Handelskrigen har endret utsiktene for Norges Bank, som tror tollsatsene vil bremse veksten internasjonalt.
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Allerede i desember påpekte Norges Bank at risikoen for handelskonflikter hadde økt etter valget i USA.
I den ferske utgaven av Pengepolitisk rapport skriver sentralbanken at tollsatsene trolig vil dempe veksten globalt, og at konsekvensene for prisutsiktene her hjemme er usikre.
Sentralbanken understreker i rapporten at det stor usikkerhet rundt hvordan handelskonfliktene vil slå ut på prisvekst og global handel, men legger til grunn at tollsatsene vil øke. I tillegg tror de at forventningene om en tollkrig i seg selv er nok til å bremse investeringer og internasjonal handel de nærmeste årene.
Handelskrigen kan drive opp inflasjonen og bremse veksten, tror sentralbanken.
Global uro preger markedene
Den siste tiden har USAs president Donald Trump varslet en rekke toller både mot naboland, mot EU og mot Kina.
Land som Canada, Mexico, EU og Kina har varslet mottiltak i det som fremstår som en gryende handelskrig. Trump har gitt enkelte unntak, som en utsettelse av tollene mot Canada og Mexico til 2. april.
Samtidig lover Trump en ny omfattende tollrunde mot land over hele verden fra nettopp 2. april.
Sentralbanken tror at verden preges av et bilde der en ekspansiv pengepolitikk, i form av økt forsvars- og energiinvesteringereksporten og høy reallønnsvekst vil øke veksten, mens tollsatsene vil legge en demper.
De tror videre at Kina vil ha et løft i eksporten, men kun på kort sikt.
Samlet tror rentekomiteen at en tollkrig vil gi følgende effekt:
- Lavere vekst for eksport- og importland
- Volatilitet i finansmarkedene
- Økt inflasjon i land som innfører toll på importvarer, som USA
- Bremset vekst hos Norges handelspartnere
- Lavere investeringer i Norge
Opprustning
I Europa har det oppstått tvil rundt om USA er til å stole på i sikkerhetspolitikken, knyttet til flere amerikanske utspill om Ukraina og Russland. Flere europeiske land ruster kraftig opp for å ta mer ansvar selv.
Uroen rundt toller og sikkerhetspolitikk har preget finansmarkedene. Børsene i Europa har steget etter lanseringen av opprustings- og infrastrukturplaner til tusenvis av milliarder kroner.
I USA peker børsene derimot nedover så langt i år.
Det norske Oljefondet er tungt investert i USA og har falt betydelig etter børsnedturen og svekkelsen av dollaren. I desember 2024 passerte fondet 20.000 milliarder kroner, men nå er det nede i under 19.000 milliarder kroner.
Les også
NHH-professor advarer mot handelskrig: – På vei tilbake til tiden før andre verdenskrig
Lite endring i kroneanslag
Noe av det som har endret seg mye siden forrige rapport fra desember er kronekursen. I desember ventet Norges Bank at kronekursen skulle holde seg svak mot handelspartnernes valutaer de neste årene.
De siste ukene har imidlertid kronen styrket seg betraktelig mot blant annet euro og dollar.
Sentralbankens anslag for kronen er stort sett uendret, men en svekkelse kan gi utslag på renten.
Om en svak krone fører til at lønns- og prisveksten holder seg oppe lenger enn anslått. Dette kinderegget kan heve renten, skriver de i rapporten.