NVE advarer: Venter stor snøskredfare over store deler av Sør-Norge

2 weeks ago 9

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har sendt ut rødt farevarsel for stor snøskredfare i Jotunheimen, Indre Sogn, Indre Fjordane, Voss og Hardanger.

Farevarselet gjelder fra torsdag 26. februar. Det gjelder for Indre Fjordane og Voss, samt Svartisen, Helgeland og Svalbard, allerede fra onsdag.

– Våte og tørre flakskred kan løsne av seg selv på grunn av nedbør og vedvarende mildvær, skriver NVE i sitt farevarsel.

Klar advarsel

Det er fare for at skred kan nå spesielt utsatte steder. Mildværsgrensen er ventet å ligge på 1400–1500 meter over havet.

– Unngå skredterreng, advarer NVE.

Farevarselet kommer samtidig som det er vinterferie for elever i Innlandet, Buskerud, Rogaland og Vestland.

Det er samtidig sendt ut oransje farevarsel for betydelig snøskredfare på Svartisen, i Helgeland og på Svalbard.

Mildvær på vei inn

De kommende dagene ventes den kalde og stabile vinteren å ta slutt en rekke steder i landet, til fordel for høyere temperaturer.

– Det er mye mildvær og regn på vei inn. Det skaper blant annet trøbbel på snøskredsiden. Det er ikke nok nedbør til at vi sender ut eget farevarsel for regn, sier statsmeteorolog Julie Solsvik Vågane til NRK.

Julie Solsvik Vågane, vakthavande meteorolog ved Vervarslinga på Vestlandet

Særlig enkelte steder på Vestlandet vil det bli bløtt i dagene fremover.

– Der det kommer mest nedbør kan det komme opp mot 60–80 mm på ett døgn, men det er i en sone fra midtre til ytre strøk av Vestlandet, hvor de er godt vant til å få store nedbørsmengder, sier hun.

Flere steder til fjells, som på Geilo, vil det være temperaturer på plussiden allerede fra onsdag.

– Snøgrensen stiger sakte, men sikkert oppover. Allerede i morgen (onsdag) vil det gå over til plussgrader flere steder til fjells, og enda høyere fra torsdag.

Det har blitt færre snøskred i Europa
Selv om klimaendringene har gjort jorda varmere, viser forskning at vi har fått færre snøskred de siste årene.
Hvordan henger det sammen?
Sveip for å lære mer.
AP
Mindre snø og færre skred
I Alpene har både snøsesongen og snødybden minket siden 1960-tallet – særlig lavt i terrenget.
Også i resten av Europa har det blitt mindre snø og tidligere snøsmelting, på grunn av økte temperaturer og mer regn.
Områdene som har fått mindre snø og høyere temperaturer, har også opplevd færre skred med puddersnø, ifølge FNs klimapanel.
AFP
Noen skredtyper øker
Men det er ikke slik at det alltid blir færre skred.
Antallet skred med våt snø, har økt de siste årene, ifølge klimapanelet.
Når snøen blir varm og våt, blir den også mindre stabil. Isbreer som trekker seg tilbake og permafrost som tiner, bidrar også til å øke skredfaren.
Befolkningsvekst og turisme er andre faktorer som bidrar til snøskred.
Hvordan blir det i fremtiden?
Forskerne tror det samme mønsteret vil forsterke seg i årene som kommer.
I områder som de franske Alpene regner noen med at vårt århundre vil oppleve 20 til 30 prosent færre snøskred enn i perioden 1960-1990.
Men fordi regn, samt is og snø som smelter, kan utløse skred, tror forskerne det fortsatt vil bli flere skred i områder med våt snø fremover, ifølge FNs klimapanel.
Om det i sum vil føre til færre eller flere snøskred fremover, er forskerne usikre på.