Norske muslimer står ikke alene

«Hvis valget står mellom å beholde hunder eller muslimer i Norge, er ikke det et vanskelig valg».

Dette skrev Espen Teigen, Sylvi Listhaugs (Frp) tidligere politiske rådgiver på X søndag.

Utsagnet er grovt generaliserende om en hel gruppe mennesker. Det reduserer norske muslimer til noe mindre verdt enn dyr, en klassisk form for dehumanisering.

Når mennesker omtales slik, handler det ikke bare om sårende ord. Det er slik man flytter grensene for hvem som fortjener beskyttelse.

Dermed nådde den offentlige samtalen et nytt bunnpunkt.

I ettertid har Teigen fått uakseptabel hets og trussel. Han har avvist at han sammenlignet muslimer med hunder.

Men da Teigen først la ut sitt utsagn og og senere har nektet å beklage den, og alt tilsynelatende var på det mørkeste, skjedde noe merkverdig. Eller kanskje ikke så merkverdig, snarere ganske typisk for nordmenn.

Vi samlet oss rundt kjerneverdiene:

Frihet, likhet og brorskap.

Empati, medmenneskelighet og tillit.

På tvers av etnisitet, religion og politiske preferanser.

Det ble slått en usynlig ring rundt landets muslimer.

Og som norsk muslim må jeg si at det kjentes godt. Å vite at man er en del av flokken, som fortjener beskyttelse på linje med andre.

Etter måneder med skarp retorikk mot innvandring og muslimer er mange norske muslimer blitt mørnet.

Teigens utsagn forsterket en følelse av resignasjon, særlig hos muslimene, som om terskelen for hva som kan sies bare fortsetter å flyttes.

Da trådte så mange andre til og forsvarte muslimene.

Det betyr noe.

Det er en bekreftelse på at også minoriteter er en del av flokken, og skal beskyttes som sådan. En selvfølge vi hadde godt av å bli minnet på.

STERKE REAKSJONER: Espen Teigen, tidligere statssekretær, nå journalist i Document.no har fått sterke reaksjoner etter sitt utsagn på X. Han sier han aldri vil beklage uttalelsen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

En ting er å være bekymret for innvandringens konsekvenser og diskutere veien videre.

Det skjer stadig.

Men stadig oftere i harde, populistiske ordelag – også fra enkelte sentrale politikere – noe som har bidratt til å forskyve grensene fra hva man tillater seg å si om innvandrere.

Men likevel, det er noe ganske annet å velge å tråkke over grensen.

Espen Teigen tråkket over grensen – og det fikk han tydelig beskjed om.

Fra AUF-leder Gaute Skjervø, som kalte Teigens utsagn for rasisme:

«Dette er rent muslimhat, det er rasisme, og det er et fullstendig brudd på måten å snakke om folk på i Norge», sa Skjervø til TV2.

«For et absolutt lavmål», skrev Nils August Andresen, ansvarlig redaktør i det konservative nettstedet Minerva, på Facebook.

KRYSTALLKLAR: AUF-leder Gaute Skjervø er tydelig på at Teigens utsagn er rasistiske. Teigen avviser dette og sier: «Jeg har ikke sammenlignet noen med dyr. Det handler om at islams særkrav ikke skal ikke gå foran dyrehold». Foto: Gisle Oddstad / VG

«Ikke bare moralsk kollaps og det ultimate lavmål, det er farlig og skadelig», skrev Oslo ordfører Anne Lindboe på Facebook tirsdag.

Også samfunnsdebattant Kjetil Rolness tok til motmæle mot utsagnet til Teigen:

«Det kan ikke være mye problemer med islam og muslimer her til lands, hvis du – som journalist i Document – må dikte opp muslimske særkrav og et generelt muslimsk forbud eller fiendtlighet mot hund. Mange norske muslimer har selv en voff i huset».

«Dette er farlig», skrev Frøya Skjold Sjursæther, stortingsrepresentant for MDG.

Frp tok også avstand:

«Vi støtter ikke slike formuleringer, og han får selv svare for sine ytringer, sa Frps innvandringspolitiske talsperson Erlend Wiborg

Ordskiftet i Norge har over tid blitt brutalisert. Vi påvirkes av høyrepopulistiske og radikale strømninger i Europa – og av retorikken fra USA, der grensene for hva som kan sies flyttes daglig.

I kommentarfelt har det også denne gang kommet enda grovere dehumanisering av muslimer enn sammenligning med hund.

Så hva gjør vi?

Denne saken gir et mulig svar.

Ikke bare går maktpersoner foran, tar avstand og slår ring.

Flere av landets muslimer har valgt å dele bilder av sin hund, som svar på dehumaniseringen.

For hvis man ikke ler, så gråter man.

Humor kan være avvæpnende.

Men humor kan ikke forlanges av dem som blir dehumanisert. Skaden slike utspill forvolder er reell.

Muslimhets og rasisme må møtes med tydelig motstand.

Men motstand er ikke det samme som trusler eller hatske svar. Da blir vi det vi selv kritiserer.

Skal vi bevare det samfunnet vi har, må vi klare to ting samtidig:

Bekjempe dehumanisering – og holde fast ved anstendigheten.

Denne gangen slo vi ring.

For oss som sto i midten, betydde det alt.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.