Nedstengingen i USA: – Kan være et innslag av nummenhet

Det offentlige USA er stengt for tredje uke på rad. Men hvorfor er det så stille?

Foto: BRENDAN SMIALOWSKI / AFP / NTB

– Jeg har ikke noe fullgodt svar, men det kan nok være et innslag av nummenhet?

Det sier sjeføkonom i Handelsbanken, Marius Gonsholt Hov, til E24.

– Vi er blitt vant til mye krumspring og sterk polarisering i amerikansk politikk, og ikke minst alle utspillene fra Trump. Dette har blitt for «business as usual» å regne, fortsetter han.

Sist det var full nedstenging av statsapparatet i USA var i 2013. Den varte i 16 dager. I 2018 førte budsjettuenighet om finansiering av Trumps valgkamp-lovede mur langs grensen til en delvis nedstengning av statsapparatet. Den satte nasjonal nedstengingsrekord med 35 dager.

Mandag kveld norsk tid, kom Trumps finansielle rådgiver, Kevin Hassett, med en melding om at han tror denne nedstengingen nærmer seg slutten.

– Utrolig motstandsdyktig

– Hvorfor er det så stille rundt nedstengingen?

– Det er et godt spørsmål. Det har ikke vart så lenge enda. Ingen vitale institusjoner er foreløpig nede, og derfor rammer det ikke publikum på samme måte som det for eksempel ville gjort her hjemme. Derav oppfattes det - enn så lenge - ikke som et stort problem, svarer Danske Banks sjeføkonom, Frank Jullum.

Han er enig med sjeføkonom-kollega Hov om at den fraværende oppmerksomheten rundt nedstengingen reflekterer hvordan verden håndterer Trumps hittil smått kaotiske andre periode som president.

– Det merkelige i hele år, er at med all den uroen Trump bringer, både med angrepene på FedFedFederal Reserve, USAs sentralbank. og handelskrigen, viser økonomien seg som utrolig motstandsdyktig. Hvorfor er det sånn? Det eneste stresstegnet man ser er at gullprisen har tiltatt noe voldsomt, konstaterer Jullum.

– Nok til at Fed kan gjennomføre nytt kutt

Nedstigningen har hittil sørget for at vi har blitt robbet for en rekke nøkkeltall fra andre siden av Atlanteren. «Non farm payrollsNon farm payrollsRapporten gir informasjon om hvor mange arbeidsplasser som blir skapt utenfor landbruket hver måned, i tillegg til tall på arbeidsledighet og lønnsvekst. Ofte referert til som månedens viktigste tall.» er ett av eksemplene.

Neste uke er det rentemøte i den amerikanske sentralbanken, hvor rentekomitéen skal sette styringsrenten uten all verdens av nye føderale tall å styre etter – foruten de kommende inflasjonstallene som legges frem fredag.

Disse er også påvirket av nedstigningen, i den forstand at de skulle vært publisert 15.oktober.

– Nå har de kalt inn tilstrekkelig med ansatte til at tallene kan publiseres fredag. Ser vi til forventningene, er det ventet at kjerneinflasjonen holder seg i ro på 3,1 prosent. Og at dette, gitt at Fed vektlegger arbeidsmarkedet mer, er godt nok til at de kan gjennomføre et nytt kutt, sier Hov.

I øyeblikket ligger styringsrenten i USA på intervallet mellom 4,00 og 4,25 prosent. Det etter at Fed kuttet renten med 0,25 prosentpoeng i midten av september.

Statistikk fra det private

Nedstengingen har ingenting å si for tallene vi får denne gangen, understreker Jullum i Danske Bank.

– Det er en del statistikk som kommer fra det private i USA, så sentralbanken famler ikke helt i blinde. I USA har man en hel skog av «flashdata» som gir gode indikasjoner på hvordan det går.

Han nevner blant annet ADP-rapportenADP-rapportenADP National Employment Report måler nivåene av privat sysselsetting utenfor jordbruket. Rapporten er basert på faktisk lønnsdata fra omtrent 25 millioner ansatte og produseres av ADP Research Institute i samarbeid med Stanford Digital Economy Lab., som gir en oversikt over sysselsettingsveksten i privat sektor. Fed har også tilgang til ukentlige ADP-data, som gjør at de løpende kan ta temperaturen på arbeidsmarkedet.

Når det kommer til selve inflasjonstallene, er det spørsmålet om når tollsatsene vil slå inn for fullt, som er det viktigste, mener Jullum.

– Fed deler oppfatningen om at det er en nedkjøling på gang, og selv om inflasjonen har holdt seg høy, er tolleffektene enn så lenge svakere enn ventet. Det er en forsinkelse der. Det er ingen signaler i markedene om at de tror effektene vil tilta, heller. De gjennomsnittlige tollsatsene ser ut til å være lavere enn ventet.

– Må være mer varsomme med å tolke

Problemet med datakvaliteten rundt inflasjonstallene, og hvilken tillit vi kan ha til dem, gjelder nok først og fremst fra neste publisering, påpeker Hov i Handelsbanken.

– For enkelte av disse komponentene kan vi se større tilfeldige utslag i neste rapport. Det betyr at vi i første rekke må være mer varsomme med å tolke eventuelle overraskelser i tallene.

Hov mener det er grunn til bekymring rundt fraværet av publiseringen av den amerikanske arbeidsmarkedsrapporten.

– Vi er mer bekymret for svekkelsen i arbeidsmarkedet enn inflasjonen, sier også Jullum.

Det er en litt skjør balanse i arbeidsmarkedet, påpeker Hov.

– Powell og Fed er på vakt for at lavere etterspørsel skal tyte ut i høyere arbeidsledighet fremover, sier sjeføkonomen.

Derfor vektlegges også hensynet til sysselsettingen sterkere nå, argumenterer han videre.

– Det er et argument for rentekutt. Om noe, har Powell nylig sendt et tydeligere signal om at renten settes videre ned nå i oktober, og dette er i prinsippet fullt priset i rentemarkedet.

Nærmest 100 prosent sikkert

Fed kommer til å kutte renten i neste uke, er også Jullum sikker på. Verktøyet CME FedWatch Tool priser onsdag morgen inn en 98,3 prosent sjanse for rentekutt 29. oktober.

– Hvilke konsekvenser vil det ha for Feds styring om nedstigningen fortsetter over tid?

– Oktober-tallene vil uansett være forsinket. Om nedstengingen vedvarer, så vil det bli vanskelig å tolke tallene som etter hvert kommer. Hva skyldes nedstengingen og hva er en trend? En nedstengning lager forstyrrelser, sier Jullum.