Ny dyrevelferdsmelding vedtatt: – En tapt sjanse

1 week ago 3

– Jeg tror grisene mine har det rimelig greit, sier grisebonde Einar Myki.

Han satser stort på gris. På gården sin i Løten i Innlandet har han 80 purker og til sammen flere hundre griser.

– Jeg prøver jo å sørge for at grisene mine har det best mulig, sier han.

I fjøset hans har grisene god plass, og han sørger for at de har det behagelig og noe å drive med.

– Det synes jeg er bra. Vi bruker strø så det blir behagelig og tørt for dem å ligge, og de får grovfôr så de har noe å sysselsette seg med.

For noen år siden investerte han rundt 10 millioner kroner i fjøset sitt. Omtrent 7,5 millioner gikk til å bygge nye fødebinger, uten fiksering.

Endringene han gjorde da, gjør til at han allerede har oppfylt kravene i den nye dyrevelferdsmeldinga som Stortinget nå har vedtatt.

Les også om grisefjøset som skiller seg fra de fleste andre:

Første gang på 20 år

I desember la den daværende regjeringen frem sitt forslag til den nye dyrevelferdsmeldinga.

Det er 20 år siden sist det ble lagt frem en dyrevelferdsmelding i Norge.

– Det handler om å gradvis bli litt bedre hele vegen, og sørge for at Norge fortsatt er et av landene som ligger godt an når det gjelder dyrevelferd.

Det sier landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap).

Meldinga omfatter produksjonsdyr i sjø og på land, kjæledyr, forsøksdyr og viltlevende dyr.

Målet med meldinga er å bedre velferden for dyra.

(Artikkelen fortsetter under faktaboksen)

Dette er de mest sentrale tiltakene i dyrevelferdsmeldinga:

Generelle tiltak:
- Jobbe for god bruk av data som allerede finnes hos tilsynsmyndighetene og i næringene om det enkelte dyreholdet for å få bedre oversikt over status
- Utrede hvordan løsninger som i større grad ivaretar dyrs atferdsbehov kan fases inn i fremtidige driftssystemer.
- Utrede organiseringen av arbeidet med reduksjon, forbedring og erstatning av forsøksdyr.
- Utrede økning av strafferammen ved grove brudd på dyrevelferdsloven.
- Innhente mer systematisk kunnskap om årsaken til alvorlig vanskjøtsel av dyr og hvordan dette kan forebygges.
Tiltak for storfe:
- Opprettholde kravet om løsdrift for alt storfe fra 1. januar 2034.
I fjøs med løsdrift kan dya få bevege seg fritt i et større område, i motsetning til å være bundet eller holdt i bås. I løsdriftsfjøs får dyra større plass og mulighet til å utføre mer naturlige atferder som å gå, legge seg hvor de vil og samhandle med andre dyr.
- Innføre krav om sosial oppstalling av kalver fra to ukers alder.
Tiltak for småfe:
- Arbeide for reduserte tap av småfe på utmarksbeite og bidra til bedre oversikt over tapsårsaker som grunnlag for målrettede tiltak.
- Føre en restriktiv rovviltpolitikk i tråd med Stortingets føringer, som bidrar til reduserte tap av sau og lam på utmarksbeite.
Tiltak for svin:
- Innføre totalt forbud mot fiksering av purker i fødebingen senest innen utgangen av 2027.
Fiksering av purker betyr at purkene blir låst fast i en boks eller system som hindrer dem i å snu seg eller bevege seg fritt, ofte for å beskytte grisungene mot å bli klemt i fødebingen.
- Endre totalareal i fødebinger for svin slik at de fastsettes til minst 7,5 kvadratmeter for nybygg.
- Gjennomgå og endre forskrift om hold av svin for å øke dyrevelferden med formål om å innføre økt krav til areal og mykt underlag, og bedre miljøberikelse og stille strengere krav til dyrevelferd ved oppgraderinger av fjøs eller ved nybygg.
- Videreutvikle og klargjøre regelverket slik at det blir enklere å forstå og etterleve.
Tiltak for slaktekylling:
- Følge med på bransjens planlagte omlegging til mindre hurtigvoksende slaktekyllingshybrider, og vurdere strengere regulering dersom ikke omleggingen gjennomføres som planlagt.
- Innføre krav om at alle nye slaktekyllinghus skal bygges med mulighet for naturlig lys.
- Innføre krav om at slaktekylling skal få tilgang til miljøberikelser i form av stimulerende innredning og spiselige/manipulerbare elementer.
Tiltak for verpehøns:
- Innføre forbud mot nyetablering av anlegg med miljøbur. Eksisterende miljøbur skal fases ut.
Miljøbur er en type bur som gir hønene mer plass og noen berikelser som for eksempel vaglepinner og sandbad, sammenlignet med tradisjonelle bur. Likevel begrenser miljøbur fortsatt hønenes bevegelse sammenlignet med løsdriftssystemer.
- Innføre krav om at alle dyr i verdikjeden for konsumegg, skal få tilgang til berikelser i form av stimulerende innredning og spiselige/manipulerbare elementer.
- Støtte næringens satsing mot systematisk avvikling av nyklekkede hanekyllinger av verperase, og arbeide for internasjonalt forbud.
Hanekyllinger fra raser som er avlet for eggproduksjon, altså verperaser, brukes ikke i kjøttproduksjon fordi de vokser for sakte og har lite kjøtt. Derfor blir de fleste avlivet rett etter klekking. Det vil politikerne ha slutt på, og samtidig jobbe for et internasjonalt forbud.
Tiltak for annet fjørefe og fjørfe generelt:
- Innføre krav om naturlig lys i eksisterende fjørfefjøs og alle nye fjørfefjøs. I eksisterende fjørfefjøs kan led-lys md dagslysspekter erstatte naturlig lys.
- Innføre krav om at alle dyr i verdikjeden for kalkun skal få tilgang til miljøberikelser i form av stimulerende innredning og spiselige/manipulerbare elementer.
Tiltak for tamrein:
- Kartlegge årsaker til tap av dyr på beite og bidra til bedre oversikt over tapsårsaker som grunnlag for målrettede tiltak.
- Kartlegge helsetilstanden for tamrein med spesiell oppmerksomhet på konsekvenser av utbygginger med videre.
- Føre en restriktiv rovviltpolitikk i tråd med Stortingets føringer, som bidrar til reduserte tap av tamrein.
Tiltak for hund:
- Innføre obligatorisk ID-merking og registrering av hund.
- Innføre forskriftsregulering av hundeavl.
Tiltak for katt:
- Innføre forskrift om registreringsplikt for store kattehold.
Tiltak for hest:
- Innføre forbud mot oppstalling av hest på spiltau i nye staller og ved ominnredning av eksisterende staller.
Tiltak for herptiler:
Herptiler er en samlebetegnelse for både krypdyr og amfibier, for eksempel slanger, øgler, skilpadder og frosker.
- Gjeninnføre forbud mot herptiler med overgangstid for de som eier dyr som er lovlig å holde etter dagens regelverk.
Tiltak for viltlevende landdyr:
- Etablere et tverrsektorielt samarbeidsforum for forebygging og reduksjon av dyrepåkjørsler.
Tiltak for akvatiske produksjonsdyr:
Akvatiske produksjonsdyr er dyr som blir oppdrettet i vann, enten i havet, innsjøer eller elver. Det inkluderer både fisk og skalldyr som er produsert for mat eller andre formål.
- Det skal være en målsetning å få dødeligheten ned mot fem prosent for alle fiskearter i akvakultur. Målsetningen skal nås gjennom systematisk arbeid og målrettede tiltak.
- Vurdere å øke det maksimale overtredelsesgebyret for overtredelser av dyrevelferdsloven for virksomheter innenfor havbruk.
- At data fra utprøving av ny teknologi og metoder som er av velferdsmessig betydning for akvakulturorganismer, kan deles.
- Ikke tillate bruk av triploid fisk i matfiskproduksjon.
- Innføre krav til fiskevelferd ved godkjenning av servicefartøyer eller andre mobile anlegg der akvakulturdyr behandles og håndteres.
- Tydeliggjøre krav til velferdskompetanse for slakterier og tilvirkningsanlegg.
- Stille tydelige krav til risikostyring og internkontroll i havbruksnæringen.
- Innføre krav om tiltak som effektivt forebygger påslag av lakselus både på lokalitetsnivå og områdenivå.
- Sikre varig og planmessig bedring av velferden til rensefisk i oppdrett.
Tiltak viltlevende akvatiske dyr:
Viltlevende akvatiske dyr er dyr som lever i vann og ikke er oppdretta av mennesker.
- Det er et mål å fremme bedre kunnskap om dyrevelferd i fiskeriene og blant fritidsfiskere, særlig knyttet opp mot god produktkvalitet, skånsomme fiskemetoder og for å unngå spøkelsesfiske.
- Jobbe for å minske den samlede belastningen på fisk i forbindelse med fangst.
- Fremme tiltak for å bidra til at dyrevelferden ivaretas ved fang-og-slipp.

