Warning: session_start(): open(/home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions/sess_8d77017f973b3984ce0cd18012c3056a, O_RDWR) failed: No space left on device (28) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59

Warning: session_start(): Failed to read session data: files (path: /home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59
Ny EU-pakke i kø: Kan ryste norsk politikk - NorwayToday

Ny EU-pakke i kø: Kan ryste norsk politikk

4 months ago 18


Kortversjonen

  • En ny grønn industripakke fra EU er på vei, og den kan by på enda større utfordringer for norske politiske partier.
  • Professor Elin Lerum Boasson advarer mot norske politikeres manglende kunnskap om EUs energipolitikk.
  • Den nye pakken, kjent som Ren inudstriavtale, legges frem 26. februar.
  • Den skal styrke europeisk industri, og vil ramme Norge gjennom EØS-avtalen.

– Norske politikere aner jo ikke hva som skjer, sier UiO-professor Elin Lerum Boasson.

Når hun ser dagens uenigheter i regjeringen om EUs energipakke, blir hun bekymret for det som venter oss.

– Diskusjonene i dag er preget av veldig manglende kunnskap. Det er veldig mye rart som blir sagt.

Bilde av Elin Lerum Boasson Elin Lerum Boasson

Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO). Ekspert på EU og klimapolitikk.

Problemet ifølge Boasson er at nei-siden ofte ignorerer hva som skjer, mens ja-siden ser alt EU vedtar som bra.

– Støre har for eksempel sagt at «nå tar vi disse tre direktivene, og så skal vi vurdere de andre.» Men det er ikke sånn det funker. Det eneste grunnen til at vi ikke skal ta noe inn i EØS-avtalen, er at det ikke er EØS-relevant.

At et direktiv er relevant for EØS-avtalen, følger at tolkningen av avtaleteksten fra 1994. Gjennom beslutninger på 2000-tallet, ble det klart at direktiver og forordninger som gjelder klima, energi og strøm, er relevante, forklarer Boasson.

Dermed må de håndheves av Norge, sier hun.

 Alf Bjarne Johnsen / VGJonas Gahr Støre var i Brussel i mars i fjor for å markere 30 år med EØS-avtalen. Foto: Alf Bjarne Johnsen / VG

Siden energimarkedspakken ble lagt frem i 2018 har EU-kommisjonen allerede lagt frem en annen pakke om grønn omstilling. Den har Norge heller ikke behandlet.

I tillegg arbeides det med en annen stor pakke om grønn industri, den skal legges frem i februar.

Og pakkene kommer til å være enda mer kontroversielle i norsk politikk, tror Boasson.

 Valeria Mongelli / AP / NTBDen europeiske grønne vekststrategien ble lagt frem av EU-kommisjonen i desember 2019. Foto: Valeria Mongelli / AP / NTB

– Hele strukturen i EØS går ut på at man tar for seg en sektor av gangen. Men EU sine pakker handler om stadig flere sektorer på samme tid. Norges system er ikke satt opp for å håndtere en sånn situasjon, sier hun.

– Dette problemet vil bare bli enda større.

Gigantpakker i kø

EUs neste pakke vil forsøke å styrke europeisk industri, og beskrives av eksperter som «gigantisk».

– Det er en meget viktig politisk prosess, sier Boasson.

 OLIVIER HOSLET / EPA / NTBMinistre fra EU-land diskuterer strøm, energi og industri i Brussel. Norske ministere deltar ikke på slike møter. Foto: OLIVIER HOSLET / EPA / NTB

Ifølge henne, er planen sterkt inspirert av Joe Bidens store klimaløft, Inflation Reduction Act, i USA.

Energiprisene i Europa er for høye sammenlignet med USA og Kina. Det var en av hovedkonklusjonene i en mye omtalt rapport fra i fjor.

For at europeiske industribedrifter skal kunne konkurrere på det globale markedet, trengs det tiltak.

Hovedpoenget i den kommende EU-planen med navn «Ren industriavtale» er å å bygge infrastruktur.

– Ren energi må strømme fritt på tvers av kontinentet vårt, og sikre lave priser for alle europeere, sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i en tale i Davos denne uken.

 Javad Parsa / NTBJonas Gahr Støre på en Siemens-fabrikk i Berlin, der norsk gass skal brukes til å lage grønn hydrogen. Foto: Javad Parsa / NTB

Energiminister Terje Aasland sier til VG at han ikke enda kjenner detaljene i den nye pakken.

– Men vi jobber hver dag for å styrke norske interesser, spesielt for næringsliv og industri. Når pakken blir presentert, vil vi vurdere hvordan vi best kan ivareta norsk konkurransekraft, sier han.

Les også: Aasland reagerer på «feilaktige» argumenter i energipakkestriden

Vil ramme Norge

Også Ren industriavtale vil ha betydning for Norge.

– Det er fortsatt mye vi ikke vet om Clean Industrial Deal, men vi er helt sikre på at den vil få stor betydning for Norge og norske bedrifter, skriver NHO i en uttalelse.

Det samme tror professor Boasson.

– Jeg tror norsk næringsliv kommer til å være veldig glad for den, sier hun.

 Cornelius Poppe / NTBEnergiminister Terje Aasland sammen med daværende energikommissær i EU, Kadri Simson i 2023. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Samtidig er det en fare for at norske selskaper kan gå glipp av store støtteordninger dersom reglene ikke innføres raskt.

