Norge har kraftkø fordi vi mangler nett

Norge er ikke i ferd med å gå tom for strøm, men for nettkapasitet. Resultatet er at industri og næringsliv havner i kø for å få tilgang til kraft.

Jens Ulltveit-Moe

Grunnlegger og styreleder i Umoe

Nils Klippenberg

Adm. dir. i Siemens AS/styreleder i Skift

Bjørn K. Haugland

Adm. dir. i Skift, næringslivets klimaledere

Gjestad trafostasjon og høyspentledninger i Jessheim. Foto: Marius Helge Larsen / NTB

Norge liker å omtale seg selv som et kraftland. I et normalår produserer vi fremdeles mer strøm enn vi bruker, hovedsakelig fra vannkraft.

Likevel opplever vi store prisforskjeller mellom landsdeler, perioder med betydelig import og stadig lengre kø for nettilknytning.

Industriprosjekter må vente i årevis, kommuner får beskjed om at kapasiteten er brukt opp og datasentre og ny industri settes på vent. Det er lett å tolke dette som at Norge er i ferd med å gå tom for strøm.

Det er vi ikke før tidlig på 2030 ifølge DNV, men vi er i ferd med å gå tom for nett og leveringstidene på noen nettkomponenter er tre til fire år. 

Kraftsystemet må fungere time for time og region for region, ikke bare i årssnitt. Når magasinene er lave eller forbruket topper seg lokalt, er vi avhengige av overføringskapasitet både internt i landet og mot utlandet.

Uten tilstrekkelig kapasitet i nettet oppstår flaskehalser, store prisforskjeller og økt risiko i systemet. Problemet er altså ikke først og fremst energimengden over året. Problemet er kapasitet, fleksibilitet og tempo i utviklingen av strømnettet og ny kraftproduksjon.

Les også

Strømkøen vokser - datasentrene dominerer

Kraftsystemet må moderniseres

Mye av dagens nett er bygget for et annet energisystem. Stabil, regulerbar vannkraft, relativt forutsigbart forbruk og begrenset elektrifisering av transport og industri. 

Systemet som nå vokser frem, ser annerledes ut. Vi får mer uregulerbar kraft fra vind og sol, transportsektoren elektrifiseres raskt samt at industri, petroleum og nye datasentre krever mer kraft. Effektbehovet, hvor mye strøm vi trenger samtidig, øker derfor raskere enn den samlede energibruken.

Dette krever et mer moderne, smartere og intelligent strømnett. Med raskere endringer i produksjon og forbruk belastes også komponentene i nettet hardere. 

Når overføringskapasiteten mellom prisområdene er for lav, får vi ulike strømpriser i deler av landet. Det svekker legitimiteten til kraftsystemet. Et smartere nett vil gi jevnere priser, bedre utnyttelse av eksisterende kraftproduksjon og mindre behov for kostbare nødløsninger.

Lik tilgang til kraft har lenge vært et av norsk næringsliv viktigste konkurransefortrinn. Uten et sterk og moderne nett, og nok ny energiproduksjon risikerer vi at investeringer flyttes eller aldri blir realisert.

Samtidig åpner ny teknologi for bedre utnyttelse av kraftsystemet. Batterier i biler, busser og ferger representerer allerede betydelig lagringskapasitet. Med smartere styring kan slike ressurser bidra til å jevne ut belastningen i nettet.

Hva kan og må gjøres?

For det første må konsesjonsprosessene gå raskere. Når planlegging og godkjenning av nye kraftlinjer kan ta ti til femten år, henger infrastrukturen systematisk etter utviklingen i næringslivet.

For det andre må strømnettet behandles som det det er, kritisk nasjonal infrastruktur. Det er like grunnleggende for økonomien som veier, havner og digital infrastruktur.

Det betyr at man må designe for sikkerhet og bygge opp lager av komponenter med lang leveringstid. 

For det tredje må reguleringen stimulere til mer fleksibilitet i systemet. Batterier, pumpekraft og smartere styring kan bidra med ekstra effekt og bedre balanse i pressperioder, men krever et smartere nett.

For det fjerde må vi videreutvikle forbindelsene til nabolandene. Utenlandsforbindelser er politisk kontroversielle, men de styrker forsyningssikkerheten ved å gi tilgang til import i tørre eller kalde perioder.

For det femte må vi ta i bruk ny teknologi for å utnytte det eksisterende nettet bedre. Sensorer, sanntidsmålinger, digitale modeller og kunstig intelligens kan gi nettselskapene langt bedre oversikt over faktisk kapasitet i nettet.

Med mer presise data kan den eksisterende kapasiteten utnyttes mer dynamisk og effektivt. Digitalisering kan ikke erstatte nye kraftlinjer. Men den kan frigjøre kapasitet, redusere kostnader og gjøre det eksisterende systemet sterkere.

 Forskning er viktig for å utvikle komponenter til kraftnettet som tåler nye påkjenninger bedre og kan produseres raskere med redusert forbruk av kritiske råmaterialer. 

Les også

Disse bedriftene vil ha mest strøm

Investeringer i strømnettet er sikkerhetspolitikk

Norge står dermed overfor en trippel utfordring. Vi skal sikre forsyningen i tørre og kalde perioder, legge til rette for ny energiproduksjon i et stadig mer elektrifisert samfunn og samtidig bygge et sterkere og moderne kraftsystem.

Strømnettet er viktig kritiske infrastrukturer. I en tid med økende geopolitisk spenning, hybride trusler og cyberangrep er energiforsyningen også et spørsmål om nasjonal sikkerhet.

Et sterkere, smartere og mer sammenkoblet kraftnett gir ikke bare jevnere priser og bedre utnyttelse av kraftressursene. Det gir redundans, robusthet og større evne til å håndtere kriser, enten de skyldes ekstremvær, tekniske feil eller bevisste angrep.

Derfor er investeringer i strømnettet ikke bare energi og næringspolitikk.

Det er sikkerhetspolitikk.