Warning: session_start(): open(/home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions/sess_16f7e5cc0e27aaab14168609068b7dc5, O_RDWR) failed: No space left on device (28) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59

Warning: session_start(): Failed to read session data: files (path: /home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59
Norge ikke nevnt i EUs forsvarsplan: – Kan ikke være tilskuere - NorwayToday

Norge ikke nevnt i EUs forsvarsplan: – Kan ikke være tilskuere

11 hours ago 3

EU-landene har vedtatt en omfattende forsvarsplan på 392 milliarder euro, for å styrke medlemslandenes forsvar betydelig innen 2030.
Norge er utestengt fra beslutningsprosessen, men EU-kommisjonens president beroliger med at Norge har viktige bidrag.

EU har vedtatt sin mest ambisiøse forsvarssatsing noensinne.

Målet er å gjøre Europa militært beredt innen 2030. Og medlemmene er enige om fire store prosjekter som skal sikre Europa.

Norge er ikke nevnt i det hele tatt i den omfattende planen, viser VGs gjennomgang av planene.

Det til tross for at landet deler grense med Russland og er medlem av EØS.

Slik ser planen ut

I korte trekk

EU-kommisjonen lanserer tidenes mest ambisiøse forsvarsplan for Europa, med mål om full militær beredskap innen 2030.
Planen inkluderer fire store forsvarsprosjekter og integrerer Ukraina som Europas første forsvarslinje.
EU skal utvikle felles militære evner og styrke forsvarsindustrien for rask produksjon gjennom et «ekte indre marked for forsvar»
Forsvarsinvesteringene i EU øker til 4050 milliarder kroner i 2025.

EUs fire flaggskip

Planen lanserer fire felles europeiske flaggskipsprosjekter for å styrke Europas evne til å håndtere trusler i luft, på bakken, til sjøs og i verdensrommet:

«European Drone Defence Initiative» handler overordnet om drone og antidronesystemer.
«Eastern Flank Watch» er et grenseforsvar hvor luftvern, maritime systemer i Østersjøen og Svartehavet står i fokus. Initiativet skal skje i samarbeid med Nato.
«European Air Shield» er et integrert luft- og missilforsvar og beskyttelse av satellitter.
«Defence Space Shield» er et rominfrastruktur.

Fordel med Norge og Island

Men EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, forsikrer Norge og Island om at landene ikke er glemt:

– Det er en fordel å ha Norge og Island med oss. Europeisk sikkerhet må gjelde for hele kontinentet, og Norge og Island bringer mye til bordet. Begge er med i Nato, som vi jobber tett med, sa von der Leyen på et pressemøte i Stockholm tirsdag formiddag.

Tidligere på dagen deltok hun på et nordisk statsministermøte, der statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) deltok.

– Norge og Island bringer mye til bordet, la hun til.

Må argumentere

Den norske statsministeren sier til VG i Stockholm at Norge allerede er på innsiden av flere programmer – selv om Norge ikke er med og bestemmer:

– Det er Norges lodd i Europa, at vi ikke er med. Når noe nytt kommer, må vi argumentere at vi ønsker å være med, og at vi må aktivt argumentere for det, sier Støre.

– På forsvarssiden har vi felles interesser, og EU ønsker det, sier han.

Astronomiske summer

Forsvarsinvesteringene i EU har allerede økt kraftig de siste årene. Planen peker på at medlemsstatenes forsvarsbudsjetter steg fra 2570 milliarder kroner i 2021 til 4050 milliarder i 2024.

Professor Kjell Inge Bjerga ved Institutt for forsvarsstudier (IFS), sier EUs nye forsvarsplan først og fremst handler om å skape orden i en historisk opprustning.

– Europa skal bruke astronomiske summer på forsvar. Hovedpoenget med planen er å lage en felles ramme som reduserer duplisering, koordinerer satsingene og gir mer effekt av pengene, sier Bjerga til VG.

Kjell Inge Bjerga

Professor ved Institutt for forsvarsstudier

Han beskriver initiativet som et forsøk på å unngå overlapp mellom nasjonale prosjekter ved å samkjøre investeringer og løfte forsvarsindustrien i et felles europeisk rammeverk.

– Dette er et forsøk på å hindre dobbeltarbeid og samtidig få mer igjen for de pengene som allerede er satt av. Det er et økonomisk og politisk taktskifte i EUs sikkerhetspolitikk, sier han.

