2 hours ago
2
- Tyrkia har siktet Rødt-representant Seher Aydar for å «lage propaganda for en terrorrorganisasjon, basert på Facebook-innlegg fra 2018.
- De spurte Norge om bistand i saken, og norsk politi innkalte Aydar til avhør.
- Den norske forskeren Jens Plahte sier at Tyrkia kan ha lykkes med å utnytte norsk politi til politisk trakassering.
- Advokat Maria Hessen frykter brudd på ytringsfriheten og politisk forfølgelse.
En søndag morgen i oktober ringte telefonen hjemme hos Rødt-representant Seher Aydar.
En betjent fra Oslo politidistrikt fortalte at tyrkiske myndigheter hadde kontaktet norsk myndigheter. Politiet opplyste at Aydar er siktet i Tyrkia for «for å lage propaganda for en terrororganisasjon» i to Facebook-innlegg fra 2018.
Oslo-politiet hadde fått anmodning om å bistå. Etter beskjed fra Riksadvokaten, kalte de inn Aydar til avhør.
Aydar sier til VG at telefonsamtalen gjorde henne redd, forvirret og sint, og hun tenkte: «Hva skjer med meg nå?».
Foto: Hallgeir Vågenes / VGEksperter VG har snakket med, sier saken til Aydar føyer seg inn i et mønster norske og europeiske myndigheter selv har advart mot:
Tyrkia forfølger politiske motstandere også utenfor egne grenser – og dette skjer blant annet gjennom etablerte internasjonale samarbeid.– Hvis det som beskrives i VGs artikkel er riktig, kan det virke som om tyrkiske myndigheter har lykkes med å utnytte norsk politi til å trakassere en norskkurdisk politiker ved å misbruke det internasjonale politisamarbeidet mellom Norge og Tyrkia. Det kan virke som hensikten er å true eller skremme vedkommende, sier forsker Jens Plahte til VG.
Jens PlahteForsker ved Proba samfunnsanalyse
Han har de siste årene, ledet flere kartlegginger av såkalt «Transnasjonal undertrykking»- et globalt fenomen – som også finner sted i Norge:
- Myndighetene i mange, ofte autoritære, land jobber aktivt opp mot innbyggere som har bosatt seg i andre land – såkalt diaspora.
- For noen lands myndigheter omfatter dette å overvåke og undertrykke politisk aktivitet i diasporaen.
- I praksis betyr dette at andre lands myndigheter på forskjellige måter kan forfølge innvandrere fra det landet som oppholder seg i Norge.
- Som regel forfølges personer som disse myndighetene anser som trusler mot sine interesser.
Foto: Hallgeir Vågenes / VG«Transnasjonal undertrykking»
I NorgeI en rapport fra 2020 beskriver Plathe og de andre forskerne hvordan «press og kontroll» kan begrense innvandrere i Norge sine muligheter til deltagelse i samfunnet og til å «nyte retten til frie liv på linje med andre innbyggere i landet». Forskernes siste rapport er fra 2023, og beskriver ytterligere hvordan undertrykkelsen har spredt seg i Norge.
– Tyrkia er ett av flere land som er kjent for å drive transnasjonal undertrykking, særlig mot kurdiske aktivister, sier leder for forskergruppen, Jens Plahte, til VG.
Dette er noe Europarådet også har påpekt i sin rapport.
En rapport av Freedom House i USA har registrert 132 tilfeller av voldshandlinger utført av tyrkiske myndigheter i forskjellige land i tidsperioden 2014–2022.
I datasettet rangeres Tyrkia som nummer to, etter Kina, i transnasjonal undertrykkelse rettet mot eksil- og diasporamiljøer.
Frykter for forfølgelse
Da telefonsamtalen fra politiet var over, tenkte Aydar umiddelbart:
«Kan jeg aldri være helt fri?»
Seher Aydar er norskkurder født i Tyrkia, hvor hun hadde sine første leveår.
På grunn av frykt for forfølgelse fra tyrkiske myndigheter, som i flere tiår har ligget i konflikt med væpnede kurdiske grupper, har hun ikke vært i Tyrkia på over ti år. Tyrkia har samtidig de siste årene gått i en autoritær retning.
For å forstå hva hun er anklaget for, måtte Aydar be Oslopolitiet om innsyn i saken. Det tok over tre uker før hun fikk lese dokumentene, forteller hun VG.
Aydar viser frem de få, korte notatene hun fikk ta under innsyn i saken mot henne. Foto: Hallgeir Vågenes / VGAydar ba flere ganger om informasjon fra politiet, særlig om prosessen videre, men takket nei til å bli avhørt. Politiet opplyste om at det likevel var møteplikt, men at det var frivillig å avgi forklaring.
28. oktober møtte stortingsrepresentanten opp på Oslo Øst politistasjon på Kjelsrud. Hun ble raskt ført inn på et avhørsrom. Telefon og datamaskin måtte hun levere fra seg midlertidig.
Hun fikk ikke ta kopier, eller skrive ned hele setninger. Hun måtte huske alt selv – samtlige dokumenter som har gått frem og tilbake mellom Tyrkia og Norge.
Foto: Hallgeir Vågenes / VGFlere av bildene og tekstene var delvis sladdet, forteller hun.
For å forstå hva hun faktisk er anklaget for, måtte hun lete gjennom egen Facebook-profil.
Det hun fant, overrasket henne.
