NVE jekker ned strømpris-anslag

NVE venter økt motvind for det grønne skiftet, og jekker ned utsiktene for norske strømpriser. – Omstillingen er krevende, sier NVE-sjef Kjetil Lund.

Illustrasjonsbilde. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Onsdag legger Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) frem Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2025.

Direktoratet forventer lavere norske strømpriser enn i tilsvarende analyse fra 2023. Da anslo de strømpris på rundt 80 øre kilowattimen i snitt i 2030.

Siden da har mange grønne satsinger blitt utsatt eller droppet. NVE har redusert sine forventninger til veksten i kraftforbruket.

Nå venter NVE gjennomsnittlig norsk strømpris på 67 øre kilowattimen67 øre kilowattimenUtfallsrommet er svært stort. Blir 2030 et vått år, kan strømprisen havne ned i 34 øre kilowattimen. Blir det et tørt år i 2030 kan prisen havne på 102 øre, viser NVEs modeller. i 2030, fallende til 54 øre i 2035. Dette er prisen før nettleie, avgifter og strømstøtte.

Det er fortsatt høyere enn fjorårets norske snittpris. Den var på om lag 43 øre kilowattimenom lag 43 øre kilowattimenDette er snittprisen, landet sett under ett. I det dyreste prisområdet, NO2 lengst sør i Norge, var snittprisen i fjor på 58 øre kilowattimen, mens den var på 27 øre i det billigste prisområdet lengst nord. Dette er prisen før nettleie, avgifter, påslag til strømsalgselskapene og uten at strømstøtte er regnet med., ifølge tall fra kraftbørsen Nord Pool.

– Vi har nedjustert prisene på grunn av en sterkere kraftbalanse enn tidligere ventet, og fordi både CO₂-kvoteprisene og gassprisene er nedjustert siden analysen fra 2023, sier NVE-sjef Kjetil Lund til E24.

– Men dette kan endre seg. Ingen skal tøffe seg for mye når de snakker om fremtidige priser. Både CO₂-kvoteprisen og gassprisen kan variere veldig mye.

Vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund. Foto: Frode Hansen / VG / NTB

Det grønne skiftet utfordres

NVE har nedjustert sine forventninger til utbyggingen av fornybar kraft i Europa.

– Vi tror at det skal investeres mye i vind- og solkraft i Europa fremover, men at den neste fasen blir mer krevende på grunn av store kostnadsøkninger og økt politisk usikkerhet om oppslutningen om klimapolitikken, sier Lund.

Han avviser imidlertid at det grønne skiftet er avlyst.

– Nei. Det er ikke det denne rapporten forteller. Det grønne skiftet fortsetter, sier han.

NVE anslår betydelig mer sol- og vindkraft og batterilagring i Europa. Fornybar kraft går fra 45 prosent av kraftmiksen i 2023 til 73 prosent innen 2050, anslår de.

– Men vi har nedjustert anslagene for hydrogen og havvind, fordi vi ser at kostnadene har økt veldig mye, sier Lund.

– Det er mer motvind for det grønne skiftet mange steder, både politisk og kostnadsmessig. Det har vært snakket mye om arealkonflikter rundt vindkraft og utbygginger av kraftlinjer i Norge, men det er ikke noe særnorsk fenomen. Vi ser det samme i andre europeiske land.

Slik ser NVE for seg nordiske strømpriser frem mot 2050, i øre per kilowattime (før nettleie og avgifter). I dag ligger de billigste norske prisområdene nord i landet, mens de dyreste prisområdene ligger i sør. Dette ligger an til å jevne seg noe mer ut over tid, ifølge NVEs forventninger. Foto: Norges vassdrags- og energidirektorat

– Lavere strømpriser enn i Europa

– Dere venter at Norge får et kraftoverskudd i overskuelig fremtid, hvorfor det?

– Vi deler den vurderingen mange har av at kraftbalansen blir mer presset mot 2030, men vi forventer ikke noe kraftunderskudd i Norge i et normalår, sier NVE-sjefen.

