NRK dro til en lakse­fabrikk i Europa

En trailer med norsk oppdrettsslaks har akkurat kommet.

Vi er på en laksefabrikk i Europa.

I fjor ble over én million tonn oppdrettslaks sendt fra Norge og ut i verden.

For å sikre kvaliteten og omdømmet til laksen, er det ulovlig å eksportere fisk med sår og skader.

Både politiet og Tolletaten slo tidligere i år alarm i sine trusselvurderinger: Ulovlig eksport av fisk kan gi betydelig fortjeneste, men omfanget er vanskelig å anslå.

NRK er her for å undersøke om fisk som aldri skulle passert grensen likevel kommer hit.

Når de ansatte åpner kassene ser innpakningen fin ut. Men så tar de fisken ut for inspeksjon.

– Jeg ser sårene med en gang.

– Dette er åpenbart et sted hvor bakterier liker seg.

– Vi kan ikke sende dette til kunder. Vi kan ikke sende dette til noen, sier en av de ansatte på fabrikken.

Ulovlig laks fra flere fabrikker

Mens NRK er til stede, kommer flere trailere med last fra fem ulike fabrikker i Norge. Fisken stammer fra både store og små selskap.

Avtalen med fabrikken er at NRK ikke kan fortelle hvem som sender dårlig og ulovlig merket laks. De frykter at ingen vil selge fisk til dem, dersom de står fram.

I løpet av to dager åpnes det tilfeldig utvalgte kasser mens NRK er til stede. I nesten alle finner vi laks og filet med sår og skader merket med høy eller standard kvalitet.

– Vi vet ikke hva «standard» betyr lengre, sier en av de som jobber på fabrikken.

Slik var det ikke for ti år siden, ifølge de ansatte.

– Før hadde kanskje én av tusen fisk sår. Nå finner vi sår i nesten hver leveranse, selv om det skal være «superior» kvalitet.

I hendene holder fabrikkarbeideren en norsk laksefilet. På skinnet er det sår.

Laks med sår, skader og misdannelser kalles i bransjen for produksjonsfisk.

Slik fisk er ulovlig å eksportere før den er feilrettet – det vil si at sår, skader og andre feil må fjernes på et godkjent norsk anlegg. Når det er gjort, kan fisken bli mat som røkelaks og lakseburgere.

På fabrikken vi besøker blir alle sår og skader fotografert.

– Vi kommer til å sende pengekrav, men det vil ikke hjelpe. Vi vil fortsette å få det samme.

Enkelt­tilfeller

Fordi NRK ikke kan kontakte selskapene som har sendt fisken det gjelder uten å avsløre fabrikken, får vi ikke stilt de ansvarlige spørsmål om hvordan dette kunne skje.

Krister Hoaas i Sjømat Norge skriver til NRK at det er de seriøse aktørene som rammes hardest av dem som ikke følger lover og regler.

Sjømat Norge er Norges største bransjeorganisasjon for sjømatnæringen.

– Vi synes det er bra hvis ulovligheter avdekkes og følges opp av myndighetene, og ønsker at useriøse enkeltaktører blir avdekket og ikke får operere på bekostning av det store flertallet i næringen.

Kommunikasjonsdirektør Martin Skaug i Norges sjømatråd sier dette:

– Dette sier først og fremst noe om enkeltaktørers manglende evne til å følge regelverket.

Vi har også spurt organisasjonen Sjømatbedriftene. Administrerende direktør, Robert Eriksson synes det er bra at lovbrudd blir avdekket:

– Ett tilfelle med å sende for dårlig fisk ulovlig ut i markedet, der man ikke har forholdt seg til kvalitetsforskriften, er ett tilfelle for mye.

«We are not happy»

I fjor gikk andelen laks som døde før slakting litt ned for første gang på flere år.

Da døde 60 millioner laks i sjømerdene, ifølge Havforskningsinstituttet.

I tillegg var kvaliteten på slakteklar oppdrettslaks den dårligste på sju år. Sår og skader var den vanligste årsaken.

Tidligere har de to kvalitetskategoriene «superior» og «ordinær» dominert på norske lakseslakterier.

Men de siste årene har den tredje kategorien «produksjonsfisk», altså laks med sår og skader, økt. Det skyldes blant annet manetangrep, hardhendt avlusning, sykdom og dårlig fiskevelferd. I 2024 var nesten hver sjette laks i denne kategorien.

Fabrikkarbeiderne vi møter er ikke alene om å mene at norsk oppdrettslaks har tapt seg i kvalitet og rykte de senere årene. NRK har snakket med flere importører og tradere som forteller den samme historien.

