Nora fikk fødselsdepresjon: – Jeg skammet meg veldig

4 months ago 19

Kortversjonen

Tobarnsmor Nora Eide (37) deler sin historie om å håndtere fødselsdepresjon to ganger.
Hun beskriver den overveldende følelsen av utilstrekkelighet og frykt i rollen som nybakt mor.
I tillegg til psykologhjelp, tvang Nora seg selv til å være sosial og komme seg ut av huset hver dag i sin andre fødselspermisjon.

Hva gjør en god mor? Og hva gjør en mor god?

Dette var blant spørsmålene som dukket opp da Nora ventet sitt først barn.

– Å bli mamma er veldig eksistensielt. Du endrer deg på et grunnleggende nivå. Hvem er jeg nå liksom? Det er en enorm livsendring, sier Nora Eide.

Hun tenker seg om.

– Samtidig er det en forventning om at du bare skal fikse det, fordi du er kvinne og alle formødre har klart det. Og da fikser du det «selvsagt» og.

Slik føltes det ikke for Nora. Hun ble mor for første gang for fem år siden, men begynnelsen på mammalivet ble alt annet enn det hun hadde sett for seg.

Hun var høygravid og ventet sitt første barn da hetebølgen inntraff sommeren 2020.

Det var noen få uker til termin, og plutselig dukket de mørke tankene opp for første gang.

– Helt ut av det blå ble jeg fryktelig lei meg og trist på mitt ufødte barns vegne. Hvordan skulle det bli for henne å ha meg som mor? Stakkars barn. Jeg syntes så fryktelig synd på henne. Hvordan skulle barnet mitt klare seg med en så inkompetent mamma?

– Følte meg helt lammet

Hun visste det ikke da, men de neste ukene og månedene skulle være preget av et intenst mørke, og tankene skulle følge henne hver eneste dag.

Fødselen begynte, og trakk ut i tre dager med intense rier. Resultatet ble en velskapt jente, men gledesfølelsen lot imidlertid vente på seg.

Istedenfor ble Nora fylt med en enorm frykt, og dødsangst på vegne av den nyfødte datteren.

«Hvordan skal jeg klare å holde dette lille mennesket i live?» var den første tanken som meldte seg.

– Den første natten fikk jeg meg ikke til å ta opp barnet mitt, selv om hun skrek og skrek. Jeg følte meg helt lammet selv om jeg hadde lest fem, seks bøker om alt fra babystell og amming til hjernens utvikling hos spedbarn. Jeg bare satt og så på, men hun gråt og gråt, sier Nora som legger til at hun fikk hjelp av mannen sin som fikk være på sykehuset sammen med henne.

Symptomer på fødselsdepresjon

Kjennetegnene på en fødselsdepresjon er stort sett de samme som for en vanlig depresjon. Det er en vedvarende tilstand der:

Hverdagen oppleves som tung og grå.
Du føler deg likegyldig, initiativløs og tom, uten verdi.
Alt virker meningsløst.

Likegyldigheten kan bli knyttet til amming, mating, omsorg og stell av barnet. Noen blir også mindre følsomme overfor barnets signaler og behov.

Fødselsdepresjon er ikke en diagnose, men et samlebegrep for ulike typer depressive plager og lidelser under svangerskap og etter fødselen.

Kilde: Helse-Norge

– Morsinstinktet var ikke til stede

To uker gikk og samboeren begynte på jobb igjen. Den lille gråt og gråt, og fikk etter hvert konstatert kolikk.

Nora opplevde at hun ikke klarte å trøste datteren, og det tok hun som et personlig nederlag.

– Jeg hadde hørt andre snakke om morsinstinkt og at de kunne høre forskjell på gråten i forhold til hva babyen trengte. Jeg skammet meg veldig for at jeg ikke fikk til det. Morsinstinktet var ikke til stede, følte jeg.

Ensomheten og redselen for den nye tilværelsen flyttet inn i henne og slapp ikke taket.

Nora beskriver at irrasjonelle tanker og scenarioer begynte å dukke opp.

