen de trenger.

15,6 prosent har hatt behov for tannlege det siste året uten å oppsøke hjelp, og 11 prosent har hatt behov for hjelp for psykiske plager uten å søke bistand.

Blant personer med god økonomi er andelene langt lavere: 3,9 og 4,4 prosent.

Det er særlig blant yngre voksne at økonomien er blitt trangere. Rundt tre av ti i alderen 18 til 44 år oppgir at det er vanskelig å få pengene til å strekke til i hverdagen. Også blant 45–59-åringer har andelen økt tydelig siden 2020.

Psykiske plager er mest utbredt blant de yngste, og andelen faller med alderen. Høyest er den blant kvinner mellom 18 og 29 år.

Yngre voksne, og særlig unge kvinner, skiller seg ut med mer søvnproblemer, ensomhet og større udekket behov for hjelp ved psykiske plager, er et av hovedbudskapene i rapporten.

– Flere i yrkesaktiv alder rapporterer om psykiske plager og søvnvansker sammenlignet med 2020, samtidig som færre oppgir å ha høy grad av sosial støtte. Det gjelder særlig i aldersgruppene 30 til 59 år, sier Guri Rørtveit, direktør i FHI.

Hun peker også på økonomien som en mulig del av forklaringen.

– Økt økonomisk press kan være en viktig del av forklaringen på at flere i yrkesaktiv alder rapporterer psykiske plager og søvnvansker, særlig i livsfaser med store forpliktelser.

Mer fedme, diabetes og astma

Flere fysiske sykdommer er også på vei opp. Andelen med fedme har økt fra 16,4 til 17,5 prosent. Diabetes, astma, kreft og muskel- og skjelettplager har også økt siden 2020.

Bruken av blodtrykksmedisiner har gått opp fra 16,8 til 19,6 prosent, og kolesterolsenkende medisiner fra 12,7 til 16,9 prosent.

Geografiske forskjeller er mindre enn forskjeller mellom grupper. Men Finnmark skiller seg ut med høyest andel fedme (22,7 prosent) og diabetes (9 prosent), mens Oslo ligger lavest på fedme med 12,3 prosent. Lavest andel diabetes finner vi i Akershus, med 3,5 prosent.

Lyspunkter: Mindre røyk og alkohol

Det er også noen positive utviklingstrekk. Færre røyker daglig, ned fra 7,6 til 5,4 prosent. Episodisk høyt alkoholforbruk har gått ned fra 19,2 til 16,8 prosent.

Samtidig drikker flere sukkerholdig brus daglig. Andelen har økt fra 5,4 til 9,5 prosent, og økningen er størst blant 18–29-åringer, der andelen har gått fra 8,3 til 16,4 prosent.

FHI understreker samtidig at sammenligningene med 2020 må tolkes med varsomhet, fordi forskjellene kan reflektere både reelle endringer i befolkningen og metodeforskjeller mellom undersøkelsene.