Norsk politikk har fått et nytt purpose

Foto: Yves Herman / Reuters / NTB

Spør ikke hva velferdsstaten kan gjøre for deg. Spør hva Norge kan gjøre for en europeisk selvstendighetskamp.

E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.

For 55 millioner år siden oppstod den midtatlantiske ryggen, en undersjøisk vulkansk fjellkjede mellom Europa og Afrika på den ene siden og Amerika på den andre siden. Ut av den sprang det også norske øyer: Fra Jan Mayen i nord til Bouvetøya i sør.

Fjellkjeden vokser fortsatt. Det er det som gjør at Europa og Amerika glir fra hverandre med ca. 2 centimeter i året.

Så det er altså sant på mer enn bare én måte: Aldri før har Europa og Amerika stått lengre fra hverandre enn akkurat nå.

Og kløften fortsetter å vokse.

Forhåpentlig synker det snart inn hvor alvorlige konsekvensene er.

«Europa skal så raskt som mulig bli uavhengig av USA.» Det var budskapet til Tysklands kommende bundeskansler Friedrich Merz etter at stemmene var talt opp. Samme budskap har gått igjen den siste uken, nå med enda større styrke enn sist Trump ble president.

Denne uavhengighetskampen snakkes særlig om som forsvars-, sikkerhets- og utenrikspolitikk. For Norges del er de mest åpenbare temaene EU-medlemskap og forsvarsinvesteringer.

Men det sikkerhetspolitiske perspektivet er bare én del av bildet.

Vi snakker om et Europa uten USA – eller i det minste et Europa med et USA som ustabilt, selvopptatt, fiendtlig og ikke til å stole på. Vi kan ikke håpe på at den neste amerikanske presidenten også heter Joe Biden og har et halvt århundres erfaring med kald krig og transatlantisk samarbeid. Uansett om det er en republikaner eller demokrat er det all grunn til å tro at forholdet er endret.

Dette kommer bare på toppen av arbeidet for å bli uavhengig av russisk gass og demme opp for den økende kinesiske dominansen – samt den kostbare, men helt nødvendige kampen ukrainerne kjemper for oss på slagmarken.

Europa skal gjennom et frigjøringsprosjekt. Det skal også Norge.

Tenk tanken helt ut og med et eller flere tiårs perspektiv: Et selvsikkert Russland truer med krig, og sikkerhetsgarantien fra USA er borte. Handelskriger eskalerer, og tilgangen på varer fra utenfor Europa minimeres. Hvis vi i tillegg i dette scenarioet har lyktes i klimakampen, stiger energiprisene. Hvis vi ikke har lyktes, står vi trolig overfor enorme flyktningstrømmer. Dette er ikke akkurat det verste eller minst realistiske scenarioet.

Hvis dette er verdenen vi styrer mot, og det er det kanskje, hva vil du da prioritere samfunnets ressurser på?

Dette er ikke noe vi bare kjøper oss ut av med økte forsvarsbudsjetter og penger til Ukraina. Uavhengighet må være et strategisk prosjekt som griper inn i hele samfunnet.

Et tryggere Europa må være et mer selvstendig Europa. Produsere sin egen energi, lage flere av sine egne varer, utnytte egne naturressurser. Produktiviteten må opp, verdiskapingen må opp.

De fleste kan nikke anerkjennende til dette.

Men tar vi også innover oss hva det betyr for Norge? At det betyr at Norge må produsere mer energi, bidra til økt produktivitet, høste av naturressursene?

Norsk politikks overordnede spørsmål er «Hva kan velferdsstaten gjøre for meg?». Det nye spørsmålet bør være «Hva kan vi gjøre for et bedre, tryggere og mer selvstendig Europa?»

Det er ikke rent lite. Vi produserer gass, metaller og fornybar energi. Vi produserer enorme mengder sjømat. Vi har en kunnskapsrik befolkning og rike naturressurser. Klart vi kan bidra mer.

På det ene politiske området etter det andre må vi stille oss spørsmålene om hva

Det handler om samferdselspolitikk: Hvilke prioriteringer er riktige i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen og behovet for økt produktivitet og verdiskaping?

Det handler om høyere utdanning: Hvilken posisjon skal norske og europeiske universitet ta – må vi forsterke forskningen på områder der Kina og USA i dag er ledende? Skal vi gjøre en jobb for å få tilbake studentene fra utenfor Europa som forsvant da skolepengene ble innført?

Det handler om skattepolitikk og næringspolitikk og klimapolitikk: Hvordan øke nyskapingen og verdiskapingen, basert i større grad på egen produksjon og egne ressurser?

Det handler om landbruks-, fiskeri- og havbrukspolitikk: Hva skal være Norges bidrag for å forsterke europeisk matvaresikkerhet i en ny tid?

Noen av disse spørsmålene er retoriske. Andre er faktisk veldig vanskelig å svare på. De fleste fører trolig til konklusjonen at vi prioriterer midlene våre for dårlig i dag.

Man trenger ikke være lettskremt konspirasjonsteoretiker for å stille disse spørsmålene. Man trenger ikke heller tro at de verste scenarioene er de mest sannsynlige.

Tysklands nye bundeskansler har ett overordnet mål for sitt virke, og det er et mer uavhengig Europa. Da kan vi ikke la den norske valgkampen handle om aldersgrensen på filmen Spermageddon.

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

• 

  Sophia Adampour

  Sophia Adampour er grunnlegger av teknologihuben Verse. Skriver først og fremst om teknologi.

• 

  Ine Marie Eriksen Søreide

  Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.

• 

  Carine Smith Ihenacho

  Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.

• 

  Espen Barth Eide

  Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.

• 

  Ishita Barua

  Lege med PhD i KI i medisin, forfatter og gründer i Livv Health

• 

  Asle Toje

  Utenrikspolitisk kommentator og forsker.

• 

  Mathias Fischer

  Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.

• 

  Lina Strandvåg Nagell

  Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  George Riekeles

  Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  Johan Andresen

  Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.

• 

  Bettina Banoun

  Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.