Norske gutter er mer skeptisk til like­stilling nå enn før

En internasjonal studie, kalt ICCS-studien, undersøker kunnskap, holdninger og forståelse av demokrati blant 14-åringer.

Studien ble gjennomført både i 2016 og i 2022.

Nå er 2022-tallene analysert, og de viser at norske niendeklassinger skiller seg negativt ut.

I Norge i 2016 var 78 prosent av guttene «svært enig» i at kvinner og menn skal ha like rettigheter. Nå er tallet nede i 61 prosent.

I tillegg viser resultatene at norske ungdommer kan mindre om demokrati nå enn tidligere.

– I våre data finner vi at det som forklarer endringer i holdninger blant unge gutter fra 2016–2022, er bruk av og tillit til sosiale medier. Men det blir for enkelt å skylde på det alene.

Det sier NTNU-professor Oddveig Storstad til NRK. Hun har ledet studien.

– Vår analyse viser at kunnskap henger sterkt sammen med støtte til demokratiske verdier.

Svikt i kunnskapen

Nesten 5700 norske elever deltok i studien i 2022.

Storstad peker på en generell nedgang i kunnskap som har utviklet seg siden midten av 2010-tallet.

Elever trives dårligere, kjeder seg mer og gjør mindre lekser. I tillegg gjør de det dårligere på internasjonale tester.

– Du må kunne forskjellen på stat, fylke og kommune, og forstå prinsipper som maktfordeling for å skjønne politikk. Dette er allmennkunnskap – og den mangler stadig flere, sier professoren.

Et av tiltakene hun fremmer er å fjerne skjermen fra undervisningen. Forskning viser at barn lærer bedre med penn og papir.

– I vår undersøkelse scoret elevene som svarte på papir signifikant høyere enn de som svarte digitalt.

Storstad mener utviklingen er foruroligende.

– Vi har en ganske stor gruppe som ikke forstår hvordan samfunnet de er en del av er bygd opp. Om denne kunnskapen er lav, så risikerer man også utenforskap. Det er mer alvorlig enn om man har en treer i matematikk.

For likestilling, men ikke feminisme

Ole Martin Brøndbo, Tobias Garnvik og Georg Kvernland Severeide er alle niendeklassinger ved Egge ungdomsskole i Steinkjer.

De er 15 år gamle, og når de får spørsmål om hva de tenker når de hører ordet demokrati, svarer de slik:

– Jeg tenker på Erna Solberg, sier Brøndbo.

Garnvik er enig. Det er også det første han tenker på.

– Jeg tenker egentlig på hvordan verden fungerer. I alle fall de fleste stedene, sier Severeide.

Men hvilke holdninger har guttene til likestilling i samfunnet?

– Jeg er for likestilling, men ikke for feminisme. Jeg føler det har blitt slik at mange mener jenter skal være overlegne. Det er for eksempel mye jenter har lov til å si, som menn og gutter ikke har, sier Georg Severeide.

De to andre er enige. Og de sier mye av det de reagerer på, foregår i sosiale medier.

Guttene fra Trøndelag mener de har en viss forståelse av hva demokrati innebærer, men ingen av dem er spesielt interessert i politikk.

– Urovekkende

Trude Storheim er statssekretær i kultur- og likestillingsdepartementet. Hun sier skepsisen til likestilling blant unge gutter ikke er bra.

– Man skulle jo så klart ønske at denne utviklingen gikk motsatt veg. Studien viser jo også at det er en økende motstand mot likestilling også internasjonalt. Men dette er urovekkende tall.

Storheim tror gutter kan føle at likestillingspolitikken handler for mye om kvinner.

– Det skal jo ikke være en kamp mellom kjønn, men en kamp for kvinner og menn. Det blir viktig å følge denne utviklingen framover, og det er utrolig viktig å høre på disse guttene som deler sine opplevelser, sier Storheim.

Et press mot demokratiet

Professor ved NTNU, Oddveig Storstad, mener resultatene fra denne studien bør være en vekker.

Hun sier det handler om framtiden vår.

– Dette sier noe om den demokratiske beredskapen som vi bygger i Norge, som skal ruste oss mot alt som truer demokratiet. Det er under press, og da er det enda viktigere at vi har en ny generasjon med god kunnskap og forståelse av hva demokrati er.

Likevel mener Storstad at man være forsiktig med å si at unge gutter i Norge er mot likestilling. Selv om tallene viser en holdningsendring.

– Det kan være noe annet de prøver å fortelle oss. Dette er gutter på 14 år. De har hele livet vokst opp med å bli omtalt som tapere i skolen. Det kan være et uttrykk for mye forskjellig, uten at det nødvendigvis handler om at de er mot likestilling, sier professoren.