En av dem er Andrey Tsvetkov. Den latviske fiskehandleren leder i dag Globex sitt sjømatkontor i Latvia, og sier han har kjøpt og solgt frossen laks fra Norge i over 20 år.

– Og dette skjedde ikke for 20 år siden. Nå skjer det oftere og oftere.

Heller ikke han ønsker å henge ut enkeltselskaper overfor NRK. Men han stiller gjerne for å bekrefte fortellingen fra fabrikken NRK besøkte.

– Hovedproblemet i dag er ikke fisk med lav kvalitet i seg selv, men at den feilmerkes og selges som ordinær eller til og med superior, sier han.

Også han har mottatt fisk med sår og skader i pakker merket med høyere kvalitet. Det skjer oftere med laks fra Norge enn fra andre land, hevder han.

Han mener det norske regelverket ødelegger mer enn det hjelper.

– I andre land er det ikke restriksjoner på eksport av fisk av noen kvalitet. Som et resultat ender forbudet mot eksport av produksjonsfisk opp med å skade omdømmet til norske produsenter, snarere enn å beskytte det.

Tsvetkov forteller at han nå helst kjøper laks fra andre.

– Den beste laksen nå kommer fra Færøyene, sier han.

– Viktig at det slås ned på

Administrerende direktør Robert Eriksson i Sjømatbedriftene reagerer sterkt på bildene fra fabrikken.

– Dette er fisk som ikke skulle gått ut på markedet. Det skulle ikke gått til menneskelig konsum før de blir feilrettet i Norge, sier han.

Han sier at bransjen må sette fiskehelse og fiskevelferd høyt på dagsorden. Så langt i år har hver sjette oppdrettslaks sår, skader eller misdannelser.

– Omdømme handler om å bygge tillit. Tillit bygges over tid, og kan rives ned i løpet av natten, sier han.

Kommunikasjonsdirektør Martin Skaug i Norges sjømatråd sier dette ikke er i tråd med trendene som de ser ellers ute i verden.

– Vi ser fra vårt ståsted ute i verden at norsk laks fungerer godt, og at folk opptrer på en redelig og etterrettelig måte.

Han forteller at ryktet til norsk sjømat først og fremst handler om kvalitet.

– Man har etterlevd regelverket over tid, og da er det viktig at disse enkeltaktørene blir slått ned på, sier han og fortsetter:

– Norsk laks er ifølge våre målinger verdens mest populære fisk, og den spises 17–18 millioner ganger hver eneste dag. Det sier litt om den statusen laksen har og den posisjonen som den har opparbeidet seg, sier han.

Sårfisk på grensen

NRK har vist bildene fra fabrikken til Inge Erlend Næsset, direktør for regelverk og kontroll i Mattilsynet.

– Det er negativt for omdømmet til norsk laks om man ikke har aktører som er bedre enn dette.

I 2023 gjennomførte Mattilsynet en stor tilsynskampanje mot lakseoppdrettere og slakteri.

Da fant de 11 virksomheter som enten eksporterte produksjonsfisk eller hadde manglende kontroll med eksporten sin.

I alt fant de regelbrudd hos halvparten av de 49 virksomhetene som ble kontrollert.

De fleste selskapene fikk veiledning.

– Det er en kvalitetsbestemmelse, så det er ingen som dør eller blir syke av at dette regelverket ikke blir fulgt. Da starter vi som regel litt lavt i virkemiddeltrappen, og så trapper vi opp hvis vi ser at man fortsetter å bryte det, sier Næsset til NRK.

Han mener fokuset har hjulpet:

– Men det har ikke løst problemet, det kan vi være så ærlig å si, sier Næsset.

Tolletaten: – I verste fall organisert kriminalitet

«Dårlig dyrevelferd og ulovlig fiskeeksport truer felles verdiskapning». Det skriver politiet i sin siste trusselvurdering.

Også Tolletaten trekker fram at smugling og feildeklarering i en så stor eksportnæring som oppdrettsbransjen vil medføre betydelige skattetap, og at seriøse aktører taper.

I fjor eksporterte Norge laks for 123 milliarder kroner.

– Det er enorme verdier det er snakk om, og konsekvensene for AS Norge vil være tilsvarende store, sier seksjonssjef Kenneth Rastad til NRK.

– Med sånne summer er det viktig at vi ikke ser på dette som juks, men som kriminalitet. Og i verste fall organisert kriminalitet.