Nektet å dra på koronahotell og betale boten – fire år senere er sakene avgjort

Under pandemien var det flere strenge tiltak for å hindre smitte. Norge innførte, sammen med kun tre andre europeiske land, obligatorisk karantenehotell for innreisende.

Det spesielle tiltaket var det flere som nektet å rette seg etter. Flere ble tatt for å nekte å dra på karantenehotell, og noen lot være å teste seg da reiste hjem til Norge.

Da de fikk bøter på 20.000 kroner, var det flere som ikke godtok disse.

Fem år senere har flere sakene blitt behandlet i en norsk rettssal. Folk som nektet å betale, ville heller møte politiet i retten og bestride boten.

Fem år etter pandemien har kampen om koronahotell helt frem til nylig gått i Hordaland tingrett. Flere saker ble ført til retten - nylig ble den aller siste av disse avgjort

Her tapte alle som én.

Mener de ikke hadde sjans

En oversikt politiet har gitt til NRK viser at det er gitt minst 46 forelegg for brudd på karanteneplikten i Vest politidistrikt alene.

Av disse er 28 godtatt.

De resterende har havnet i rettssystemet, der samtlige enten godtok bot, eller ble dømt.

Jusprofessor ved Universitetet i Bergen Erik Holmøyvik og har jobbet mye med rettslige spørsmål i forbindelse med norske myndigheters pandemihåndtering.

Han er ikke i tvil om hva som ville vært smartest.

– Hvis faktum i saken er klart, ville jeg definitivt bare godtatt boten, sier han når han får høre om de ferske dommene.

Tapte «så det sang» i retten

Det var i november 2020 at regjeringen besluttet å innføre krav om at alle reisende inn til Norge måtte teste seg for koronasmitte.

Selv om de testet negativt for viruset, måtte de ta seg inn og isoleres på hotell.

Flere var kritiske til ordningen, men det ble likevel iverksatt.

De siste ukene har flere som nektet koronahotell gått i retten i Hordaland tingrett.

Egentlig var 10 saker satt opp for behandling i tingretten, men fire personer ombestemte seg og betalte heller den opprinnelige boten.

Slik gikk det med de andre sakene.

Politiet glad for dommene

– Vi visste det ville være verdt å ta sakene til retten. Det bekrefter også dommene som nå foreligger.

Det sier politiadvokat Ole Vallestad Emmerhoff, som har vært aktor i alle sakene som har gått i Hordaland tingrett.

Politiet forsvarer ressursbruken, selv om stadig flere saker ikke blir fulgt opp på grunn av manglende kapasitet.

Årsaken til at det har tatt tid å behandle sakene, er at politiet ventet på en avgjørelse fra høyesterettens om koronareglene.

Høyesterett konkluderte med at statens regler var lovlig, og at hensynet til liv og helse ga staten stor frihet i å fastsette beskyttelsesnivået.

På grunn av dette hadde påtalemyndigheten en sterk sak mot de tiltalte, forklarer politiadvokaten.

Nekter å gi seg

NRK har tidligere omtalt Johannes Schot, som har varslet at han vurderer å anke sin dom videre til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (Menneskerettsdomstolen).

– Jeg gir meg ikke. Dette er helt absurd, har han sagt til NRK.

– Ingen kan nekte ham å anke videre, men det er to ting: Det koster mye å bringe saken videre. Det andre er at Menneskerettsdomstolen vil vurdere om det er hold i saken, og veldig mange saker blir avvist, forteller jusprofessor Holmøyvik.

For å komme dit må han først få saken behandlet i både lagmannsretten og Høyesterett i Norge.

– Etter det kan han bringe saken videre til Menneskerettsdomstolen, men der er nåløyet veldig trangt.

– Menneskerettsdomstolen har godtatt portforbud over lang tid, noe som er veldig inngripende. Innbyggerne fikk lov å gå ut en time daglig.

Holmøyvik forklarer at hvis Høyesterett har hatt orden i sysakene vil det ikke være særlig store sjanser for å vinne frem i Menneskerettsdomstolen

– Den velviljen overfor styremaktene i krisesituasjoner du ser i norske domstoler, vil du nok også finne i Menneskerettsdomstolen .