Regjeringen foreslo totalt rundt 70 konkrete tiltak som skal gjennomføres, utredes eller vurderes.

– Meldinga er et veldig godt grunnlag for meg som statsråd å jobbe videre med, sier Sandtrøen.

Flere andre politikere kritiserer dyrevelferdsmeldinga for å være for lite konkret, uten tydelige tiltak.

– For meg er det viktig framover å jobbe sammen med dyktige veterinærer og andre i fagmyndighetene sånn at vi får løsninger og tiltak som kan stå seg i praksis, sier Sandtrøen.

– Dyrevelferdsmeldinga kommer til å lede til konkret arbeid fremover, understreker ministeren.

Håpte på løft

Stortingspolitiker Une Bastholm fra Miljøpartiet de grønne (MDG) hadde sett frem til en ny dyrevelferdsmelding.

– Jeg hadde håpa dette skulle bli et skikkelig løft for dyrevelferden, sier hun.

– Vi har venta veldig lenge på en ny dyrevelferdsmelding, men denne gir ikke et ordentlig løft for dyrene i Norge. Særlig om man ser på de industrialiserte dyreholdene som svin, slaktekylling og kalkun.

Une Bastholm på gården til Petter Simonsen

Det er likevel flere tiltak i dyrevelferdsmeldinga hun er glad for at nå er vedtatt, blant annet forbudet mot fiksering av purker.

– Det er den gode nyheten for grisen. Men generelt er dette en tapt sjanse for et skikkelig velferdsløft for alle grisene i norske grisefjøs, mener hun.

Les hva flere politikere mener om dyrevelferdsmeldinga:

