Norsk forsker ved Harvard: – Det er liv og død det som skjer nå

– Det har vært veldig intenst. Det er som å bo midt i en storm, forteller Emma Joanna Lengle om det siste halvåret.

Å skulle forske ved Harvard, et av USAs eliteuniversiteter, ble alt annet enn det hun så for seg.

Hun tar doktorgrad i sosialmedisin på Universitetet i Oslo. På Harvard-universitetet er hun gjesteforsker og underviser i hvordan politikk og samfunn påvirker folks helse og helsetilbud både lokalt og globalt.

Foto: AL DRAGO / POOL / EPA / NTB

Siden USAs president Donald Trump ble innsatt i januar, har Lengle, sammen med kollegaer og fagmiljø stått midt i skuddlinjen:

• Trump har kuttet store deler av verdens største bistandsprogram, USAID.
• Han har også meldt USA ut av Verdens helseorganisasjon (WHO).
• Nylig har han strammet inn på Medicaid som gjør at millioner amerikanere kan stå uten helseforsikring.

– Det har vært overveldende med så mange angrep mot egentlig alt som holder helse og samfunn sammen, sier Lengle.

Truer med å kutte finansiering

Trump-administrasjonen har samtidig kritisert Harvard og flere av de andre eliteuniversitetene for å drive med «radikal venstreideologi».

Han har kritisert universitetet i en årrekke, men trappet opp kritikken etter rapporter om antisemittisme og negative holdinger til Israel på campus.

Kenneth Stern, han som har formulert den mest brukte definisjonen av antisemittisme, har sagt at Trump-administrasjonen bruker ordet som et våpen.

Trumps krig mot akademia: – Vi er under angrep

Trump krever blant annet at universitetet slutter helt med alt som handler om mangfold og bare ansetter konservative professorer.

Myndighetene har også forsøkt å få internasjonale studenter kastet ut. En føderal dommer har til nå hindret dem i å gjennomføre dette.

Milliarder i statlig finansiering til Harvard har blitt fryst fordi de ikke ville følge Trumps krav.

Noe Harvard selv mener truer deres uavhengighet og er i strid med loven. Det har ført til at Harvard har saksøkt Trump-administrasjonen.

De juridiske kampene har holdt på i månedsvis. Senest forrige uke møtte Harvard og Trump-administrasjonen i retten.

– Et land i fritt fall

Lengle har bodd store deler av livet i USA, men er født her på Tøyen i Oslo der VG møter henne.

Hun har sommerferie nå, og synes det har vært en krevende overgang å være tilbake i Norge etter de siste månedene.

– Det er en krisemodus. Kanskje fordi jeg har vokst opp i USA, så er det noe med å se landet mitt i fritt fall.

Da Trump kom til makten, ble det en uvanlig hverdag på hele campus både for studentene og for de ansatte der.

Foto: Hedda Kurseth / VG

Siden store deler av finansieringen av Harvard er truet, og spesielt fagfeltet der Lengle jobber, var dette nesten alt de diskuterte.

– Alle på avdelingen snakket om hvilke prosjekter som skal eksistere, hva man skal forske på, og om folk kommer til å miste jobben.

Sensurerer seg selv

Hun forsker på og underviser i nettopp det Trump ikke vil ha noe av: Mangfold og inkludering, spesielt i helsepolitikken.

Instituttene hun jobber på er derfor særlig hardt rammet, forteller hun.

– Veldig mange av midlene som Trump har fryst og trukket tilbake går til Harvard Medical School og School of Public Health.

Det har ført til at prosjekter har blitt vesentlig endret eller lagt ned på dagen. Det er ikke bare fordi det ikke lenger er penger til det, men også fordi Harvard og forskningsmiljøene prøver å tilpasse seg, mener hun.

Selvsensur kaller hun det.

– Hvis man vet at man ikke får penger til et prosjekt om skeiv helse på grunn av politisk press, så planlegger man kanskje noe annet, forklarer hun.

Demonstrasjoner ved Harvard. I 388 år har studenter studert ved det prestisjetunge universitet. Foto: Brian Snyder / Reuters / NTB

Hun forteller at det har vært et problem lenge før Trump-administrasjonen at forskerne og studentene er redde for uttale seg om krigen på Gazastripen.

Men det har blitt betydelig forverret under denne presidentperioden, forteller hun.

Lengle merker en endring i universitetsmiljøene. Der folk er redde for å ta opp også andre kontroversielle temaer.

– Mange studenter tør ikke å melde seg på visse typer fag fordi man vet at det er politisert og kan få konsekvenser.

Det har ført til at fag om rasisme og skeiv helse har blitt lagt ned fordi det ikke er nok studenter som melder seg opp, selv om de vanligvis er populære fag, forteller forskeren.

Frykten på Harvard: – Jeg er redd

– Millioner av mennesker kommer til å dø

Ikke bare frykter Harvard og hele fagfeltet hennes at finansieringen skal bli kuttet ut, men de vet også best av alle hva Trumps helsepolitikk kan føre til.

– Dette et fagfelt som er veldig bevisst på at det er liv og død det som skjer nå.

Hun er særlig bekymret for Trumps nylige kutt i Medicaid, som er helseforsikring for de fattigste og for funksjonsnedsatte.

– Millioner av mennesker kommer til å dø, hevder forskeren om Trumps politikk.

– Og når færre forsker på helseeffektene av tiltakene, så er det færre som kan si at det her er ødeleggende, legger hun til.

– Det er en dissonans, forteller Lengle om det å komme tilbake til Tøyen. Her i vinduskarmen jobber hun mye med det som skjer i USA. Foto: Hedda Kurseth / VG

Nekter å gi seg

Hun har bestemt seg for å holde på undervisningen som er planlagt til høsten når hun skal tilbake til Boston.

Lengle mener at fagmiljøet hennes ikke på forhånd bør begrense innholdet i forskningen eller undervisningstilbudet, før myndighetene eventuelt setter slike begrensninger.

– Da viser vi fascismen hvor langt den kan gå og man skaper et tomrom som Trump kan fylle.

Siden hun har amerikansk statsborgerskap og det er Universitetet i Oslo (UiO) som har ansatt henne, så tar hun mindre risiko enn noen av kollegaene sine ved å uttale seg. Noen av de risikerer både å bli kastet ut av landet og miste inntekten sin, forklarer hun.

– Men jeg kan likevel kjenne på frykten, men jeg mener at konsekvensene av at fagpersoner lar seg true til stillhet, blir for store. Jeg nekter å drive med selvsensur.

Alt hun har skrevet av debattinnlegg legger hun inn på CV-en og hun drar i demonstrasjoner.

Og undervisningen vil hun ikke endre på.

Foto: Hedda Kurseth / VG

Forrige høst, da under Biden-administrasjonen, fikk hun signaler om ikke å undervise om krigen på Gazastripen, forteller hun.

– Jeg underviste da i bioetikk og da mener jeg Palestina er relevant. Det er tross alt trolig den største helsekrisen i verden.

Selv om Trump-administrasjonen ikke vil ha snakk om det, så mener Lengle at både reproduktive rettigheter og rettighetene til transpersoner er sentrale i faget hun skal holde til høsten.

– Det er det jeg til vanlig hadde undervist om og det har jeg valgt å fortsette med det, sier Lengle.

– Hvorfor gjør du motstand?

– Jeg føler vi alltid har bygget samfunnet sammen. Om man tar det ansvaret på alvor så betyr det at handlingene mine har noe å si.