NRK erfarer: Dette er greia med at mediene erfarer så mye

Tirsdag ble det klart hvem som skal gå inn i Jonas Gahr Støre sin ny regjering.

Før Støre gikk ut på slottsplassen for offisielt å fortelle hvem som er med i den nye regjeringa, kunne NRK og flere andre medier erfare hvem som skulle inn.

Du har hørt det før: «NRK erfarer», «VG erfarer», « ... det sier kilder til NRK», «TV 2 erfarer». Og det er kanskje ikke så lett å forstå alltid når vi erfarer ting fra politikken, fotball, eller noe helt annet.

Vi har spurt noen folk på gata i Trondheim om hva de legger i begrepet «erfare».

– Erfare? Går det kanskje litt på magefølelsen til journalisten, sier en.

– Det er kanskje ikke et «statement» som at «nå skjer det», men jeg vet ikke. Det er litt diffust, sier en annen NRK traff på gata.

– Det er at det er lekkasjer fra partiene vil jeg tro, slik som jeg ser det, forteller en.

«Vi har fått vite»

Politisk journalist i NRK, Mats Rønning, peker på to ting som gjør at vi kan erfare noe:

• Vi har informasjon vi er helt sikre på, og
• Kildene ikke er åpne

– For det er et gammeldags uttrykk, dette erfare-begrepet, sier han og fortsetter:

– Men det betyr jo egentlig å få vite eller få beskjed om. Vi har fått vite, vi har fått beskjed om at det er sånn det forholder seg.

– Kunne bare påstått det

– Det er jo et eksempel på at man forsøker å si at man har en kilde på noe, uten å måtte oppgi hva kilden er, sier Yngve Benestad Hågvar.

Hågvar er førsteamanuensis ved institutt for journalistikk og mediefag ved OsloMet.

Han sier at om mediene «erfarer» at Stoltenberg blir finansminister, eller bare sier at han blir finansminister, egentlig ikke utgjør noen forskjell.

For all informasjon en journalist publiserer er noe de har erfart.

– Man kunne like gjerne bare påstått at «sånn er det».

Men det er ikke vanlig i journalistikken.

– Journalisten er vant til å koble alle påstandene sine på kilder, noe man bør gjøre. Hvis du vet at noe har skjedd, men ikke får noen til å si det, så tyr man til denne løsninga.

Strenge regler

Vi erfarer når noe ikke har kommet ut, men vi er sikre på at det stemmer. Hvilke regler som gjelder for hva man kan erfare, varierer fra redaksjon til redaksjon.

– I NRK er det sånn at man skal ha kildeopplysninger fra flere hold. Det holder ikke bare å ha én kilde, sier Rønning.

Men han sier ikke at det er svart hvitt.

Hvis han for eksempel hadde fått høre fra direkte fra Stoltenberg at Støre ville ha han som statsministeren, så kan det hende at redaktørene hadde tenkt at det var noe som kunne videreformidles.

Førsteamanuensis Benestad Hågvar sier at mediene kan «erfare» for å legge inn et lite forbehold i det som publiseres.

– Hvis opplysningen senere viser seg å ikke stemme, blir det da NRKs kilder som har tatt feil, ikke NRK, sier han og fortsetter:

– Det kan være gode grunner til å gardere seg på denne måten i enkelte saker, men det er viktig at journalister ikke bruker dette retoriske grepet til å spre rykter istedenfor å sjekke fakta selv.

Vil være først

Mange medier konkurrerer også om å være først ute med noe man erfarer.

Rønning sier at man som politisk journalist bør ha konkurranseinnsikt når det gjelder å komme først med en nyhet.

– Så når man er opptatt av politikk og vil vite hva som skjer, så skal man gå til NRK først. Det er i hvert fall min målsetting, sier Rønning.

En annen som er opptatt av å være raskt ute med det siste er Gard Steiro. Steiro er ansvarlig redaktør og administrerende direktør i VG.

– Det er jo ingen nyhet hvis man kommer sist i rekken. Men som vi sier internt hos oss, og det regner jeg med man gjør i NRK: Det er viktig å være først, men det aller viktigste er at det er korrekt, sier han og fortsetter:

– Alle kan jo være tidlig ute med noe som er feil.

– Kan bli for forsiktig

Blir det for mye erfaringer? Eller er mediene for forsiktige?

– Jeg tror man kan bli for forsiktig. Men det er klart at hvis mediene erfarer feil, så svekker det òg tilliten til journalistikken, sier Steiro.

– Det er avhengig av at man tar nødvendig forbehold og forklarer leserne hva man vet, og hva man er helt sikker på, og hva man er mer usikker på.