– Skal vi henge fast i de reglene som var for 7 år siden, kommer vi ut av takt, sier Boasson.

Synes du Norge burde være med i EU?aNei, det ternger vi ikke. EØS-avtalen funker fint.bJa, vi havner bakpå.cAner ikke.

Den nye avtalen vil gjelde flere sektorer. Der noen omfattes av EØS-avtalen, andre ikke.

Det betyr at Norge i noen tilfeller kan velge om tiltakene skal følges, samtidig som Norge ikke har noe valg på enkelte tiltak.

Det kan skape lignende problemer som regjeringspartiene nå er uenige om.

Seks temaer

«Ren industriavtale» legges frem 26. februar. Nettstedene Politico og Energi og Klima skriver at den er delt inn i seks temaer:

  • Energisikkerhet og -priser

Det er ventet at planen vil svare på utfordringen med at kraft- og energiprisene i Europa er høye, sammenlignet med konkurrenter som USA og Kina.

– Vi må bygge ut fornybar energi og i noen land, atomkraft. Vi må også investere i den fremtidens rene energikilder, som fusjonskraft og avansert geometri, sa von der Leyen om dette temaet i Davos.

 LEON NEAL / AFP / NTBStatsminister Jonas Gahr Støre hadde med seg Storbritannias statsminister Keir Startmer til karbonfangst og -lagringsanlegget Northern Lights utenfor Bergen i desember. Foto: LEON NEAL / AFP / NTB

På dette feltet har blant annet Tyskland presset på for at behandlingstiden for bygging av infrastruktur for transport av hydrogen og CO₂.

  • Finansiering av omstillingen

– Vi må mobilisere privat kapital for å modernisere våre strømnett og lagringsinfrastruktur, sa von der Leyen i talen i Davos.

Kommisjonen ønsker å sikre finansiering for industrinæring som sliter.

I tillegg jobbes det med finansieringfor storsatsinger på eksempelvis batterier eller hydrogen.

 Heiko Junge / NTBBatterinæringen i Europa er blant de som trenger finansiering. Her er Bellonas Frederic Hauge (t.v.) og fabrikksjef Andreas Maier (t.h.) under åpningen av Morrows batterifabrikk i Arendal i august 2024.  Foto: Heiko Junge / NTB

Spørsmål er om EU skal ta ut lån for å finansiere forsvarsløft og det grønne skiftet. Dette stritter Tyskland imot.

  • Resirkulering og råmaterialer

Kommisjonen vil foreslå en egen handlingspakke for sirkulær økonomi. Målet med pakken er å utvikle bedre kapasitet for å resirkulere viktige råmaterialer, og dermed øke Europas selvforsyningsevne.

 Fredrik Varfjell / NTBHydrovolts anlegg for resirkulering av batterier ble åpnet i Fredrikstad i oktober. Foto: Fredrik Varfjell / NTB
  • Arbeidskraft og kompetanse

Kommisjonen har prioritert at planen har en sosial og inkluderende profil.

– Mange av problemene vi har nå kan ha en sammenheng med at europeere ikke føler at institusjonene bryr seg om dem. Vi snakker om muligheter for næringslivet, men ikke sosiale utfordringer, har hun sagt.

 NICOLAS TUCAT / AFP / NTBDemonstrasjoner mot stengingen av en Audi-fabrikk i Brussel i september 2024. Foto: NICOLAS TUCAT / AFP / NTB

Planen vil inneholde forslag som sikrer at europeere får muligheten til å tilegne seg kompetanse som trengs i fremtidens arbeidsmarked.

  • EUs globale konkurransekraft og innovasjon

Kommisjonen ønsker å øke europeiske bedrifters konkurransekraft.

Målet er å forenkle det europeiske byråkratiet, og minimere behandlingstiden.

 ARNAUD FINISTRE / AFP / NTBFranske og europeiske bønder har den siste tiden demonstrert mot EUs byråkrati og handelsavtale med Mercosur. Foto: ARNAUD FINISTRE / AFP / NTB

Et annet ledd i arbeidet går ut på å øke etterspørselen etter produkter med lave karbonutslipp, som EU-land produserer mye av. Dette kan gjøres ved å innføre kvoter.

For eksempel kan det settes en viss prosentandel med klimavennlige materialer som må brukes i offentlige byggeprosjekter.

  • Rettferdig global handling

EU ønsker å ha en tydelig politikk for å sikre internasjonalt samarbeid og verdikjeder, særlig i det globale sør.

Denne ambisjonen skal nås gjennom diplomati og handelsavtaler.

 JUNIOR KANNAH / AFP / NTBEn mann bærer kobolt i en gruve i Congo, der mesteparten av verden – og Europa henter det strategisk viktige metallet kobolt ifra. Foto: JUNIOR KANNAH / AFP / NTB

Et tiltak som går i denne retningen, er handelsavtalen EU nylig inngikk med den søramerikanske handelsblokken Mercosur, som har blitt møtt med sterk kritikk fra flere hold.

Avtalen innebærer blant annet at EU skal senke tollsatsene på argentinsk og brasiliansk kjøtt, noe europeiske kvegbønder mener vil ramme dem.

Les også: Strøm-striden: Disse EU-reglene kan skape regjeringskrise

Read Entire Article