Nedgangen fortsetter på Oslo Børs

Det er flere grunner til at Grønland-striden ikke har gitt «dramatiske markedsreaksjoner», mener sjeføkonom.

Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Hovedindeksen på Oslo Børs er ned 0,34 prosent like etter åpning.

Oljeprisen holder seg rundt gårsdagens nivåer. Brent spot-prisen ligger på 63,6 dollar fatet i skrivende stund.

Slik ligger det an for de mest omsatte aksjene i tidlig handel:

• Equinor faller 0,8 prosent
• Kongsberg Gruppen faller 0,8 prosent
• Frontline faller 0,6 prosent
• Vår Energi faller 0,6 prosent

Grønland-striden preger nyhetsbildet og storpolitikken.

Det var bred nedgang på verdens børser mandag, etter at Donald Trump i helgen truet med straffetoll mot Norge og syv andre land om det ikke inngås en avtale om kjøp av Grønland.

Oslo Børs endte ned 1,67 prosent mandag.

Børsene i Europa åpner også ned tirsdag, og i Asia har det vært nedgang flere steder i morgentimene. I USA, der børsene holdt stengt i går, peker førhandelen mot markant nedgang på Wall Street.

– Ikke dramatiske markedsreaksjoner

Markedsreaksjonene etter de nye tolltruslene er «negative, men ikke dramatiske», mener sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie.

Det er to grunner til at det ikke har kommet dramatiske markedsreaksjoner, skriver Haugland i meglerhusets morgenrapport.

– Markedene frykter neppe en ny amerikansk inflasjonsbølge, og det anses som usannsynlig med en kraftig eskalering av tollkonflikten.

Sjeføkonomen påpeker at de åtte landene som trues med toll kun står for 11 prosent av USAs import, og at effekten på prisveksten derfor vil være begrenset. Samtidig vurderer Haugland det som mer realistisk at eventuelle mottiltak fra EU vil være straffetollene som ble planlagt i fjor, heller enn det kraftigere virkemidler i form av den såkalt «handelsbazookaen».

For europeiske næringsliv kan eskaleringen også gi mange bedrifter medvind, påpeker DNB-økonomen.

– Sannsynligheten for betydelige offentlige bidrag til et raskt og kraftig investeringsløft, gjennom bevilgning av offentlige midler og omlegging av politikk, har steget ytterligere.