Ordførere og entreprenører fortviler, innsigelser i byggesaker koster tid og penger. Du kommer ikke gjennom nåløyet hos statsforvalter uten en form for diskusjon, sier investor Bjørn Dæhlie.
Publisert: Publisert:
For mindre enn 20 minutter siden
Kortversjonen
- Ordførere og entreprenører er frustrerte over innsigelser i byggesaker som forsinker prosjekter og øker kostnadene.
- Tidligere skistjerne Bjørn Dæhlies prosjekt på Tangen står på vent på grunn av slike innsigelser.
- Helge Eide i KS sier det er et «brennhett tema» i kommunene.
- Det er behov for mer pragmatiske og effektive prosesser, mener flere aktører.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister
«Et brennhett tema i kommuner i hele landet», beskriver områdedirektør samfunn, velferd og demokrati i KS, Helge Eide.
Stortingsrepresentant fra Hedmark Frp, Tor André Johnsen, beskriver et lokaldemokrati som blir parkert, gang på gang.
– Statsforvalteren må vingeklippes og færre må få mulighet til å fremme innsigelse. Jeg forstår ikke at sentrale myndigheter har lagt opp til et system som gang på gang overstyrer lokalpolitikerne i egne kommuner. De er tross alt valgt av folket, sier Johnsen.
Kostbare innsigelser
Om to år åpner en ny togstasjon på Tangen. Stedet er definert som satsingsområde for pendlere til Oslo og Hamar. Likevel står investor og tidligere skistjerne Bjørn Dæhlies utviklingsprosjekt på vent.
Ordfører Truls Gihlemoen (Frp) er ikke fornøyd.
– En forutsetning for at vi skulle få stasjon på Tangen var at det skulle bygges ut i nærheten av stasjonen. Skal det komme folk til området så må det bygges bolig, og så er det naturlig at vi også har butikk. Så nylig som i 2020 var vi i megling med statsforvalter om utnyttelse og bruken av arealene. Vi kom til enighet den gang, og vi mener at vi forholder oss til den avtalen, sier ordføreren.
1 av 2Foto: Per Alhaug
En innsigelse fra statsforvalteren på en nærbutikk på området, drar prosjektet ut i tid og koster kommune og entreprenør mye penger.
– Vi har jo brukt lang tid på å få svar fra statsforvalteren. Tre måneder før vi fikk forhandling og så tre måneder til før vi i det hele tatt fikk svar.
Dette uten av statsforvalteren har rikket seg en millimeter, forteller Gihlemoen.
– Om vi skal lykkes med å få til mer boligbygging på Østlandet så må vi få ned saksbehandlingstiden, sier ordføreren.
Har du sagt A må du si B
For utbygger, Bjørn Dæhlie, er det vanskelig å forstå hvordan det kan brukes mange milliarder kroner på den nye togtraseen uten å ta høyde for utvikling av et nytt sted ved den nye stasjonen. Samtidig er han ikke overrasket over innsigelsen.
– Jeg var forberedt på det. Men denne diskusjonen er allerede tatt. Man har tatt beslutningen om å bruke mange millioner kroner på en jernbanestasjon. Da må det også komme en del andre ting, ellers blir det samfunnsøkonomisk veldig ufornuftig. Det er jo helt åpenbart, det går ikke an å reversere, sier Dæhlie.
Redd næringslivet vil nøle
I Hamar har høyden på vegetasjon langs en strandpromenade tatt ett år å avklare fra saken ble sendt til departementet. Da hadde saken allerede vært gjennom lange diskusjoner med statsforvalteren.
Ordfører i Hamar, Vigdis Stensby (BBL), synes det er «høl i huet».
– Vi forstår at det må være et regelverk og at hensyn må veies opp mot hverandre, men det må være en viss pragmatisme i systemet.
Mange saker kunne vært løst med en litt annen tilnærming, mener ordføreren. Hun mener det kan bli for sterke fronter og for polarisert, og at en byråkratisk brevveksling er med på å trekke ut tiden.
– Det er bekymringsfullt. Det koster kommunen mye penger fordi vi binder opp mye tid for ansatte i kommunen. Vi er også bekymret for at næringslivet vil nøle med å investere i prosjekter som blir så tid- og kostnadskrevende, sier Stensby.
Nasjonale hensyn og langsiktig perspektiv
Innsigelsene skal sørge for at man ivaretar nasjonale hensyn og ressurser.
– Så er jo tanken at dette i stor grad skal ivaretas av kommunene, men når vi ser at de ikke får det til så har vi dette verktøyet.
Assisterende statsforvalter i Innlandet, Sigurd Tremoen, ser behovet for enda mer smidige prosesser.
– Tanken vår er jo at vi vil prøve, så tidlig som mulig, å ha dialog med kommunene for å sikre at vi slipper å fremme innsigelser, sier Tremoen.
Ifølge Tremoen jobbes det i Innlandet med omkring 400 arealsaker i året og kun fremmet innsigelser i 15 prosent av planene. Det er svært sjelden de sender saker videre til departementet.
– Siden 2021 har vi kun sendt to saker dit – én i 2021 og én i 2023. Poenget mitt er at vi finner løsninger, sier Tremoen.
Blander seg i for mye
Helge Eide KS bekrefter at innsigelser er en utfordring i store deler av Kommune-Norge. Ordførere over hele landet beskriver prosesser som stopper opp og kostnader som ruller.
– Det er lite som vekker så sterke følelser som manglende fremdrift grunnet innsigelser, sier han.
Eide er opptatt av å formidle at det er gode grunner for å ha en instans som ivaretar mer enn regionale hensyn, likevel beskriver han en virkelighet som går lenger enn det som bør være hensikten.
– Mange ordførere sier at innsigelsesinstansene blander seg for mye inn, også i detaljregulering, og det viser seg vanskelig å komme i mål.
– Boligbygging må vektlegges som et hensyn
Også direktør i Boligprodusentenes Forening, Lars Jacob Hiim, mener det er en utfordring at flere sektormyndigheter går lenger enn hva som er rammene i regelverket.
– Innsigelsesinstituttet er preget av uklare avgrensninger og for mange aktører med formell eller uformell påvirkning.
Han mener resultatet er et fragmentert og uoversiktlig system, der boligprosjekter stopper opp.
– Mulighetene til uttalelser og innsigelser fra sektormyndigheter må strammes inn, og det trengs mer samordning og reell prioritering av alle hensyn. Boligbygging må også vektlegges som et hensyn, mener Hiim.