– Jeg turte ikke å gå ut med vognen. Tenk hvis jeg sklir og faller ut i Trescows gate med biler som dundrer forbi. Tenk om jeg besvimer, eller får et illebefinnende. Hvem skal ta vare på babyen min da? Eller tenk om en fremmed angriper oss.

Har du opplevd fødselsdepresjon?aJa.bVet ikke, kanskje mildt.cNei.dKjenner noen som har det.

– Jeg fikk aldri speilet meg i andre mødre

På grunn av pandemien var det begrenset hvor mye sosial kontakt hun og den nybakte familien hadde. Og det brukte Nora til sin fordel for å skjule sykdommen.

– Jeg var ikke på besøk, fikk ikke besøk, hadde ikke barselgruppe og møtte ingen venninner. Jeg fikk aldri speilet meg i andre mødre, eller sett andre babyer som også var utrøstelige. Det beste var å bare gjemme meg, så ingen kunne avsløre meg.

På helsestasjonen krysset Nora av «nei» på spørsmål om hun var deprimert.

Selv følte hun at hun klarte å skjule depresjonen godt. Men det ble mer og mer tydelig for de nære rundt Nora.

Plutselig en dag sa det stopp. Datteren var blitt åtte måneder. Hun bestilte seg en time hos fastlegen, og fikk raskt henvisning til psykolog og startet behandling som hadde god effekt.

– Jeg var helt utslitt, og klarte ikke mer. Hvis noen andre tok vare på babyen gjennom disse månedene så måtte jeg være i rommet. Turen opp til fastlegen var aller første gang jeg var alene siden fødselen, sier Nora.

– Aldri angret på at jeg ble mamma

32-åringen ble gradvis bedre, og etter hvert klarte hun å legge vekk tanken om at datteren hadde hatt det bedre med en annen mamma.

Og så kom stormforelskelsen.

– Plutselig oppdaget jeg hvor et fantastisk, lite vesen hun var. Og hvor godt hun luktet. Tankekjøret og den enorme redselen for å ikke være god nok, slapp taket litt etter litt.

Nora fortsetter:

– Det er jo helt fantastisk å ha barn, og jeg har aldri angret på at jeg ble mamma. Men å stå i en fødselsdepresjon er ekstremt tøft.

Fødselsdepresjon rammer mellom 7 prosent og 13 prosent av fødende kvinner.

I Norge betyr dette at mellom 4000 og 8000 kvinner utvikler fødselsdepresjon hvert år. Det viser tall fra FHI og Folkehelserapporten.

– Et enormt tabu

Nora har nylig gitt ut boken «God mor» som handler om fødselsdepresjon. Hun opplever at det fortsatt er tabubelagt å snakke om.

– Blant mødre er det et enormt tabu, kanskje et av de siste store tabuene som finnes: En mor som bare ikke klarer å være mor. Tidvis har det vært vanskelig å skrive denne boken, rett og slett fordi det har føltes for skammelig å si høyt: Jeg klarte ikke å glede meg over morskapet. Alle sa at jeg måtte nyte babytiden, og likevel fikk jeg det bare ikke til, sier Nora.

Tre år senere ble Nora gravid på nytt, og en ny fødselsdepresjon fulgte. Riktignok mye mildere enn første gang.

– Hvilke grep tok du for å komme ut av det?

– Jeg gikk alltid ut hver dag for å se lys og folk. Jeg sendte melding til alle jeg kjente som var hjemme på dagen og avtalte møter med barselgruppen, dro på babysang og babysvømming. I tillegg sov jeg mye mer med nummer to. Jeg la meg i sengen sammen med babyen og sov når den skulle sove. Dette er kanskje enkle grep, men hjalp veldig for meg.

Nora er i dag tobarnsmor, men utelukker ikke å få flere barn, til tross for at hun har gått gjennom to fødselsdepresjoner.

– Fødselsdepresjon skjer med flere enn man tror, selv om man ikke ser det på utsiden. Det er alltid lurt å snakke om hvordan man har det, alltid uansett.

Read Entire Article