Noen ord fra «den tause pausefisken»

Det har den siste tiden vært rettet kritikk mot NRKs musikktilbud, den mest fargerike fra Egon Holstad.

Nå har vi egentlig ikke behov for å sende ut flere sjefer for å gjenta det samme budskapet vi faktisk er enige om.

Men, det er klart, når man blir kalt «taus pausefisk», og påstandene som serveres har et friskt forhold til fakta, lar jeg meg friste til å plukke opp hansken.

Å få kritikk for å gjøre en dårligere jobb for musikken når vi endrer fordi vi mener vi må gjøre en mye bedre jobb er kjedelig.

At vi ikke snur tvert, betyr ikke at vi ikke tar selvkritikk. Vi gjør det, vi diskuterer, revurderer, snakker med folk og snakker med bransjen.

Men å lytte er ikke det samme som å være enig.

Les også: Thomas Felberg raser mot NRK: – De har kuppet hele redaksjonen

Det som virkelig ville vært kritikkverdig, er om vi hadde sittet stille og sett både lyttertallene og lyttetiden gå nedover og ikke gjort noen verdens ting.

De siste tre årene går lyttertallene til P13 nedover for alle aldersgrupper, bortsett fra 67+.

De siste fem årene har tiden en lytter har lyttet til NRKs musikk-kanaler gått fra 72 minutter daglig til 57 minutter.

«FARGERIK» KRITIKER: Egon Holstad.

Strømmegiganter har endret hvordan vi lytter til musikk. Podkast har endret hvordan vi lytter til radio.

En radiokanal fungerer ikke lenger som den gjorde, der lytterne tuner seg inn til et klokkeslett når favorittprogrammet går. Man velger en kanal og dens totale tilbud og identitet.

Der lytterne før hørte på en, kanskje to kanaler, hører man i dag på fire. Det som fanger og engasjerer lytterne i dag, krever andre former.

Det er ingen motsetning mellom fornyelse og det å bruke den enorme musikk-kompetansen som finnes i NRK.

Formidlingsgleden og kunnskapen hos våre kollegaer er vår største styrke.

Å lese anklager om markedsrettet kommersialisme samtidig som P3musikk – kanalen med nytt navn, men samme oppdrag og ambisjoner som før – satser såpass tungt på et rikere musikkmangfold, er underlig.

Hver dag får du i Uhørt to timer med fersk, norsk musikk fra nye talenter, mange program fortsetter, noen utvides. Kanalen dykker ned i, diskuterer og løfter mange musikksjangere og artister.

I løpet av en dag spiller vi nå en langt større variasjon av låter enn vi gjorde for ett år siden.

I februar kommer en ny, stor daglig satsing på livemusikk. Vi har hatt og skal ha mange timer i strekk, hele dager som fordyper seg i musikalske temaer og artister.

DEN GANG DA: P13-redaksjonen ved oppstarten i 2014. Foto: NRK / NRK

Vi vil at musikken virkelig skal få armslag og plass og tilrettelegger for at mindre aktører, artister og band, såvel som etablerte, skal få mer mulighet til å vise seg fram og bli oppdaget.

NRK P1 har aldri spilt så mye norsk musikk som nå. I nesten hele år har vi hatt 100% norsk musikk på A - B og C-listene, og distrikstsendingene spiller lokal musikk man ikke hører andre steder.

Ingen andre kommersielle aktører gjør det.

At det attpåtil viser seg at det er populært hos lytterne, at NRK samler så mange lyttere rundt den norske musikken, synes jeg er pussig om skal være negativt.

Les også: Mistet sjefstittel i NRK-organisering: – Sjokkert

P3musikk er en kanal for musikkinteresserte i alle aldre. Da må også musikkinteresserte i alle aldre bli inkludert.

I dag gjør vi en skikkelig god jobb for voksne med høy utdanning i storbyene.

Hvis vi fortsetter bare å gjøre det, er vi ikke lenger en allmennkringkaster for alle.

Det er ikke bra for verken musikken, NRK eller samfunnet.

Vi må også bry oss om dem som ikke skriver kronikker, eller har en plass i offentligheten, som i stedet flykter til globale tech-giganter der den norske stemmen og musikken knapt er hørbar.

Det er ingen der som har som oppgave å løfte fram norsk musikk.

NRKs radiosjef Cathinka Rondan. Foto: Ole Kaland / Ole Kaland, NRK

Ja, vi får penger for å gjøre det andre ikke gjør, men vi må jo også gjøre det bra.

Det er ikke en unnskyldning for å ikke gjøre en god jobb, prøve hardt nok eller ikke endre oss når vi ikke lenger begeistrer med det innholdet ingen andre lager.

Da er det på tide å prøve noe nytt.

En gang var P3, P13 og Lydverket «det nye».

Dagens generasjon og framtidens nye program fortjener den samme plassen til å vekke, forme og utvikle sin musikklidenskap.