Nei, du må ikke veie alt du spiser

• Vetle har skrevet teksten i samarbeid med ROS ungdomsråd

De kan finne på å si: «Spiseforstyrrelse? Du gikk jo bare ned i vekt», «Du fikk et bevisst forhold til kosthold», «Kalorier inn og kalorier ut – det er jo sånn det funker!».

Men nei, det var ikke sunt det jeg holdt på med.

Et overhoppheng på kalorier inn og kalorier ut gjorde at jeg veide alt av mat, spiste kylling på julaften, og nesten nok en bachelorgrad i Excel med tanke på hvor omfattende kostholdsplaner jeg lagde.

Statistikken kan aldri gjentas nok ganger.

1 av 10 elever på videregående skole innfrir kriteriene til en spiseforstyrrelse. 1 av 3 har et problematisk forhold til mat, kropp og trening.

Da er det dystert å se at min og mange tusen andre sin psykiske sykdom blir normalisert på sosiale medier.

Der fremstilles det å veie mat, telle kalorier og loggføre proteiner, fett og karbohydrater som helt alminnelig adferd.

Flere influencere inngår samarbeid med apper som skal hjelpe deg med dette.

Uavhengig om man skal gå opp eller ned i vekt, eller holde den stabil, fremstår det som at streng loggføring er viktig.

Jeg har ikke vært på én dag på TikTok uten at begrepene «bulking» og «cutting» har kommet frem.

Bulking innebærer at man spiser mer enn man forbrenner for å øke muskelmassen.

Cutting innebærer at man spiser mindre enn det man forbrenner for å få mer definert kropp.

Begge begrepene handler om å oppnå et «perfekt» og uoppnåelig kroppsideal.

GÅR VIRALT: To ulike populære kontoer på TikTok med fokus på «bulking» og «cutting» Foto: Skjermdump, TikTok

Når flere av treningsinfluencerne bidrar til å spre et usunt og ofte redigert kroppsideal og selger egne kostholdsplaner for å oppnå dette idealet, normaliserer de et overdrevent og usunt fokus på mat.

På samme måte er det latterlig at de samme menneskene lager videoer hvor de veier maten sin i løpet av en dag og synliggjør hvor mange kalorier man skal spise.

Alle som tilhører målgruppen deres vil derfor kunne føle et behov for å selv underlegge seg det skadelige regimet, for å oppnå det uoppnåelige kroppsidealet som belyses.

KREATIN: Flere influencere bidrar til å skape et stort kroppspress blant menn, mener Vetle Olsen-Ryum i ROS. Foto: Shutterstock

Husker du alle historiene til foreldrene og besteforeldrene som aldri kunne skjedd i dag?

Som mytene om at man dyppet smokken i whiskyflasken for at barnet skulle sovne raskere? Eller bilferiene uten noen form for sikkerhetsbelte?

Dagens unge reagerer på disse minnene fordi de viser en skaderisiko vi ikke aksepterer i dagens samfunn.

Unge mennesker født på 2030-tallet kommer til å reagere på måten foreldre ga fullstendig frislipp når det kom til hvilke inntrykk og algoritmer unge barn ble utsatt for på sosiale medier.

Dette gjelder særlig i relasjon til problematikk rundt mat, kropp og helse.

Da jeg var syk hadde jeg mange vrangforestillinger.

Jeg trodde jeg kom til å legge på meg med en gang jeg spiste karbohydrater.

Jeg trodde at jeg mistet alle muskler hvis jeg droppet en treningsøkt. Jeg trodde at mat kunne kategoriseres slavisk og strengt som «riktig» og «feil».

Når jeg skulle finne ut av hva som var riktig, tok jeg utgangspunkt i mine treningsforbilder.

Det forbildene ikke snakket om, var viktigheten av balanse i kostholdet.

Det de ikke snakket om, var at treningsresultater forutsetter at man klarer å restituere seg selv.

Restitusjon vil aldri være mulig hvis man hele tiden går rundt og angst over at man ikke er bra nok som menneske, fordi man spiste 143 gram havregryn istedenfor 140 som sto på planen.

På TikTok ser man kommentarer fra 12-åringer.

«Kan jeg spise det mamma lager til meg, eller må jeg lage egen middag?».

Eieren av videoen svarte ikke «herreland du er 12 år, kroppen din er i stadig utvikling, mat skal være noe som gir deg energi, ikke et redskap for å føle på bekreftelse. Spis det du vil og nyt friheten kun et barn har».

Eieren svarte istedenfor at det gikk greit å spise det foreldrene lagde til vedkommende hvis han selv tilsatte og prioriterte proteinkilder under måltidet.

Sosiale medier normaliserer og romantiserer vrangforestillinger som ødelegger så mange liv.

Det skaper også nye omsorgspersoner da barn spør influencerne om hvordan deres energibehov skal dekkes og når de har en «bra nok kropp», fremfor egne foreldre.

Når influencere forvalter denne omsorgs- og forbildeposisjonen med å skape en trend om å veie og telle kalorier, bør alarmklokkene ringe.

Så la oss gjøre det utrendy å veie mat og telle kalorier, please.

Det er ikke noe gøy å sitte og se at andre faller ned i et mørkt hull av tvangstanker knyttet til mat, kropp og trening.

Trenger du noen å snakke med?

Det finnes hjelp, det finnes støtte og det finnes håp. Det er mange som kan gi deg råd i situasjonen du er i, og som kan veilede deg videre.

Husk at du ikke er alene!

Telefonnummer:

Mental Helse: 116 123

Røde Kors: 800 33 321

Kirkens SOS: 22 40 00 40​

Chat: https://www.soschat.no

Hvis du trenger hjelp, ta kontakt med fastlegen, legevakt eller skolehelsetjenesten.

Ring 113 hvis det er fare for liv.