Nedstengningen i USA: – Konfliktnivået er høyere

Ansatte går glipp av lønn, og flere tar ekstrajobber for å få endene til å møtes. Snart har den føderale staten i USA vært stengt i én måned.

Foto: JONATHAN ERNST / Reuters

Til helgen har den føderale staten i USA vært stengt ned i én måned, dersom politikerne ikke kommer frem til en løsning.

Allerede er det en av historiens lengste, kun slått av den 35 dager lange nedstengningen i Donald Trumps første periode som president.

Ansatte som rammes i den amerikanske staten, har så langt gått glipp av én lønning, og nærmer seg den andre. I USA er det vanlig å få lønn hver 14. dag.

Seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Carnegie er ikke overrasket av at nedstengningen ser ut til å bli langvarig i Trumps andre periode.

– Konfliktnivået er høyere mellom de politiske partiene, og dermed er det også vanskeligere å finne nye kompromisser. Sånn sett så er jeg ikke overrasket over at dette drøyer litt ut. Men det kommer til å bli løst denne gangen også, sier han.

Tar ekstrajobber

Magnussen var på reise i USA for en drøy uke siden, og snakket med flere om nedstengningen, og når den kan ta slutt.

– Da kom det frem at de fleste trodde at denne «shutdownen» kom til å ta slutt i begynnelsen av november. I hvert fall i god tid før det begynner å dra seg mot Thanksgiving og den friperioden, for da blir det mye reisevirksomhet i USA, sier han.

USAs transportminister Sean Duffy sier til Fox News at det vil bli flere kanselleringer og forsinkelser i flytrafikken i USA den kommende uken, ifølge Bloomberg.

– Det kommer ingen lønnsslipp på tirsdag. Jeg har vært ute og snakket med flygelederne våre, og du kan se stresset, sier han.

Flere ansatte melder seg syke, og enkelte ser etter en ekstrajobb for å få endene til å møtes, ifølge Duffy.

Slik påvirkes økonomien

Knut A. Magnussen i DNB Carnegie sier at slike nedstengninger i USA historisk ikke har all verdens effekt på økonomien.

– BNP-veksten blir nok lavere i fjerde kvartal som følge av dette.

Nøyaktig hvor mye lavere er vanskelig å anslå, men enkelte som regner på slikt anslår én eller to tideler per uke, ifølge Magnussen. Det skyldes at folk kjøper mindre varer og tjenester når det ikke betales ut lønn.

– Men høyst sannsynlig så vil det jo bli desto høyere veksttakt igjen i første kvartal, for da kommer lønningene tilbake.

Amerikanerne som ikke får lønn nå, blir trolig etterbetalt når den føderale staten åpner igjen.

På spørsmål om hva som skjer dersom nedstengningen skulle vare veldig lenge, sier Magnussen at effektene kan bli større. Spesielt hvis Trump lykkes med å sparke statsansatte, noe han foreløpig har slitt med å få gjennomført etter motstand i rettsapparatet.

– Da kan det også bli større effekter på økonomien, og da kan det også slå ut i arbeidsmarkedet, med økt ledighet. Men mitt inntrykk er at det foreløpig ikke har skjedd i noe særlig omfang, og jeg ville ikke hausset opp det som en stor effekt heller, sier han.

Mangler nøkkeltall

En rekke amerikanske nøkkeltall har blitt satt på vent som følge av nedstengningen.

Dermed har sentralbanksjef Jerome Powell begrenset med tallgrunnlag før rentemøtet på onsdag.

Blant annet mangler PCE-inflasjonen og den viktige arbeidsmarkedsrapporten «non-farm payrolls». Den gir informasjon om hvor mange nye jobber som er skapt, og nivået på arbeidsledigheten.

Sjeføkonom i Danske Bank Frank Jullum påpekte forrige uke at det kommer en del statistikk fra det private i USA, slik at Fed «ikke famler helt i blinde».

I tillegg ble det lagt frem forsinkede inflasjonstall fredag, som viste noe lavere prisvekst enn ventet.

– De tallene tyder på at situasjonen ikke har endret seg så veldig mye siden nedstengningen begynte, sier Magnussen i DNB Carnegie.