3 hours ago
2
- Helsedirektoratet vurderer å sette alle nye autorisasjonssøknader fra Romania på vent etter avsløringer om leger som får fortsette etter avskilting for overgrep.
- Norge vil kontakte rumenske kolleger og vurderer strengere bakgrunnssjekker
- 700 rumenskutdannede leger har autorisasjon i Norge.
Forrige uke avslørte medier hvordan en lege som er avskiltet for seksuelle overgrep mot pasienter i Storbritannia, likevel får beholde autorisasjonen sin i Romania.
Der jobber han som lege på et akuttmottak med nye pasienter.
Britiske myndigheter varslet Den rumenske legeforeningen om saken i fjor. Men der avviser man blankt at saken skal få noen konsekvenser for hans autorisasjon i Romania.
– Vi har ingen etterforskning å gjennomføre her angående det som skjedde i Storbritannia, sier den lokale lederen av legeforeningen, Ion Cosmin Puia, til VGs samarbeidsavis Public record.
Ion Cosmin Puia.Leder av den rumenske legeforeningen.
Norske myndigheter reagerer.
– Dersom rumenske godkjenningsmyndigheter bekrefter at det som fremkommer i artikkelen er praksis, så vil vi sette behandlingen av nye rumenske autorisasjoner på vent, sier avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Cathrine Lien Jensen til VG.
Ifølge helsepersonellregisteret er det i dag 700 leger med rumensk utdannelse som har autorisasjon i Norge, og stadig nye søker hvert år. Søkerne har statsborgerskap fra flere land.
277 rektale prosedyrer
Avsløringen er en del av prosjektet «Bad Practice», der VG og 49 andre medier avdekker hvordan mange dømte og avskiltede leger jobber videre med nye pasienter i andre land.
Ifølge det britiske tilsynet hadde legen i en fem års periode «utsatt pasienter for unødvendige og intime prosedyrer for sin egen seksuelle tilfredsstillelse». Blant annet ved å gi menn smertestillende medisiner og avføringsmidler rektalt hele 277 ganger.
Legen hevder sin uskyld og sier pasientene var tilfredse med behandlingen. Men britisk politi etterforsker saken. En advokat for ofrene sier flere nå sliter med å jobbe eller benytte seg av helsetjenester.
I Romania og flere andre europeiske land er det legeforeninger som gir eller kaller tilbake retten til å jobbe som lege.
Svikten i varslingsmekanismene
Europa har i praksis et felles arbeidsmarked for helsepersonell og en felles varslingsmekanisme, kalt IMI-samarbeidet. Der skal EU og EØS-landene varsle hverandre om leger som mister autorisasjoner etter alvorlige hendelser. Målet er å bedre pasientsikkerheten.
Om et varsel inneholder navnet på en lege som jobber i et annet land, kan myndighetene der starte undersøkelser og eventuelt frata legen retten til å praktisere.
Men i prosjektet «Bad Practice» har medier avslørt at systemet ikke klarer å beskytte pasienter mot leger som utgjør en fare for pasientsikkerheten:
- En del land inndrar aldri, eller svært sjelden, legers autorisasjoner etter overgrep, feilbehandlinger eller andre alvorlige forhold.
- Andre lar være eller klarer ikke å følge opp varsler om leger når de mottar dem.
- Mye informasjon hemmeligholdes i ulike land, slik at hverken privatpersoner eller medier får vite om tilbakekall eller andre reaksjoner.
Vekker uro
Slike legeautorisasjoner kan også brukes til å søke Helsedirektoratet om en autorisasjon til å jobbe i Norge. Og situasjonen i Romania uroer nå norske helsemyndigheter.
– Jeg tenker vi først tar kontakt med våre rumenske kolleger, gir informasjon om hva vi har lest og ber om en bekreftelse. Så håper vi at det er noen misforståelser. Men dersom de bekrefter uttalelsene, så må vi jo sette i gang noen tiltak, sier avdelingsdirektør Jensen til VG.
Slik har VG jobbet med prosjektet
- I fjor tok VG initiativ til et samarbeid mellom europeiske medier for å undersøke hvordan helsepersonell fortsetter å jobbe i nye land etter å skadet eller forgrepet seg på pasienter.
- Initiativet var inspirert av VGs serie «Grenseløs terapi», som satte søkelyset på hvordan psykologer og psykiatere utnyttet pasienter seksuelt.
- For å finne avskiltede leger som jobbet i nye land, samlet 90 journalister inn over 2,5 millioner legeautorisasjoner, tilsynssaker, dommer og andre dokumenter fra 49 land. Informasjonen ble lagt i en database bygget av Organized Crime and Corruption Reporting Project (OCCRP).
- Prosjektet er ledet av VG, gravenettverket OCCRP og britiske The Times.
Hun har ansvar for alle søknader om autorisasjoner fra utenlandsk helsepersonell. Brevet til Den rumenske legeforeningen, som har ansvaret for å drive tilsyn der, blir sendt denne uken.
VG har sendt en rekke spørsmål til den rumenske legeforeningen. Blant annet:
– Hva har dere å si til rumenske pasienter som skal bruke disse
legene i fremtiden, uten å få vite hvilke overgrep eller feil de er avskiltet for i utlandet?
– Hvorfor skal pasienter i utlandet stole på rumenske leger, hvis dere
ikke reagerer på varsler fra IMI, seksuelle overgrep, feiloperasjoner eller lovbrudd som fører til tap av autorisasjoner i andre land?
Spørsmålene er ikke besvart.
På sin Facebook-side skriver foreningen at de videreformidler varsler fra utlandet. «De kan ikke ha noen innvirkning på retten til fri praksis for leger (...) fordi avgjørelsene kun er gyldige på de respektive staters territorium.»
Avdelingsdirektør Cathrine Lien Jensen i Helsedirektoratet understreker at Den rumenske legeforeningen har en nøkkelfunksjon når Helsedirektoratet skal bakgrunnsjekke lokale leger derfra som vil jobbe i Norge.
– Vi har ingen andre måter å innhente informasjon på i Romania enn fra den rumenske godkjenningsmyndigheten, altså legeforeningen deres. Helsedirektoratet har heller ikke hjemmel for å kreve vandelsattest for de som vil autoriseres i Norge, sier Jensen.
Det samme problemet kan gjelde i flere andre land.
Nekter innsyn
– Dersom andre europeiske godkjenningsmyndigheter ikke reagerer ved avskilting i andre land, eller på straffbare forhold, kan dette føre til at Helsedirektoratet ikke får kjennskap til forhold som burde vurderes når det søkes om autorisasjon i Norge.
Mange land nekter allmennheten og pressen innsyn i tilbakekall av autorisasjoner, dommer og andre dokumenter som kan fortelle om kritikkverdige forhold i en leges karriere:
– Om noen er dømt i en sak, i for eksempel Tyskland, så er det bare flaks om vi får vite noe om det. Kanskje ser vi bare et hull i arbeidserfaringen på CV-en deres, sier avdelingsdirektøren.
Hun etterlyser flere tiltak som kan lette deres arbeid og styrke pasientsikkerheten i Norge.
– Helsedirektoratet støtter et forslag om et felles legeregister i Europa. Det bør også innføres et felles krav i EU og EØS om å følge opp varsler. Det bør ikke være opp til hvert enkelt land om varslene som kommer i IMI-systemet skal behandles eller ei, sier Jensen til VG.
English (US) ·