Litteraturhuset
Etter å ha lest saken forstår Aydar at to Facebook-innlegg er sentrale i Tyrkias bevis.
Det ene gjaldt et arrangement på Litteraturhuset om kvinne- og kurdisk frigjøring, knyttet til en bok av en fengslet tyrkisk forfatter. Aydar delte arrangementstekst og kritiserte Tyrkias behandling av kurdere og opposisjonelle.
Foto: Seher Aydar / FacebookDet andre var et bilde med teksten «Stop bombing Afrin», der hun kritiserte Tyrkias folkerettsstridige angrep og inviterte til en lovlig, godkjent demonstrasjon i Oslo, med appeller fra norske partier og organisasjoner.
– Det er jo politisk forfølgelse basert på min ytringsfrihet, sier Seher til VG.Mulig brudd på ytringsfriheten
Advokat Maria Hessen ved advokatfirmaet Elden har lang erfaring med tyrkiske rettssaker. Hun sier hun er «veldig overrasket» over at norske myndigheter har valgt å bistå Tyrkia i saken mot stortingsrepresentanten.
– Å forfølge dette på noen måte i Norge kan i seg selv utgjøre brudd på vedkommendes rettigheter, som ytringsfriheten og forbudet mot politisk forfølgelse, sier Hessen.
Inngrepet kan også innebære brudd på menneskerettighetene skulle norske myndigheter utlevere Aydar, særlig forbudet mot umenneskelig behandling og retten til rettferdig rettergang, legger hun til.
Maria HessenAdvokat med særlig kompetanse innen blant annet menneskerettigheter
Hessen har siden 2017 arbeidet som internasjonal rettssaksobservatør for Advokatforeningen i saker mot advokater og politisk opposisjon i Tyrkia.
Tiltalene innebar ofte anklager om terrorpropaganda eller medvirkning til terror.
I realiteten var mange av sakene først og fremst politiske ytringer eller fornærmelser av statsoverhodet, sier Hessen, som viser til at flere europeiske land har avvist bistandsanmodninger fra Tyrkia tidligere.
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har gjentatte ganger slått fast at anklager av samme type som dem rettet mot Aydar ikke er straffbare. Tvert imot har domstolen uttalt at slik forfølgelse utgjør brudd på EMKs artikkel 10: Retten til ytringsfrihet.
I 2023 uttrykte Europarådet bekymring for at Tyrkia misbruker internasjonale politisamarbeid – som Interpol – utøver press mot andre stater og truer kritikere og journalister i utlandet, i strid med grunnleggende menneskerettigheter:
MARKERT TEKST: «Den tyrkiske kampanjen for transnasjonal undertrykking har vist seg å ta i bruk tvangsretur (rendition), misbruk av utleveringsprosesser, INTERPOLs røde varsler og tiltak mot terrorfinansiering, samt å få andre stater til å deportere eller overføre personer på ulovlig vis.» Foto: Europarådet / Resolusjon 2509Sier de ikke tok anmodningen til følge
VG har stilt Oslo politidistrikt og Riksadvokaten en rekke spørsmål.
Beate Brinch Sand, leder for felles påtale i Oslo politidistrikt, bekrefter at de ble bedt om å «kalle siktede inn til avhør for å informere henne om tiltalen og gi henne anledning til å forklare seg».
Sand henviser videre til Riksadvokaten.
Førstestatsadvokat Anne Grøstad hos Riksadvokaten sier at embetet ikke kommenterer enkeltsaker, men hevder de ikke tok anmodningen fra Tyrkia til følge.
VG har spurt Grøstad hvorfor de likevel ba politiet om å kalle «siktede inn til avhør».
– Det er først når informasjonen er gitt og det er gitt anledning til å avgi forklaring ved avhør at sentralmyndigheten tar stilling til om rettsanmodningen skal etterkommes eller om den skal avslås, skriver hun.
VG har ved flere anledninger spurt Riksadvokaten om å forklare saken nærmere. De har ikke ønsket å utdype saken eller kritikken som fremkommer i denne saken.
Etter å ha blitt gjort kjent med kritikken og spørsmålene i saken, opplyser den tyrkiske ambassaden at de har videreformidlet VGs henvendelse til tyrkisk påtalemyndighet. VG har ikke mottatt svar ved publisering.
«Uforståelig»
Etter å ha fått innsyn i saken sin, skrev Aydar en e-post til politiet, datert 7. november.
«Det er uforståelig for meg at statsadvokaten har besluttet at politiet skal bruke ressurser på å hjelpe Tyrkia med forfølgelse av minoriteter basert på politiske meninger.», skriver hun.
Foto: Hallgeir Vågenes / VGNoen dager senere, 10. november, svarte politiet:
«Din mail er vedlagt i saken, og jeg forstår da at du ikke ønsker å forklare deg i denne saken.»
28. november gjør Aydar enda et forsøk på å forstå hva mer som gjenstår i saken:
«Jeg har ikke fått informasjon om prosessen videre, så jeg lurer på hva som skjer nå? Hva er de neste formelle skrittene, og hvordan avsluttes denne saken?»
Hun fikk ikke svar.
På veggen til stortingsrepresentanten henger et bilde fra Istanbul: En kvinneaktivist holder en plakat med det kurdiske slagordet «Jin – Jiyan – Azadi». «Kvinne, liv, frihet». Foto: Hallgeir Vågenes / VG
English (US)