– Vi har nedjustert anslagene våre for forbruksøkningen enda mer enn tidligere. Dette handler om at ny industri som batteri- og hydrogenfabrikker uteblir. Vi tror også at det kommer inn en del vindkraft på land og til havs på 2030-tallet som gjør at kraftbalansen styrkes.

Dermed forventer NVE en positiv kraftbalanse i Norge i tiårene fremover.

– Det betyr også at det ligger an til å bli lavere strømpriser her enn i Europa, sier Lund.

Dette bildet er fra Svåheia vindkraftverk i Eigersund. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

– Kan fort endre seg

NVE forventer likevel strammere kraftbalanse. Kraftoverskuddet i Norge anslås til syv terawattimer (TWh) i 2030, ned fra 22 TWh i 2023.

For to år siden så NVE derimot for seg et kraftoverskudd på bare én TWh i 2030.

– Betyr det at vi kan lene oss tilbake og slappe av, og vite at vi kan nyte relativt lave kraftpriser?

– Nei, vi bør ikke lene oss tilbake og slappe av. Vi har lagt inn at det skal bygges ut mer kraft i Norge, både vindkraft, solkraft, havvind og vannkraft, og det skal bygges mer nett. Så det er ingen grunn til å slappe av, sier NVE-sjefen.

– Anslag er også usikre. Dette er et øyeblikksbilde slik vi vurderer der nå. Men forutsetningene kan fort endre seg.

Lavere vekst i forbruket

NVE venter at Norges kraftforbruk vil øke fra 134 TWh i 2023 til 190 TWh i 2050.

«Dette er en nedjustering fra våre tidligere anslag. Det skyldes hovedsakelig stor usikkerhet om utviklingen i ny norsk industri», skriver NVE.

– Er det fordi politikerne ikke klarer å nå målene om å få fart på klimatiltak og ny industri?

– Det er nok sammensatt. En del av de industriprosjektene som har vært flagget har sikkert ikke vært godt nok økonomisk fundert. En del prosjekter har ikke kommet lenger enn til power point-presentasjonene, sier Lund.

– Men i den grad at kommersielt sunne prosjekter avlyses, så er det jo synd. Det vi ser nå, er sikkert en blanding.

Flere partier på Stortinget er bekymret for nye kraftsluk og advarer om at det ikke er nok kraft til alle.

Venter mer vindkraft

Direktoratet venter at kraftproduksjonen i Norge vil øke fra 156 TWh i 2023 til hele 205 TWh i 2050, drevet av havvind og vindkraft på land.

– Kommer befolkningen til å tillate det?

– Vi vet ikke hvordan fremtiden vil utspille seg. Det er stor uvisshet om alt i denne rapporten. Vi lever i tider der både politikk og kostnader endrer seg hele veien, sier Lund.

– Men vi har en del større vindkraftsaker til behandling, og det virker som at det er politisk vilje til å bygge mer kraft i Norge, inkludert vindkraft både på land og til havs.

Gasskraft fortsatt viktig i 2050

NVE tror at strømprisene vil variere mye i et mer fornybart Europa.

– Prisen kan bli veldig høy når det ikke blåser og er sol. Da vil det være gasskraften som setter nivået for strømprisen, og det slår også inn på norske strømpriser, sier Lund.

– Den grønne omstillingen er krevende. Det trengs teknologier som balanserer kraftsystemet, slik at energiprisene blir akseptable for folk og næringsliv. Vi tror at gasskraftprisen kommer til å være like viktig for det europeiske kraftsystemet i 2050 som i dag, sier han.

– Legger NVEs analyse til grunn at vi ikke når klimamålene?

– Det er ikke en forutsetning. I denne analysen legger vi til grunn gjeldende politikk og teknologitrender, og bruker det til å prøve å si noe om hva vi tror om utviklingen fremover. Hvis politikk eller teknologi endres, vil resultatene i våre analyser også endres, sier Lund.

I tiårene fremover ser NVE for seg at det er kraftoverskudd i prisområdene lengst nord i Norden, mens sørlige prisområder i Norge og Sverige ligger an ti å ha kraftunderskudd. Foto: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)