Nobels fredspris til María Corina Machado: – En pris til en hel bevegelse

5 hours ago 1

Klokken 11 kom Den norske nobelkomiteen med sin kunngjøring.

Publisert:

Oppdatert nå nettopp

Nobels fredspris 2025 går til María Corina Machado (58), bekrefter nobelkomiteen på en pressekonferanse på Nobelinstituttet, klokken 11 fredag.

Hun er leder for partiet Vente Venezuela, som beskriver seg som sentrumsliberale. Hun var medlem av landets parlament fra 2011 til 2014 og grunnla valgobservasjonsorganisasjonen Súmate.

– Machado får fredsprisen for arbeidet for å fremme demokratiske rettigheter for folket i Venezuela og for kampen for et rettferdig og fredelig overgang fra diktatur til demokrati, sier leder i Nobelkomiteen Jørgen Watne Frydnes.

Hva synes du om tildelingen?

Jonas Fæste Laksekjøn / NTB

Hva synes du om tildelingen?

En verdig mottager av fredsprisen!

Vet ikke – er ikke så interessert i Nobels fredspris.

Dette var skuffende! Jeg synes Donald Trump burde mottatt prisen.

Han sier at fredsprismottageren er et ekstraordinært eksempel på sivilt mot i Latin-Amerika.

Venezuela har gått fra å være et relativt demokratisk og blomstrende land til en brutal og autoritær stat som nå lider humanitært og er i økonomisk krise, sier Frydnes.

Nobelkomiteen har fredag formiddag vært i kontakt med Machado.

– Hun ble stum med en gang, men sa det var overveldende, og at det er en pris til en hel bevegelse. Den bevegelsen i Venezuela som har kjempet for demokrati, sier komitésekretær Kristian Berg Harpviken til NRK.

María Corina Machado under et valgkamp-arrangement i 2024.

En av Norges fremste eksperter på latinamerikansk politikk, professor Benedicte Bull sier det er litt overraskende at María Corina Machado får fredsprisen.

– Jeg skjønner at hun er valgt, fordi Nobelkomiteen fryktet kritikk fra Trump. Det er vanskelig for ham å kritisere Norge, når Machado har fått prisen, sier Bull til VG.

Bull sier at Machado har vært positiv til amerikansk inngripen i venezuelansk politikk.

– Det handler om at amerikanerne senker båter i Karibia, altså utenomrettslige henrettelser, sier Bull, som er professor ved Senter for global bærekraft ved Universitetet i Oslo.

Bull sier at Machado ikke har vært tilhenger av dialog med regimet som styret hjemlandet hennes.

– Hun mener at forhandlinger med president Nicolás Maduro ikke fører noen vei og ønsker direkte press og sanksjoner mot det brutale og undertrykkende regimet.

Bull møtte Machado før valget i fjor.

– Da var hun veldig på demokratiske verdier, men hun har gått litt frem og tilbake. Hun er ingen typisk fredsprisvinner, sier professor Benedicte Bull.

Benedicte Bull

Professor ved Universitetet i Oslo

Amnesty International sier prisen er en anerkjennelse av motstanden til alle som har stått sammen med Machado, inkludert lokalsamfunn, fagforeninger, politiske partier og bevegelser som har utøvd sine politiske rettigheter og krevd endringer mens Venezuela står i en menneskerettighetskrise.

– Maria Corina Machado har stått i bresjen for alle dem som er rammet og forfulgt i Venezuela fordi de tenker annerledes, fordi de blir ansett som motstandere, opposisjon, dissidenter eller kritikere, sier politisk rådgiver Frank Code Tangberg til VG.

– Hva tror du prisen kommer til å bety for henne?

– Hun befinner seg i en veldig prekær situasjon og lever så vidt vi er kjent med i skjul og risikerer å bli arrestert og utsatt for tvungen forsvinning.

Tangberg håper prisen vil både Machado og menneskerettighetskrisen som Venezuela står i, økt oppmerksomhet.

– Slik at det forhåpentligvis vil fungere som et skjold som beskytter henne og andre.

Høyre gratulerer Machado med prisen.

– Folket i Venezuela har lidd under diktatur i flere tiår. President Maduros undertrykkelse blir stadig tøffere. Det krever et enormt mot å stå imot en slik undertrykkelse, og det har María Corina Machado utvist, sier Ine Eriksen Søreide i en kommentar.

Søreide viser til at Machado har blitt nektet å stille til valg.

– Men hun nekter selv å la seg true til taushet og forblir i Venezuela til tross for fare for sitt eget liv.

I år ble totalt 338 nominert til prisen, inkludert 94 organisasjoner.

Innen 31. januar må alle nominasjoner fra hele verden være innsendt. På sitt første møte kan Nobelkomiteens fem medlemmer fremme sine egne kandidater.

Helt frem til den andre fredagen i oktober – kunngjøringsdagen – kan komiteen i praksis ombestemme seg, ifølge komitéleder Jørgen Watne Frydnes til VG.

Hvem som nominerer, og hvem som blir nominert, er hemmelig i 50 år, men de som nominerer, velger av og til å gå ut med det.

Hvorfor deler Norge ut Nobels fredspris?

Nobelprisene ble opprettet på grunnlag av testamentet til den svenske oppfinneren, forretningsmannen, skribenten og pasifisten Alfred Nobel, som ble svært rik etter å ha oppfunnet dynamitt.

Nobelprisen deles ut i kategoriene medisin, fysikk, kjemi, litteratur og fred.

Alle prisene med unntak av fredsprisen deles ut av Sverige. Hvorfor akkurat Norge har fått ansvaret for fredsprisen, er det ingen som vet med sikkerhet.

– Nobel etterlot ingen forklaring på hvorfor fredsprisen skulle deles ut av en norsk komité mens de andre prisene skulle forvaltes av svenske komiteer. På dette punktet må vi altså nøye oss med kvalifiserte gjetninger, skrev tidligere direktør ved Det Norske Nobelinstitutt, Geir Lundestad i 2001.

Nobelkomiteen består av (F.v.) komitémedlem Anne Enger, direktør ved Det Norske Nobelinstitutt og sekretær for Den norske Nobelkomite Kristian Berg Harpviken, komitémedlem Gry Larsen, komitémedlem Kristin Clemet, nestleder Asle Toje og komitéleder Jørgen Watne Frydnes.

Alle prisene deles ut 10. desember hvert år, på Alfred Nobels dødsdag.

I fjor var det den japanske organisasjonen Nihon Hidankyo som fikk prisen, for sitt arbeid mot atomvåpen. Grasrotbevegelsen består av overlevende av atombombene i Hiroshima og Nagasaki i 1945.