Netto null på bankenes premisser

Amerikanske banksjefer har på rekke og rad forlatt klimasamarbeidet Net-Zero Banking Alliance (NZBA) de siste månedene. Foto: SAUL LOEB / AFP / NTB

Amerikanske banker reduserer sitt klimafokus, drevet av politiske signaler og juridisk press. Dersom USA åpner for mer fossilfinansiering, blir det vanskeligere for europeiske banker å holde fast ved sine klimaambisjoner.

Dette er en kronikk

Den siste tids utvikling viser at bankenes klimaforpliktelser ikke er like urokkelige som de har gitt inntrykk av.

Flere store banker har utsatt sine utslippsmål, tonet ned bruken av klimarelaterte begreper i sine rapporter og redusert ambisjonene for grønn finansiering. Net-Zero Banking Alliance vurderer nå å lette på sine krav.

Dette er ikke tilfeldige beslutninger, men et resultat av endrede økonomiske insentiver.

Bankenes klimaretrett avslører svakhetene i interessentkapitalismen – ideen om at selskaper balanserer hensynet til aksjonærer med bredere samfunnsinteresser. Når rammebetingelsene endres, er det tydelig hva som veier tyngst.

Er dette en midlertidig tilpasning, eller en erkjennelse av at aksjonærkapitalismen fortsatt dominerer finanssektoren?

For selskaper i en global konkurranse er kostnadsbildet en viktig faktor. Klimahensyn kan styrke markedsposisjonen på lang sikt, men kan også kreve investeringer eller andre strategiske valg som påvirker kortsiktig lønnsomhet.

Det er en grunnleggende mekanisme i aksjonærkapitalismen at selskaper søker å maksimere verdien for eierne. I gode tider har bærekraftige valg ofte latt seg kombinere med lønnsomhet, men i mer usikre tider blir avveiningene mellom ulike interesser tydeligere.

Flere amerikanske banker har allerede tonet ned sitt klimafokus, delvis som følge av politiske signaler. Tilbakekomsten av en republikansk administrasjon har gitt signaler om at presset på fossilindustrien vil lettes.

Når en så stor økonomi som USA legger om kursen, endres insentivene også for finansinstitusjoner globalt.

Dersom amerikanske banker får friere tøyler til å finansiere fossile prosjekter, kan det skape press på europeiske banker til å redusere egne klimaambisjoner for å bevare konkurransekraften.

Juridiske hensyn spiller også inn. Flere amerikanske delstater har innført lover som begrenser bruken av ikke-økonomiske faktorer i investeringsbeslutninger. Bankene risikerer dermed søksmål og regulatoriske inngrep dersom de vektlegger bærekraft i sine finansieringsvalg.

Samtidig opererer mange av de største bankene i en global virkelighet hvor de må balansere mellom ulike regulatoriske regimer, inkludert EU, Kina og USA. Dette gir sterke insentiver til å minimere risiko og unngå regulatorisk oppmerksomhet.

Jamie Dimon, styreleder og konsernsjef i USAs største bank JPMorgan Chase & Co, forlot Net-Zero Banking Alliance (NZBA) i januar 2025 . Foto: MARCO BELLO / Reuters / NTB

Tilhengere av interessentkapitalismen mener at selskaper bør ta hensyn til ESG i tillegg til aksjonærenes interesser. Dette har til en viss grad fungert i perioder med økonomisk stabilitet og politisk støtte. Problemet oppstår når det ikke lenger er enighet om at bærekraftige valg er økonomisk fordelaktige.

Dette betyr ikke nødvendigvis at interessentkapitalismen er naiv eller feilslått. Den har bidratt til viktige fremskritt, og mange selskaper har tatt reelle grep for å redusere sin miljøpåvirkning. Men den viser også at selskapene ikke nødvendigvis vil opprettholde slike forpliktelser når de blir økonomisk krevende.

Dersom bærekraftige valg skal bli normen, må de økonomiske rammene støtte dem. Insentiver styrer markedsadferd, og uten tydelig regulering vil selskapene følge kortsiktige lønnsomhetskrav fremfor langsiktige klimaambisjoner.

Offentlige myndigheter kan ikke forvente at markedet alene driver det grønne skiftet – de må selv legge til rette for at grønn omstilling blir en lønnsom strategi.