Nordea Norge-sjef: – Vi er sultne på mer

Nordeas Randi Marjamaa ser økt bankkonkurranse, men har fortsatt klare vekstambisjoner i Norge.

SULTEN PÅ MER: Nordea Norge-sjef Randi Marjamaa sier det er sterk konkurranse om kundene, men ønsker å vokse videre og har det i bakhodet når de vurderer hvilken rente som tilbys. Foto: Nordea

– Vi passerer nå en million privatkunder, og tar med det en tøffere posisjon og skal bli en enda tøffere utfordrer i det norske markedet.

Det sier Nordea Norge-sjef Randi Marjamaa til E24 etter at konsernet frem resultat for fjerde kvartal.

Med kjøpet av Danske Banks personkunder har Nordea økt markedsandelene i Norge betraktelig. Men også utenom kjøpet har banken vokst. Bare DNB er større enn Nordea på boliglån i Norge.

– Vi er sultne på mer, sier Marjamaa videre.

Samtidig blir konkurransesituasjonen i bankmarkedet stadig tøffere. Flere mindre sparebanker har også slått seg sammen og blitt sterkere.

– Det er en veldig sterk og sunn konkurranse, både på privat- og bedriftssiden, bekrefter Marjamaa.

Raskere rentekutt?

Nordea venter i likhet med de fleste at Norges Bank kutter styringsrentenstyringsrentenden renten som settes av sentralbanken (Norges Bank) og påvirker rentenivået i hele økonomien. flere ganger i år.

– Betyr tøffere konkurranse at bankene vil følge etter og raskere tilby lavere rente?

– Vi har jo ikke lov til å kommentere eller si noe om fremtidige prisendringer, på grunn av konkurranselovgivningenkonkurranselovgivningenregler som skal sikre rettferdig konkurranse mellom bedrifter og hindre monopol og prissamarbeid, sier Marjamaa.

– Vi har fortsatt en klar vekststrategi i det norske markedet. Vi mener vi har mer å tilby kundene, og har det med oss hele tiden når vi vurderer renter og andre priser, legger hun til.

Banksjefen påpeker også at Nordea er konkurransedyktige i dag, noe som viser seg ved at de har hatt vekst både i fjerde kvartal og hele 2024, både for bedrifter og privatkunder.

Har fått bedre råd

Marjamaa tror det går mot bedre tider både for norsk økonomi og folk flest.

– I løpet av 2024 har husholdningene fått noe bedre råd, selv om mange ikke kjenner det på kroppen og opplever at det er dyrt, sier hun.

Norsk økonomi går godt, inflasjonen har kommet ned, lønnsveksten er god og renteoppgangen har stoppet. Samtidig har sparingen økt.

– Når jeg ser på våre tall, så har vi doblet sparingen både på konto og i aksjer og fond i løpet av 2024. Dermed er det mange som har bygd seg opp en buffer, sier Marjamaa.

Hun opplever at det er mer optimisme blant norske husholdninger nå, og viser blant annet til at egenkapitalkravene til boligkjøp er senket.

– Med endringene i utlånsforskriftenutlånsforskriftenregler som banker må følge når de gir lån, for å sikre at låntakere ikke tar på seg for mye gjeld tror vi det blir økt aktivitet i boligmarkedet gjennom 2025, noe vi allerede ser ved at antall finansieringsbevis i januar ligger 35 prosent høyere35 prosent høyere25 prosent hvis man ser bort fra kjøpet av Danske Banks kundeportefølje enn samme måned i fjor og med høyere lånebeløp, sier Marjamaa.

Sterkt boligmarked

Boligmarkedet har vært overraskende sterkt i det siste, og med utsikter til rentekutt ventes det solid boligprisvekst i 2025. Samtidig er Norge i verdenstoppen når det kommer til gjeld, noe Finanstilsynet til stadighet har advart om.

– Dere er ikke redde for at dette kan gå litt stokk-over-stein?

– Det er et godt spørsmål, for det skal vi ha i mente, sier Marjamaa.

Hun understreker at man skal være bevisst på at man skal kunne leve med lånet over tid, men at dette også reguleres av boliglånsforskriften.

Nordea-sjefen ser også lysere tider for hele den norske økonomien.

– 2024 var et bra år, men vi tror 2025 blir et enda bedre år for norsk økonomi.

Her viser Marjamaa blant annet til at den svake kronen har bidratt til sterk vekst innenfor eksportnæringeneeksportnæringeneEksportnæringene er de delene av økonomien som produserer varer og tjenester for salg til utlandet. .

– Så har det vært noe mer trøblete i bygg og anlegg. Det vi ser når vi går inn i 2025, er at det er flere av boligbyggerne som nå begynner å trekke på kredittfasiliteter,å trekke på kredittfasiliteter,bruke av pengene i tidligere avtalte lånemuligheter sier hun.

– Det ser vi som en indikasjon på at de planlegger å begynne å bygge igjen i 2025. Så det er veldig positive tegn til at det begynner å bevege seg, men det vil jo ta litt tid.