Norsk politikks Elon Musk-problem

HER SKAL DET KUTTES! Men hvor? Elon Musk med en motorsag han har fått av Argentinas president Javier Milei. Fra Conservative Political Action Conference i februar. Foto: Jose Luis Magana / AP / NTB

En av verdens rikeste menn illustrerer en grunnleggende utfordring.

Dette er en kommentar

Da Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV i går ble enige om revidert nasjonalbudsjett, var finansminister Jens Stoltenberg stolt av at de ikke brukte en eneste oljekrone ekstra. Det holdt med de nærmere 550 milliardene som allerede lå i budsjettet.

Men avtalen styrte på ingen måte unna velkjente budsjett-triks, som også Aftenpostens Kjetil Alstadheim har påpekt. To vanlige triks er å bytte ut engangsutgifter med faste utgifter, og å skyve på oppstarten av nye pengesluk.

De tre partiene gjør begge deler. For eksempel bruker de en tapsavsetning til Norwegian til å finansiere bla. økte bevilgninger til kommunene. Og de utsetter en reduksjon av elavgiften med noen måneder.

Det betyr at mer av pengene for neste år allerede er brukt opp.

En gang – i det som virker å være for lenge siden i en galakse langt, langt unna – var regelen for reviderte budsjetter at nye tiltak ikke skulle binde opp kommende budsjetter. Med andre ord: Bevilget du noen titalls millioner til et godt tiltak, ble pengene borte når året var omme. Slik er det ikke lenger.

Revidert nasjonalbudsjett burde bytte navn til mini-statsbudsjettet.

TRIKSE-TRIO. Leder av finanskomiteen Tuva Moflag (Ap), Geir Pollestad (Sp) og Andreas Sjalg Underland (SV) under en pressekonferanse i vandrehallen på Stortinget etter at det har blitt enighet i budsjettforhandlingene mellom Ap, Sp og SV. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

De tre partiene er også blitt enige om noen helt reelle kutt, for eksempel 25 millioner mindre til Jan Christian Vestres gamle prestisjeprosjekt «Hele Norge eksporterer» (nå blir det kanskje bare 90 % av Norge som eksporterer?).

Men også disse kuttene illustrerer et større problem i politikken: Det er langt enklere å bli enige om utgiftsøkninger enn inndekninger. Det gjelder både til venstre og høyre.

Alle partier har sine kutt: Frp vil kutte bistand, SV vil kutte gunstige ordninger for oljenæringen osv. Problemet er at de ikke passer sammen. Og den politiske kostnaden ved å gi mer til noe man ikke er så opptatt av, er langt lavere enn å godta et kutt man egentlig er mot.

Det er norsk politikks Elon Musk-problem.

FINANSFINTE. Finansminister Jens Stoltenberg. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Donald Trumps The One Big Beautiful Bill behandles akkurat nå i Senatet.

I det forslaget skal skattene kuttes ytterligere, samtidig som ingen klarer å bli enige om så store utgiftskutt at det får ned den massive amerikanske statsgjelden.

Blant de mest kritiske er Elon Musk som har kalt forslaget en «avskyelig vederstyggelighet».

Et av kuttene som faktisk ligger inne, er i skattefordelene for dem som kjøper elbil. Ifølge Donald Trump er det et av kuttene Musk ikke har vært spesielt begeistret for.

Musk har slått tilbake og sier at han kan godta at el-bilkuttet, men reagerer på «fjellet av pork spending «pork spending «Pork barrel spending er et engelsk uttrykk for utgifter som gjerne kommer små grupper til gode, ofte kjempet frem av politikere på vegne av sitt hjemmeområde. som fortsatt er i forslaget, inkludert støtte til olje- og gass. Men disse utgiftene har igjen andre iherdige forsvarere.

På finere samfunnsøkonomsk heter det allmenningens tragedie. Alle ser at huset må fikses, men ingen vil starte på arbeidet. For de blir ikke enige om hvilken farge det skal males i.