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V):
– Det er over 20 år siden sist vi fikk en dyrevelferdsmelding. Siden den gang har vi fått mer kunnskap om hva dyr trenger for å leve gode liv.
Hun forventa at det skulle bli fulgt opp i meldinga.
– Sånn har det dessverre ikke blitt. Jeg savner faktiske tiltak. Dyrevelferdsmeldinga har blitt en problembeskrivelse nærmest blotta for faktiske endringer for å bedre livene til dyra, mener hun.
Bengt Rune Strifeldt (Frp):
– Det er mye ord og lite handling. Vi mener det viktigste man kan gjøre for å sikre dyrevelferden er å styrke Mattilsynets posisjon.
– Det er gjennom flere tilsyn vi kan avdekke utfordringene vi har knyttet til dyrevelferd.
Han mener dyrevelferden i Noreg generelt er god, og at meldinga er viktig for å fortsette å utvikle arbeidet.
Lene Westgaard-Halle (H):
– Dyrevelferden i Norge er veldig bra, men vi har noen områder der vi ikke er så flinke. Nå legger vi opp til å stramme til litt på disse områdene.
Hun tror at man med dyrevelferdsmeldinga er på god veg til å bedre velferden for dyr i Norge.
– Jeg skulle nok helst sett at meldinga gikk litt lengre, men nå landa vi på noe som er litt betre enn det utgangspunktet vi hadde, sier hun.
Une Bastholm (MDG):
– Jeg er veldig skuffa over at man ikke bruker anledningen til å gi dyrevelferden i Norge et skikkelig løft, sier Bastholm.
– Det er veldig vanlig å si at Norge er ledende på dyrevelferd, men nå når vi faktisk har en mulighet til å gjøre en sannhet ut av det, så gjør vi det ikke. Det synes jeg er skuffende.
Erling Sande (Sp):
– Meldinga vil styrke dyrevelferden gjennom en rekke konkrete tiltak som forbedrer forholda for dyra.
For at tiltakene skal virke, må meldinga bli fulgt opp med økte midler, understreker han.
– God dyrevelferd er avhengig av flere faktorer, inkludert regelverk, tilsyn, forskning, samtidig som vi ivaretar økonomisk bærekraft, sier Sande.
Kari Elisabeth Kaski (SV):
– Dyrevelferdsmeldinga er blotta for nye tiltak. Den var god på å beskrive situasjonen, men hadde ingen nye tiltak.
Hun mener dyrevelferden i Norge generelt er god, men at forholdene til kylling og svin er for dårlig.
God dyrevelferd henger sammen med velferd for bonden, mener hun.
– Bønder flest har lyst til å ha god dyrevelferd, men de må jo ha økonomiske rammer til det.

Noah: For lite konkret

– Denne meldinga er egentlig ikke en dyrevelferdsmelding. Det er en slags problembeskrivelse som holder tilbake og er mer en næringsmelding.

Det sier Siri Martinsen. Hun er leder i dyrevernsorganisasjonen Noah. Hun synes dyrevelferdsmeldinga er for lite konkret.

– Man han ingen klare ambisjoner for å bedre dyrevelferden, sier hun.

Leiar i dyrevernorganisasjonen Noah, Siri Martinsen.

Men, det er noen unntak blant de mange punktene i meldinga, mener hun.

Hun trekker blant annet frem tiltaket om å fase ut burhøner, forbud mot reptilhold og forbud mot fiksering av purker.

– Jeg håper den neste dyrevelferdsmeldinga kommer tidligere enn om 20 år. Vi trenger en melding ganske kjapt for å få flere konkrete tiltak.

– Skjerpa oss

For grisebonden i Løten og de flere hundre grisene hans, er endringer nærmest blitt en del av hverdagen.

– Vi som driver med gris er vant til at regelverket endrer seg hele tiden. Vi lærer mer og får ny kunnskap som gjør at vi skal gjøre ting annerledes i morgen enn vi gjorde i går.

– Det er hele tiden fokus på hvordan vi driver. Vi følges opp, og blir sett i korta, sier grisebonden.

De siste årene har grisenæringa være mye omtalt i media etter avsløringer om blant annet dyremishandling i norske grisefjøs.

I 2022 gjennomførte Mattilsynet en tilsynskampanje som avdekket at over halvparten av de inspiserte svinegårdene hadde regelbrudd.

– Mediedekningen har jo påvirka miljøet. Så har vi kanskje ikke kjent oss helt igjen i det. Men avsløringene har jo tydelig vist at noen har behov for å ta i et tak for å bli bedre.

– Det har nok gjort til at vi alle har skjerpa oss.

Han er tydelig på at om nye krav og regler innebærer store endringer i drifta, må det følge med penger.

– Vi trenger stadig mer kvadratmeter for å produsere det samme, og det koster.

Publisert 11.04.2025, kl. 14.17

Read Entire Article