Norsk EU-medlemskap: Kun 6 prosentpoeng skiller ja og nei-siden

37 prosent sier ja til norsk EU-medlemskap i fersk måling.

Det er 10 prosentpoeng opp fra en meningsmåling fra 2013. Nei-siden har også blitt mindre.

– Holdningene til EU har vært stabile i veldig mange år, sier Johannes Bergh, forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning.

Han har akkurat sett Norstats nye NRK-måling der tusen respondenter har fått spørsmålet:

Svaret ser sånn ut.

Og det er lenge siden det har vært så jevnt, skal vi tro forskningsleder Bergh. Han synes det meste interessante med undersøkelsen er nettopp at holdningene er i endring.

– Dette er en type holdninger som har vært stabilt over veldig mange år, egentlig. Men nå er det en endring på gang, og for så vidt i favør av ja -siden. Selv om det fremdeles er nei.

Hadde det vært en folkeavstemning i dag, ser det ut som kampen står for å trekke til seg de 18 prosentene som svarer «vet ikke».

Ønsker seg en ny debatt

Ingen som er født etter 1976 har hatt mulighet til å stemme over et potensielt EU-medlemskap. Flere unge NRK har snakka med, mener det er på høy tid med en ny debatt.

– Det er kjempeviktig at vi får i gang en ny debatt, og at folket får objektiv og nyansert informasjon om EU.

Det sier Kaja Adelheid Bøyum Huus (24).

Masterstudenten i europastudier mener det er viktig at Norge samarbeider tett med EU, enten gjennom EØS-avtalen eller andre samarbeidsområder.

Hun tror også at flere studenter er mer engasjert i tematikken rundt EU nå.

– Jeg tror på mange måter det er på vei opp. Jeg har vært på Samfundet og sett på EU-debatt der, og da var det fullsatt sal og masse engasjement.

Hun mener unge også fortjener å kunne ta et valg, siden det har skjedd mye siden forrige folkeavstemning.

– Så jeg tror at politikerne må sette det mer på agendaen.

Glad det fortsatt er nei

– Jeg ser det er en bevegelse når det blir spurt, samtidig er jeg veldig glad for at fortsatt er et nei-flertall.

Det sier Einar Frogner, som er leder i Nei til EU. Han tror den urolige verdenssituasjonen er grunnen til at det er bevegelse i debatten. Han påpeker derimot at han ikke tror EU er svaret på verken sikkerhet- eller tollproblematikk. Selv om han forstår at noen kan se på EU som ei trygg havn i urolige tider.

– Ja, jeg kan forstå at det ses på slik, men hvis vi ser på realiteten, så er jo det at vi står alene, at vi ikke er med i tollunionen med EU, det er en fordel når det gjelder eventuelle tollspørsmål fra USA.

Når det gjelder sikkerheten, men han vi bør samarbeide med Storbritannia, som står utenfor EU, våre nordiske naboland og Canada.

– Oppsiktsvekkende bevegelse blant SV-velgere

Fredrik Mellem er generalsekretær i Europabevegelsen. Han tror veldig mange som tidligere har sagt nei til EU, nå har fått svekka sin overbevisning.

– Det er nå snart like mange SV-ere som sier ja til EU, som det er i befolkningen for øvrig. Og det skyldes nok at SV er fullstendig på kollisjonskurs med sine søsterpartier i Europa, som er proeuropeiske alle sammen, sier han.

Her kan du se hvordan de forskjellige velgerne ville stemt i en eventuell EU-avstemming nå:

Knytte oss til nabolandene

– Jeg synes det er vanskelig. Det er nesten sånn at jo mer man lærer om EU, jo mindre sikker blir man egentlig, sier Magnus Toralf Sandnes Remme (21).

Remme går første året på europastudier ved NTNU sammen med Ellinor Aarberg Wold (20) og Erik Wold Hansen (20).

Alle tre mener at det er på tide å ta opp EU-debatten igjen.

Ellinor, Erik og Magnus ser mot hverandre

Ellinor Aarberg Wold (20), Erik Wold Hansen (20) og Magnus Toralf Sandnes Remme (21). Erik vil inn i EU, mens de to andre er mer usikker, men lener mest for.

– Vi er jo et demokrati, og folket må få sagt det de mener. Jeg tror det er mange unge som bryr seg om EU, enten for eller imot, sier Remme.

De mener det er viktig at vi knytter oss til nabolandene våre. Hansen mener at vi snart ikke lenger har noe valg.

– Hvis vi ikke knytter oss nærmere naboene våre, hvem ellers skal vi knytte oss til, spør Hansen.

– Jeg tror absolutt veien å gå er å knytte seg opp mot de andre EU-landene, men om det er gjennom medlemskap eller en annen EØS-type avtale, er jeg litt usikker på, sier Wold.

– Et samlet EU med en felles utenrikspolitikk som står opp for seg selv, tror jeg er veien å gå, sier Hansen.

De urolige tidene kan være avgjørende

– Vi lever i veldig urolige tider. Hvor det er mye som skjer ute i verden, og det er en større usikkerhet enn det har vært før, sier forskningsleder Johannes Berg.

Han tror det kan være derfor nå færre ser ut til å stemme nei til et medlemskap.

– Noen politikere og andre argumenterer for at et EU-medlemskap kan ha bidratt til å bøte det og gjøre situasjonen bedre for Norge. Det er nok den situasjonen vi lever i, og den internasjonale situasjonen, som gjør at temaet har blitt mer aktuelt for noen.

Han synes utviklinga er oppsiktsvekkende.

– Det har vært et klart nei -flertall. Så viser vel de tallene her at nå begynner det å skje noe

Det er likevel lite trolig at det blir noe avstemming om et EU-medlemskap med det første, avslutter Bergh:

– Det ville være problematisk å gjennomføre en folkeavstemning når det fortsatt er et klart nei-flertall. Det bør i hvert fall være en sjanse for at utfallet blir et annet. Ellers så er det liten vits i.