Norges Bank-undersøkelse: Sprik i lønnsforventningene

Næringslivsledere, økonomieksperter, partene i arbeidslivet og folk flest kommer med sin spådom om lønn og prisvekst.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Utviklingen i hva de ulike gruppene tror om lønnsveksten er sprikende. Mens økonomene og partene i arbeidslivet jekker opp forventningene, har de blitt lavere hos bedriftsledere og folk flest.

Det viser forventningsundersøkelsen til Norges Bank i fjerde kvartal.

• Næringslivslederne venter nå en årslønnsvekst på 4 prosent i år. Det er ned 0,4 prosentpoeng fra forrige undersøkelse i august.
• Partene i arbeidslivet venter på sin side en årslønnsvekst på 4,4 prosent i 2025. Det er 0,1 prosentpoeng høyere enn i forrige undersøkelse.
• Samtidig venter økonomiekspertene en årslønnsvekst på 4,5 prosent, opp 0,2 prosentpoeng fra forrige kvartal
• Husholdningene, altså folk flest, tror på en lønns- og pensjonsutvikling på 2,9 prosent de neste 12 månedene, ned 0,3 prosentpoeng fra forrige undersøkelse.

Når det kommer til reallønnsvekstreallønnsvekstFor at folk skal få mer å rutte med må lønningene stige mer enn prisene. Dersom det skjer får man reallønnsvekst, også kalles økt kjøpekraft., venter økonomene at den blir 1,5 prosent i år. Partene i arbeidslivet venter 1,3 prosent. Begge er oppjustert fra forrige undersøkelse, med henholdsvis 0,3 og 0,2 prosentpoeng. Det er kun disse som spørres om reallønnsveksten.

I 2026 ser økonomiekspertene for seg en lønnsvekst på 3,9 prosent og partene i arbeidslivet 3,8 prosent. Begge har justert opp. Næringslivslederne har justert ned til å vente 3,9 prosent lønnsvekst i egen bedrift neste år.

Stabilt for prisveksten

Forventningsundersøkelsen måler hva økonomieksperter, partene i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdningene tror om utviklingen i blant annet lønn, priser og sysselsetting. Den gjennomføres fire ganger i året.

Prisvekst-forventningene holdes relativt stabile, med unntak av en nedjustering hos næringslivslederne.

• Økonomene venter en prisvekst på 2,8 prosent de neste 12 månedene, uendret fra sist.
• Partene i arbeidslivet venter også en prisvekst på 2,8 prosent, opp 0,1 prosentpoeng fra forrige undersøkelse.
• Næringslivsledere tror på 3,7 prosent prisvekst, ned 0,3 prosentpoeng fra sist.
• Husholdningene venter prisvekst på 3,9 prosent, uendret fra forrige kvartal.

Utover lønn og generell prisvekst, spørres næringslivslederne også om ting som sysselsetting og lønnsomhet.

Det er oppgang i de som venter å ha flere ansatte om et år (30,8 prosent), men også oppgang blant de som venter å ha færre (23,6 prosent). Færre venter å ha like mange ansatte som i dag.

På lønnsomhet er det flere enn før som oppgir at det har vært en svekkelse det siste året (38,2 prosent, opp 2,0 prosentpoeng). Samtidig er det flere som tror at lønnsomheten vil bedre seg de neste 12 månedene (31,7 prosent, opp 1,4 prosentpoeng.)

Holder seg oppe

Prisveksten lå på 3,1 prosent på årsbasis i oktober.

KjerneinflasjonenKjerneinflasjonenMåler prisveksten sett bort fra energipriser, som kan svinge en del, og avgiftsendringer. Det er kjerneinflasjonen Norges Bank er mest opptatt av når de setter renten., som Norges Bank er mest opptatt av, steg på sin side til 3,4 prosent. Den har ligget rundt eller rett i overkant av tre prosent i halvannet år. Målet til sentralbanken er at den skal ned til stabil inflasjon på to prosent.

Lønnsveksten har vært høy de siste årene, i en periode der prisveksten også har vært sterk. En høy lønnsvekst kan smittekan smitteArbeidstakerne krever normalt i lønnsoppgjør at lønningene minst skal holde tritt med prisveksten. Høyere lønninger kan igjen bidra til å holde prisveksten oppe, fordi bedriftene får økte kostnader som kan dekkes inn med høyere priser. over til høyere prisvekst, og motsatt. Det ble reallønnsvekstreallønnsvekstFor at folk skal få mer å rutte med må lønningene stige mer enn prisene. Dersom det skjer får man reallønnsvekst, også kalles økt kjøpekraft. i 2024, etter flere år uten økt kjøpekraft. Etter et lønnsoppgjør med ramme på 4,4 prosent ligger det an til solid reallønnsvekst også i år.

Arbeidsledigheten i Norge er fortsatt lav, men har steget litt.

To kutt

Norges Bank har kuttet renten to ganger i år, til 4 prosent. I november ble den holdt uendret.

Sentralbanken har vist til at det fortsatt gjenstår innsats med å få ned prisveksten, men at de ikke ønsker å bremse økonomien unødvendig mye. Samtidig venter Norges Bank færre rentekutt i årene som kommer enn de gjorde tidligere.

Ifølge Norges Bank gjennomføres undersøkelsen blant annet fordi forventningene til prisutviklingen i seg selv kan påvirke den faktiske prisutviklingen, og at det derfor er nyttig med en regelmessig spørreundersøkelse.