NHH-professor om Trump-toll: – Kan ikke bli mer amerikansk

USA har historisk svært ofte hatt høye tollbarrierer, men det Norge og Europa bør frykte er en handelskrig, mener NHH-professor Ola H. Grytten.

USA-president Donald Trump snakker med journalister i det han signerer nok en presidentordre i Det hvite hus mandag 10. februar. Foto: Alex Brandon / AP / NTB

– Det er typisk amerikansk, og det er det ikke så mange som vet, men USA har historisk svært ofte hatt høye tollbarrierer, sier Grytten til E24.

USA-president Donald Trump signerte mandag kveld en presidentordre om 25 prosent toll på import av stål og aluminium til USA, som også rammer nære allierte som Canada og Mexico.

Grytten er rask til å påpeke at det ikke var uvanlig at USA hadde fem eller ti ganger høyere toll enn Storbritannia og Frankrike tidlig på 1800-tallet og frem til andre verdenskrig.

Ola Honningdal Grytten, professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH). Foto: Marit Hommedal / NTB

– I 1942 begynte USA å sette ned tollsatsene betydelig for å hjelpe sine allierte under krigen, og etter krigen var behovet enda større. Selv som frihandelsland på 50-tallet hadde USA gjerne dobbel så høy toll som vest-Europa, sier professoren i samfunnsøkonomi og økonomisk historie.

– Veldig klart

Grytten mener det er fire hovedårsaker til amerikanske tollbarrierer:

• Fiskale, altså inntekter til føderale stater, som historisk var omtrent de eneste inntektene man hadde
• Opprettholdelse av handelsbalansen, med ønske om jernoverskudd
• Oppfostringstoll for å beskytte en spesiell industri
• Politisk pressmiddel for å oppnå saker internasjonalt

– Vi kan se veldig klart at denne gangen er alle disse faktorene gyldige, sier Grytten.

– Gjenfødelse

Han legger til at det ofte har vært slik at Republikanerne har vært mer villig til å bruke toll, og til å heve tollbarrierene, enn Demokratene.

– Det vi ser en slags gjenfødelse av det regimet, sier han.

Samtidig var president Joe Biden like aggressiv som Trump var i sin første periode, da han både doblet og tredoblet tollsatsene overfor Kina, påpeker professoren.

– Når gjelder toll på aluminum og stål så kan det ikke bli mer amerikansk. Det beskytter bilindustrien og stålindustrien, selve symbolene på tradisjonell industri. Jeg tror det er lite eller ingen forhandlingsrom, og det er jo akkurat det Trump sier, han holder virkelig ord, sier Grytten.

Han legger til at økte tollbarrierer nesten alltid er populært blant amerikanere og en «vinneroppskrift» i valgkampen.

– Trump er en populær president i USA og hadde han skulle bli valgt igjen i dag, ville han fått enda større oppslutning enn ved valget i fjor høst, sier Grytten.

Fikk utsettelse

Etter å ha kunngjort toll på varer fra Canada og Mexico i sin første uke i Det hvite hus, fulgte Trump opp i helgen med å si at han planlegger å trappe opp handelskrigen denne uken med nye tollmurer. 

Han bekreftet også at de økte tollsatsene ville gjelde «alle». USA importerer mest stål fra Canada, Brasil, Mexico, Sør-Korea og Vietnam.

Canada og Mexico fikk nylig utsatt innføringen av økt toll med 30 dager.

– Reelt

Grytten mener Trump overfor Canada og Mexico bruker tollsatsene som politisk pressmiddel, og vil se an se hva landene får til av vakthold langs grensene.

– Det kan vise seg at det er reelt politisk utspill for å stoppe illegal innvandring og innførsel av narkotiske stoffer, sier Professoren.

Her er det også stor uenighet mellom Republikanerne og Demokratene, som vil henholdsvis skjerpe og liberalisere narkotikapolitikken, mener han.

– Narkotika er et så vanvittig mye større problem i USA enn i Norge, og jeg tror ikke vi skjønner hvor stort det er, sier Grytten.

– Politisk gevinst

Han mener også at amerikanske historikere har vært opptatt av å vise hvordan toll har en umiddelbar positiv effekt på industri og arbeidsplasser.

Dette skyldes også at USA har en liten utenrikssektor i forhold til størrelsen på økonomien, ifølge ham.

– Jeg tror at Trump kjører hardt ut fordi han vil ha politisk gevinst. Det kan være at han vil at Europa skal betale mer for Nato, sier professoren, og legger til;

– At Europa betaler mindre for forsvar og samtidig har handelsoverskudd, er et budskap som er lettere å selge i USA enn i Europa. Det er jo utvilsomt at amerikanerne har drevet og betalt for Europas sikkerhet i mange år.

Norges problem

Men toll har en del negative konsekvenser, særlig hvis det leder til handelskrig.

– Da er det typisk at prisnivået stiger i forhold til hva det ellers ville vært, man får lavere omstilingsevne, lavere innovasjon, lavere produktivitetsvekst, lavere økonomisk vekst, og lavere velferd, i hvert fall på sikt, advarer Grytten.

Norge kan likevel slippe billigere unna fordi vi har liten eksport til USA.

Samtidig selger vi produkter som er mangelvarer, for eksempel fisk og og energi, som vi nok vil kunne få avsetning på uansett, mener han.

– Norges problem er ikke forholdet til USA, men hvis det blir en global handelskrig og den økonomiske veksten faller. Da går det utover norsk eksport, samtidig, hvis det fører til økt inflasjon, så vil vi ikke få ned renten, sier Grytten.

– Urettferdig

Han presiserer at alle tjener på internasjonal handel, men at USA har fått et kronisk underskudd på handelsbalansen.

Det gir derfor mening at Trump ønsker å bedre konkurransekraften, som USA for så vidt har gjort de siste ti årene.

Utfordringen er at Trump ikke har tid til å vente, og i stedet for å legge til rette for økt innovasjon, omstilling og produktivitet innføres toll, slik at utenlandske produkter blir dyrere nesten umiddelbart, mener professoren.

– Trump synes tilsynelatende det er urettferdig at USA har underskudd mot andre land, og vil straffe dem som har overskudd. Det er en merkelig måte tenke på, i hvert fall for en økonom, men det er ganske populistisk, for å vinne folket, sier Grytten.

Frihandelsforkjempere

Det er ikke første gang Trump innfører tollbarrierer.

Også i 2018, to år inn i sin første presidentperiode, la han 25 prosent toll på stål og 10 prosent på aluminium mot både EU, Mexico og Canada, samt 25 prosent toll på kinesiske varer.

Det møtte motbør, ikke bare blant Demokratene, men også blant enkelte republikanere, ifølge professoren.

President Joe Biden opphevet senere tollsatsene mot allierte EU og Canada, i 2021.

– Kongressen kan gå i mot presidenten, og det er ikke sikkert at han får gjennomslag fordi det også er en del republikanere som er frihandelsforkjempere. Det er også årsaken til at tollsatsene ikke ble økt mer i 2018, men det gjenstår å se, sier Grytten.