2 hours ago
2
Statssekretær Andreas Kravik beskriver et land preget av frykt, demonstrasjoner og bilder av drepte. Samtidig øyner han et håp om forhandlingene.
Her er statssekretær Andreas Kravik i møte med Irans utenriksminister Abbas Araghchi. Foto: UD- Statssekretær Andreas Kravik er i Iran og beskriver et land preget av frykt, demonstrasjoner og bilder av drepte.
- Hormuzstredet, som kontrolleres delvis av Iran, er sentralt i samtalene.
- Kravik mener at Iran og USA er nær å finne en løsning, men mye støy hindrer klare forhandlinger.
- Det er samtidig frykt for at konflikten kan eskalere og involvere flere land.
Det pågår fortsatt hektisk diplomatisk aktivitet for å få en ende på den regionale storkrigen i Midtøsten, som har drept tusenvis og kastet verdensøkonomien ut i det uvisse.
Mandag ankom statssekretær Andreas Kravik i Utenriksdepartementet til Iran. Der har han hatt flere møter med iranske myndigheter om den skjøre våpenhvilen mellom Iran og USA/Israel.
Landet har vært i en intens krig i ukevis, og internett har i det store og det hele vært stengt ned for befolkningen.
Kravik beskriver et land med en påfallende dobbelthet.
– Nå er vi midt på gaten her, og det er masse folk ute. Veiene er fulle av biler, butikkene er åpne og restaurantene også. Så på en måte er jo ting ganske likt som før, sier Kravik.
Men noen ting er helt ulikt:
– På kveldene ser vi store demonstrasjoner i favør av regimet.
– Dette er et land som to ganger på kort tid har vært i en alvorlig militær konflikt og det er ingen tvil om at det er mye frykt og redsel blant folk, sier statssekretæren.
Han forteller at de kjørte forbi en politistasjon der det var hengt opp bilder av mennesker som er drept under krigen.
Fra et Israelsk-amerikansk angrep mot Teheran 2. mars. Foto: Parspix/ABACAHormuzstredet sentralt i samtalene
Kraviks besøk i Teheran skjer i kjølvannet av nye forhandlinger om en varig våpenhvile mellom USA og Iran. Samtalene har så langt ikke ført fram, til tross for at en midlertidig våpenhvile ble inngått 9. april.
Det var stort håp om en løsning på konflikten da USAs forhandlere nylig oversendte en punktliste med forslag til sine iranske motparter. Søndag ga Iran sitt svar. Det utløste svært negative reaksjoner fra USAs president.
– Jeg liker det ikke – totalt uakseptabelt, skrev Donald Trump med store bokstaver i en melding i sosiale medier der han sa han «akkurat har lest svaret fra Irans såkalte representanter».
Han utdypet ikke hva det var han ikke likte.
Foto: Tom Brenner / AP / NTBStatssekretæren sier at et hovedtema i samtalene har vært Hormuzstredet, som Iran kontrollerer deler av.
– Vi har hatt en særlig fokus på at Hormuzstredet skal kontrolleres i tråd med havrettslige prinsipper. Så er det nok sånn at både Oman og Iran ser for seg en løsning der de kan ta visse avgifter for tjenester som de tilbyr for å bruke stredet, sier Kravik.
Og tilføyer:
– Dette er vi skeptiske til, og det må i alle tilfelle gjøres i samsvar med havrettens regler.
Det at både Iran og USA har blokkert Hormuzstredet, en av verdens viktigste sjøruter, har sendt oljeprisen til himmels. Omkring 20 prosent av verdens olje fraktes gjennom dette tranget stredet.
Kravik bekrefter at iranerne ser på stredet som et pressmiddel.
– Naturligvis ser iranerne at dette kan være et reelt pressmiddel mot USA og andre aktører. Så det tror jeg de forstår veldig godt.
Kravik peker samtidig på at en for hard linje kan slå tilbake på Iran selv:
– Om Iran tar seg til rette i strid med havretten vil stater før eller siden bruke andre ruter for å frakte olje og andre viktige produkter. Da vil jo Iran til syvende og sist miste den makten de har.
Røyk stiger opp fra et havneanlegg utenfor den iranske byen Bandar Abbas nær Hormuzstredet. Foto: – / AFP / NTBTror partene er nær hverandre
Statssekretæren tror ikke avstanden mellom Iran og USA er så stor i realiteten.
– De er ikke så langt unna hverandre, sånn egentlig. Men jeg tror det er forferdelig mye støy – så mye at det kan være vanskelig å lande et sted som er rasjonelt for begge parter.
Han peker på at det er en utfordring at de i liten grad snakker direkte med hverandre.
– Det å skulle jobbe med et så sensitivt problemkompleks uten at de snakker til hverandre direkte, det er ikke enkelt.
Iranerne er klare på at de ønsker en varig avtale, sier han.
– Om noe så er de nok blitt enda klarere enn før på at de skal ikke gå med på noen løsninger som de selv anser som helt uakseptable.
Samtidig er det en skepsis fra iranerne fordi løfter og avtaler før har blitt brutt.
– De har vært i to forhandlingsrunder som de så på som konstruktive, og man kom nærmere en løsning, og så plutselig ble det bomber fra israelerne og amerikanerne. Denne situasjonen er de fast bestemt på ikke å havne i igjen.
Fra besøket til statssekretær Andreas Kravik i Iran. Foto: UDFrykter eskalering
Mandag kom nyheten fra Wall Street Journal om at De forente arabiske emirater også har deltatt i krigen ved å bombe Iran.
På spørsmål fra VG, bekrefter Kravik at det er en frykt for at konflikten kan spre seg.
– Det er en fare. Det er noe vi ser ved denne typen konflikter. At det kan begynne mellom to parter, så kommer det motangrep mot militærbaser i tredjeland. Så svares det fra disse landene. Så plutselig har man det gående med flere land, sier han.
– Hvis det skulle eskalere, vil det bli enda større ringvirkninger globalt.
English (US)