No skal kinesarane få smaken på brunost

Regjeringa varslar fredag morgon at ho har inngått ein avtale om å eksportere norske meieriprodukt til Kina.

I første rekke det Landbruks- og matdepartementet karakteriserer som «ein ekte, norsk kulturskatt»: brunosten.

– Dette vil fremje norsk matkultur globalt, seier statssekretær i departementet, Hanne-Berit Brekken.

11 prosent av brunosten blir eksportert

I fjor eksporterte Tine 750 tonn brunost til utlandet, i hovudsak til Sverige, Danmark, Finland, USA og Sør-Korea.

Det aller meste av brunosten blir likevel eten ved norske frukost- og lunsjbord. Ifølge Tine går 89 prosent av brunostproduksjonen til den heimlege marknaden.

Framstøyten overfor kinesarane inngår i eit overordna strategi om å gi brunosten fleire bein å stå på.

Til grunn ligg marknadsundersøkingar om at kinesiske forbrukarar knyter norske produkt til «reinleik, sunnheit og høg kvalitet».

– Kina er eit naturleg neste steg

– Det handlar om assosiasjonar til norsk natur og det kalde klimaet vårt. Kvaliteten på den norske mjølka er svært god, og vi ønsker å utnytte dette konkurransefortrinnet i enda større grad, seier Erik Smith-Hansen, som er konserndirektør i Tine International.

Han kallar Kina «eit naturleg neste steg» for selskapet.

– Dette opnar døra til eit stort og nysgjerrig marknad.

Han viser til «brunost-feberen» i Seoul der koreanarane bruker brunosten på nye og kreative måtar: som topping på is og pizza, over nudlar, i kaffi og i bakverk.

Men ostehøvelen har ikkje følgt med på lasset. I staden raspar dei osten.

– Håpar kinesarane vil ha like stor glede av brunosten

NRK har tidlegare fortalt om ein eigen «brunost-delegasjon» som reiste frå Sør-Korea til Byrkjelo i Vestland for å lære meir om brunosten.

Der møtte dei tidlegare fabrikksjef Thorkild Heieren, som trur at den asiatiske måten å ete brunost på i sin tur kan inspirere nordmenn til å oppdage osten på ny:

– Vi har mykje å lære av dei om korleis vi kan bruke brunosten på andre måtar som kan fenge yngre nordmenn meir enn den tradisjonelle bruken, sa han.

Brekken i Landbruks- og matdepartementet legg til at brunosten er viktig for norsk geiteproduksjon, og bidrar til å sikre næringsgrunnlaget for norske geitebønder frå nord til sør.

– Brunost representerer tradisjon, kvalitet og ein smak av Noreg. Eg håpar kinesarane vil ha like stor glede av brunosten som vi har.