Ny bok: Støre forberedt på å måtte gå

– Støre var forberedt på å måtte forlate posten som partileder, noe han bekreftet i flere telefonsamtaler med meg i denne perioden.

Det skriver politisk kommentator i Vårt Land Emil André Erstad i boka «Fyrsten», som gis ut i dag.

Erstad sier Støre var godt kjent med at krefter i partiet ville erstatte ham som leder og statsminister.

– Jeg opplevde at Jonas Gahr Støre hadde et realistisk forhold til det som foregikk rundt ham, sier Erstad til NRK. Han fortsetter:

– Dette betyr ikke at noe slikt var i ferd med å skje. Jeg fikk aldri inntrykk av at det var en aktuell problemstilling han planla, men at han var forberedt på det som ett av flere utfall.

NRK har forelagt Statsministerens kontor Erstads konklusjoner. Statssekretær Kristoffer Thoner (Ap) har følgende kommentar:

– Dette var aldri en aktuell problemstilling. Jonas Gahr Støre understreket derimot i en rekke intervjuer at han opplevde å ha tillit og god støtte i partiet.

– Forsto at presset var stort

Det var i desember i fjor at flere medier, også NRK, kunne fortelle hvordan sentrale partifolk i ulike Ap-miljøer diskuterte Støres framtid som partileder og statsminister.

Flere sa rett ut i fortrolige kildesamtaler med NRK at Ap-lederen kom til å bli erstattet i god tid før valget. Bakgrunnen for misnøyen var i hovedsak frustrasjonen over tid med elendige meningsmålinger, ned mot 14 prosent.

At Støre gjennom vintermånedene selv innså at hans tid som partileder og statsminister brått kunne komme til en ende, er opplysninger Erstad hevder å ha fått direkte fra statsministeren selv.

Ifølge forfatteren har dette skjedd i samtaler som kunne gjengis og ikke i anonymiserte bakgrunnssamtaler med Støre.

– Hvor stor var misnøyen mot Støre internt i Arbeiderpartiet i vinter?

– Den gikk langt utenfor de vanlige Støre-kritikerne. Kilder som hele veien hadde vært Støre-positive, innrømte at de var forberedt på at han måtte gå av. De argumenterte også for hvorfor de nå mente det var riktig i situasjonen som var oppstått. Kritikken var overveldende.

– Hvem var disse menneskene som ville bli kvitt ham?

– Det var folk tett på partileder Støre, i det sentrale stortingsmiljøet, langt ut over dem som siden valget i 2017 hadde kritisert ham.

– Han som ofte ble anklaget for å være en del av eliten, kalte seg plutselig grasrotas mann?

– Hans poeng var at kritikken var sterkere i det sentrale miljøet enn lokalt i organisasjonen. Problemet med et partidemokrati er at det ofte er det sentrale miljøet som har definisjonsmakten. For Støres del forteller dette at han forsto at presset var veldig stort.

– Var det noen i partiet som ba ham om å gå?

– Det har jeg et helt tydelig inntrykk av, basert på de kildesamtalene jeg har hatt.

Mer alvorlig

Emil André Erstad skriver i boka at misnøyen med Støre i Ap ikke er av ny dato. Han hevder at presset også var stort i forkant av valget i 2021, men at det likevel ikke kan måle seg med det som foregikk vinteren i år.

– Denne gangen var kritikken mye mer reell og tyngre. Og det var større sannsynlighet for at han ville måtte ende med å trekke seg, sier Erstad.

I boka gir han ingen inngående beskrivelse av hvem disse personene er, som sto bak ønsket om å skifte ut Støre. Årsaken til denne anonymiseringen er kildevernet, som også forklarer hvorfor NRK og andre medier langt på vei har valgt samme linje.

Kritisk Gharahkhani

Likevel navngir Erstad i boka stortingspresident Masud Gharahkhani som en av Støres tydeligste kritikere i interne møter. Der skal han blant annet ha krevd at Støre måtte jobbe for å bli kvitt Senterpartiet i regjering.

«En del av dem jeg har snakket med, oppfattet stortingspresidenten som illojal og en som ikke forsto kraften i det han sa, og dermed utviste liten rolleforståelse. Andre mente at Gharahkhani med sin sterke kritikk av Støre var «den eneste voksne i rommet», som torde å si ting slik de faktisk var», står det i boka.

– Hvorfor trekker du fram stortingspresidenten spesielt?

– Gharahkhani er jo en av de mektigste politikerne i Norge. I rang er han den mektige etter Kongen. Samtidig har han gått litt under radaren i disse diskusjonene. Internt blir han pekt på av som en av de argeste kritikerne av Støre i denne prosessen.

– Som en av dem som ønsket at han skulle gå av?

– Iallfall en av dem som la et veldig sterkt press på statsministeren.

– Hvordan er forholdet mellom Støre og Gharahkhani nå?

– Jeg opplever at Jonas Gahr Støre på en måte lever med at konflikter har eksistert. Og at «nå må vi to være avhengige av hverandre». I et slags uenighetsfellesskap, som han er i stand til å leve med.

Selv skriver Gharahkhani til NRK at han ikke kommenterer bøker han ikke har lest. Han fortsetter:

– Jonas og jeg har kjent hverandre i mange år. Vi har et tillitsfullt forhold og et veldig godt samarbeid. Jonas er en dyktig statsminister og gjør er veldig god jobb for landet vårt i en krevende tid. Jeg kan rapportere at statsministeren og stortingspresidenten snakker godt sammen.

Fyrsten

I boka beskriver Erstad hvordan hans eget forhold til Støre har utviklet seg siden 2018. Den gang var han en av de viktigste rådgiverne til KrF-leder Knut Arild Hareide. Sammen kjempet de for å få KrF til å skifte side i politikken og gjøre Støre til statsminister.

I boka skriver han rett ut at han så opp til Ap-lederen, men at beundring snart skulle bli til undring. For Erstad tok nemlig steget ut av politikken og over i rollen som kritisk observatør i stillingen som politisk kommentator i Vårt Land.

Med seg til den nye jobben hadde han erfaringene fra retningsstriden og alliansen med Støre. At boka fikk tittelen «Fyrsten» har nemlig ikke utelukkende med Macchiavellis berømte lærebok om ledelse og statsmannskunst å gjøre.

Erstad forteller:

– I KrF i 2018 var vårt hemmelige kodenavn på Støre, «Fyrsten». I motsetning til mange på høyresida som kalte han Tåkefyrsten, så mente vi at han var en ganske komplett politiker.

Avviser Sp-plan

Spørsmålet er om det hviler noe machiavellisk over Støre likevel? Han satte tross alt hardt mot hardt i diskusjonene med Senterpartiet om innføringen av tre EU-direktiver?

– Det er vanskelig å tenke at Jonas Gahr Støre spilte strategisk sin egen partilederposisjon i dette spørsmålet, svarer Erstad.

Han fortsetter:

– Det ville vært et karakterbrudd. Støre ble reddet av sin ekstremt saksorienterte natur: I spørsmålet om EØS så kommer han ikke til å gi etter i en situasjon der verden brenner. Han var jo villig til å sette inn sin posisjon på at regjeringen ikke skulle gå imot disse EU-direktivene.

– Tror du de som ønsket å skifte ham, lurer på hva de tenkte, når de ser hvor bra det går for Arbeiderpartiet på målingene nå?

– Flere har vært veldig åpne om dette: Uten regjeringskrisen med Senterpartiet og valget av Donald Trump som president, så ville Jonas Gahr Støre ikke lenger vært partileder. Det har ikke de endret analyse om.