Norsk regjeringskrise: Symptom på lang tids sykdom

BAKPÅ: Statsminister Jonas Gahr Støre møtte Europakommisjonens president Ursula von der Leyen for å signere avtale om «Grønn allianse». Foto: Ingrid Brandal Myklebust / SMK / NTB

Det er regjeringskrise i Norge, over en gammel energipakke som EU for lengst har beveget seg videre fra.

E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.

Faktisk godkjente EU i 2024 den femte energipakken, mens vi i Norge enda krangler om den fjerde fra 2019. Mange benytter nå muligheten til å lese seg opp på direktivene som litt uventet befinner seg på alles lepper.

Men det er nødvendig å løfte blikket:

Vi må se den pågående regjeringskrisen som et symptom for en norsk identitetskrise om hvem vi skal være i Europa, hvordan vi skal samhandle – og ikke minst hvilken konkurransekraft vi skal ha fremover.

Norges diskusjon rundt eget handlingsrom i EØS-avtalen er ikke ny. Og det er fortsatt uavklarte spørsmål rundt avtalen, for eksempel hvorvidt norsk sokkel er inkludert.

Med en verden i endring må også samfunnsdebatten holde tritt, eller i det minste oppdateres. Regjeringen satte i 2022 ned et utvalg som skulle vurdere erfaringene fra EØS-avtalen, rapporten kom 11 april 2024. Den slår fast at EU har endret seg. Fra tidligere å være et samarbeid som handlet mest om å utvikle et velfungerende marked mellom medlemsstatene, handler det nå stadig mer om hvordan EU som «fellesskap skal håndtere de nye bekymringene og forsvare medlemsstatene felles interesser».

Hvor befinner Norge seg egentlig i denne utviklingen, er vi med eller utenfor? Tar vi en for laget eller ser vi navlebeskuende på egne interesser?

Norsk etterslep er en trussel mot samarbeidet.
Til tross for at norske interesser representeres i Brussel, er det fortsatt et potensial for å gjøre mer, mye mer - selv innenfor rammeverket av EØS. Her står Norge overfor en uutnyttet mulighet som påfører oss reelle kostnader, og blir et demokratisk problem vis-a-vis medlemsland i EU. Hadde man benyttet mulighetene bedre før lover blir vedtatt, eller i det minste forberedt seg etter EUs adopsjon, ville man nok ikke kommet i en regjeringskrise om en seks år gammel energipakke. 

Her oppe på berget har vi nok med å forsøke å iverksette lovverket fra EU. Tilliten til denne implementeringen, som er etterlevelsen og oppdateringen av EØS-avtalen, er viktig. Faktisk slås det fast av utvalget fra 2024 som en forutsetning for at EØS-avtalen har fungert i tredve år.

Tilliten er også viktig for norsk konkurransekraft, for hvem vil investere i et marked hvor man ikke vet hvilke regler som gjelder fra år til år?

Tilliten er dessverre svekket. 2. oktober 2024 skrev Energi og Klima at det var hele 561 rettsakter med utgåtte frister som ennå ikke var tatt inn i EØS-avtalen. Dette var en økning fra 521 i april samme år – noe som vil si at etterslepet på implementering øker til tross for norske løfter om å redusere det. E24 skrev nylig om 624 EØS-saker på vent.

Hvis vi blir sett som å ha gode intensjoner og velvilje, samt kan peke på langtekkelige prosesser og manglende ressurser, kan det minimere noen av konsekvensene av etterslepet opp mot EU, også med tanke på norsk konkurransekraft. Da må EU tro oss når vi sier at «lovene og reglene kommer, de er bare litt forsinket».

Men den harde tonen i norsk EU-debatt – godt hjulpet av Senterpartiet og Fremskrittspartiet på hver sin side, gjør det klart for de fleste at det nok ligger mer bak forsinkelsene. Noen av aktørene har en klar intensjon om å hindre videre implementering av lovverk fra EU. Det setter vedvarende forsinkelser i nytt lys både for mulige investorer og EU-apparatet.

Norges omdømme er på hell i Europa. Vi sees på som navlebeskuende og som en krigsprofitør; en aktør som, til tross for høye utslipp og høy olje- og gassproduksjon, ikke tar sitt ansvar i klimakampen – nylig ved å så tvil om implementeringen av den såkalte Net Zero Industry Act (NZIA). Loven er banebrytende fordi den legger forpliktelser på olje- og gassprodusenter over hele Europa for å utvikle lagringskapasitet for CO₂.

Norge på sin side er usikre på om vi vil implementere loven og pålegge norske aktører samme forpliktelser. Dette vil i beste fall spre usikkerhet og utsette investeringsbeslutninger på karbonfangst – og lagring. I verste fall vil det være nærmest umulig for europeiske aktører å utvikle lagringskapasitet på norsk sokkel innen 2030, et av Norges store satsingsområder i klimakampen. Et mål som for øvrig også er viktig for å bevare norsk industri og arbeidsplasser.

Hva er det vi driver med?

Det er ikke uvanlig, snarere en regel, at EU-debatten blusser opp og spisser seg til et halvt år før neste valg. I år er intet unntak.

Det er likevel flere ting som kan tyde på at debatten kommer hyppigere enn før, og at den dominerer den norske samtalen mer enn tidligere. Kanskje er dette en gylden mulighet for en ny folkeavstemning? Eller kanskje sitter vi om fire år igjen i en ny regjeringskrise – denne gangen om EUs femte energipakke? En ting som er sikkert, er at norske myndigheter og politikere bør tenke seg om når de kommuniserer om EU, implementering av EØS-avtalen og vedvarende forsinkelser. Det har nemlig en reell effekt på Norges omdømme, posisjon og muligheter i Europa.

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

• 

  Sophia Adampour

  Sophia Adampour er grunnlegger av teknologihuben Verse. Skriver først og fremst om teknologi.

• 

  Ine Marie Eriksen Søreide

  Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.

• 

  Carine Smith Ihenacho

  Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.

• 

  Espen Barth Eide

  Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.

• 

  Ishita Barua

  Lege med PhD i AI i medisin, forfatter og gründer i Livv Health

• 

  Asle Toje

  Utenrikspolitisk kommentator og forsker.

• 

  Mathias Fischer

  Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.

• 

  Lina Strandvåg Nagell

  Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  George Riekeles

  Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  Johan Andresen

  Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.

• 

  Bettina Banoun

  Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.