Planen legger stor vekt på felles investeringer i forsvarsindustri og teknologi. Kommisjonen vil også forenkle markedet for forsvarsmateriell, harmonisere regelverk og gjøre det lettere å flytte våpen og utstyr over landegrenser.

Målet er et «ekte indre marked for forsvar» innen 2030.

Norge må klare seg med EØS-avtalen.

Havner Norge utenfor?

For Norge, som deltar i deler av EUs forsvars- og sikkerhetssamarbeid gjennom EØS-avtalen og egne avtaler med Det europeiske forsvarsbyrået (EDA), kan denne utviklingen by på utfordringer.

Et særlig spørsmål melder seg for regjeringen, som nå arbeider med å styrke Norges forsvarsevne:

Havner Norge utenfor det indre markedet for forsvar.

I likhet med statsministeren, erkjenner forsvarsminister Tore O. Sandvik at Norge må forholde seg til utviklingen gjennom EØS-avtalen. Men han sier også at Norge er en «etterspurt partner».

– For det første er Norge en etterspurt partner for EU – Norge ønskes med. For det andre er EØS-avtalen det beste utgangspunktet for å sikre Norge tilgang til EUs forsvarsindustrielle samarbeid, sier forsvarsministeren.

Tidligere militærrådgiver for Jens Stoltenberg i Nato, Gjermund Eide, sier at det EU gjør nå er noe de «burde gjort for lenge siden». Han sier at det er «trist» at Norge ikke er EU-medlem, og beskriver norsk deltagelse som halvhjertet.

Gjermund Eide

Tidligere militærrådgiver for Jens Stoltenberg i Nato, nå seniorrådgiver i Kruse Larsen.

– Vi får være med på mange initiativer, men vi står på gangen når de viktige beslutningene tas. Vi er beslutningsmottagere, ikke beslutningstagere, sier han.

Eide mener EU-initiativene på forsvar og beredskap bør ønskes velkommen også fra norsk side.

– Dette er gode og nødvendige tiltak. De styrker Nato, ikke konkurrerer med det. Men Norge burde vært med rundt bordet, sier han.

Han mener saken handler om mer enn formell medlemskapspolitikk.

– Dette er vår sikkerhet. Vi kan ikke være tilskuere i det som nå skjer i Europa, sier Eide.

Stoler du mest på EU eller Nato for sikkerhet?

aEUbNatocDe burde samhandle merdIngen av dem

Kan få EU-krav

Han tror EU til slutt vil stille krav:

– Skal vi være med på alt og sitte rundt bordet, må vi melde oss inn. EØS-avtalen gir rettigheter, men også plikter. Vi kan ikke plukke og velge. Norge kan ikke drive slalåmkjøring i EU-systemet, sier Eide.

Han peker på at Europa fortsatt avhengig av amerikansk militær kapasitet, til tross for EUs opprustning.

– Natos avskrekking hviler på tre pilarer: Atomvåpen, konvensjonelle styrker og missilforsvar. USA er dominerende i alle tre, sier han.

Han peker på at USA alene har over 650 F-35-fly, mer enn dobbelt så mange som alle andre til sammen. De har også 15 hangarskip, mens Europa har bare noen få. Natos missilforsvar er i hovedsak basert på amerikanske Aegis-fartøy stasjonert i Spania.

– Derfor er EUs nye initiativ på luftvern og missilforsvar så viktige. Europa må bygge egne kapasiteter, ikke for å erstatte USA, men for å utfylle dem, sier Eide.

Planen får støtte hos USA

Ifølge Eide er også Washington fornøyd med at EU styrker den europeiske pilaren i Nato.

– Hvis Europa tar et større ansvar, kan USA trekke tilbake styrker og utstyr. Det passer godt inn i «America First»-tankegangen, sier Eide.

Han understreker at kravet om økte europeiske forsvarsbudsjetter ikke startet med Trump.

– Kennedy, Clinton, Reagan, og begge Bush-administrasjonene har sagt det samme: Europa må bruke mer penger. Forskjellen er bare at Trump sier det mer direkte, sier han.

Nå oppfatter han ikke samme usikkerhet som sist Trump satt i Det hvite hus.

– Denne gangen har han ikke sådd tvil om Nato-medlemskapet. Den amerikanske forsvarsministeren har tvert imot bekreftet USAs forpliktelser overfor Europa, sier Eide til VG.

Read Entire Article