Norge henger etter Sverige i AI-kappløpet: – Investerer mye mindre penger

Mens Sverige pøser inn privat kapital i AI, henger Norge bak. – Vi bygger opp kompetanse veldig mye tregere og vi er veldig forsiktige, sier forsker.

AI-kappløpet i verden preges av en intensiv konkurranse mellom USA, Kina og Europa. NTNU-forsker Inga Stümke mener Norge likevel store muligheter til å ta i bruk AI-teknologi. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Frankrike, EU og USA har annonsert gigantiske satsinger på kunstig intelligens. Finland har utviklet Europas største AI-lab og Danmark har bygget en superdatamaskin sammen med AI-giganten Nvidia.

Samtidig er Sverige i verdenstoppen av private investeringer i AI.

– Hva med Norge som AI-nasjon?

– Norge ligger dessverre ikke noe kjempegodt an, sier AI-forsker Inga Strümke til E24.

– Vi investerer mye mindre penger i AI-utvikling enn våre naboland. Vi bygger opp kompetanse veldig mye tregere og vi er veldig forsiktige, fortsetter hun.

Ifølge Stanford University’s AI-indeks spyttet private investorer nesten to milliarder dollar inn i svenske AI-selskaper i 2023.

Norge var derimot ikke på topp 10-listen.

Inga Strümke har tro på Norge – men hun mener det ikke blir riktig å snakke om hvordan Norge kan «vinne AI-kappløpet» mot land som USA og Kina.

Hun mener Norge må tenke annerledes.

– Vi må bruke AI til å nå de målene Norge har. Min drøm er å ruste opp velferdsstaten ved hjelp av AI-teknologi. Der er det store muligheter, sier hun.

Supersyklus

Investor Johan Gjesdal i Alliance Ventures er enig i at Norge ikke er ledende på AI-investeringer per i dag, men at det er store muligheter for å bygge en AI-industri.

– Vi mener vi befinner oss midt i en 20-årig supersyklus, noe som gir et betydelig avkastningspotensial, sier han.

– Så hva kan Norge for gjøre for å ta igjen forspranget?

– For å lykkes må vi bygge både talentbasen og kapitaltilgangen, sier Gjesdal.

Alliance Ventures, hvor han er partner, har fem norske AI-selskaper i porteføljen. Gjesdahl mener det «bobler godt» i startup-miljøet og at det finnes svært dyktige AI-gründere i Norge. Likevel trengs det mer.

De siste tre årene har det årlig blitt investert under én milliard kroner i norske AI-selskaper. Det viser data samlet inn av Kjetil Holmefjord i Sondo Capital.

Det er betydelig mindre enn i Sverige, hvor det kun i 2023 ble investert rundt 20 milliarder kroner.

Men å sammenligne tallene fra Holmefjord og Standford University gir ikke nødvendigvis et helt nøyaktig bilde. Definisjonen av et AI-selskap kan variere mye. Holmfjord sier selv hans definisjon av AI er svært streng, og at en bredere definisjon ville ført til et høyere tall.

Likevel er forskjellen mellom Sverige og Norge slående.

Det kommer blant annet av at Sverige har betydelig mer risikokapital tilgjengelig enn det Norge har:

• I snitt de siste fire årene, har Sverige hatt omtrent 0,12 prosent av BNP tilgjengelig i risikokapital.
• Norge har kun hatt 0,05 prosent av BNP tilgjengelig i risikokapital

Det viser en rapport fra Oslo Economics, utarbeidet for DNB.

– Sverige har et større miljø for privat kapital. Både når det gjelder kapital som investeres på børs og private equity, sier DNB-sjef Kjersti Braathen om det norske kapitalmarkedet.

Hun peker på at mye av kapitalen i Norge er i statens hender, og at staten normalt ikke investerer mye i nye selskap som er i oppstarts- eller skaleringsfasen.

Samtidig investerer svenskene nær dobbelt så mye i forskning og utvikling som Norge gjør, forteller Braathen.

– Det legger til rette for kommersielle muligheter som tiltrekker risikokapital også fra utlandet, sier hun.

Ifølge Braathen må Norge ta grep for å utløse mer privat kapital, nemlig stabile rammevilkår for investorer og selskaper, og mer penger til forskning og utvikling.

– Jeg tror vi har alle forutsetninger for å bygge et lignende økosystem i Norge, sier hun.

NTNU-forsker Inga Stümke mener også Norge må investere mer i forskning.

Nvidia-sjef Jensen Huang, administrerende direktør i Danish Centre for AI Innovation og Kong Frederik av Danmark lanserte superdatamaskinen Gefion i oktober. Prislappen er på en milliard danske kroner. Foto: MADS CLAUS RASMUSSEN / AFP

I 2024 brukte Norge nesten 30 milliarder kroner på elbil-subsidier, mens AI-forskning fikk én milliard fordelt over fem år. Dette viser hvor lite vi prioriterer AI, mener Strümke.

– Jeg var jo veldig glad for de pengene, men hvis man sammenligner det med andre ting vi bruker penger på, så drukner det veldig. I praksis sier vi at vi ikke tror at AI-utvikling er så viktig, sier hun.

Store muligheter

Espen Malmo i Skyfall Ventures mener Norge ikke har forutsetningene til å konkurrere i utviklingen av AI-infrastruktur og språkmodeller, der gigantene allerede investerer atronomiske summer.

– Her foregår det nå et rotterace, og jeg tror det er mindre realistisk at Norge konkurrerer her, sier han.

Der Norge derimot allerede har en sterk posisjon er innen programvare og digitalisering, mener han. Det gjør det mulig for Norge å bli ledende innen AI-applikasjoner.

– I uttaket av teknologien, spesielt på grunn av at mange språkmodeller nå er open-source, har Norge alle muligheter til å konkurrere, sier han.

Gjesdahl tror det er store muligheter innen produktivitet.

– «Landet som ble for rikt» skapte stor debatt om produktivitet, og her har AI et enormt
potensial. Vi bør i større grad se på hvordan Norge kan bruke AI for å forvalte
offentlig sektor mer effektivt, sier han.