Nav: Høyeste sykefravær siden 2009

Selvom sykefraværet økte i fjor, så gikk det ned på slutten av året. I fjerde kvartal gikk det ned.

– Det er svært gode nyheter at sykefraværet falt mot slutten av fjoråret, etter en lang periode med økning. Selv om vi likevel endte opp på et høyt nivå for 2024 sett under ett, kan det i beste fall bety at vi har lagt toppen bak oss, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

– Det var særlig en reduksjon i sykefravær med luftveissykdommer som bidro til nedgangen i 4. kvartal, når vi sammenligner med samme periode året før. Sykefravær med andre sykdommer holdt seg enten stabilt eller hadde en svak nedgang, sier Holte.

– I tillegg er det en gledelig nyhet at sykefravær med psykiske lidelser flatet ut i 4. kvartal, etter å ha økt mye over lang tid, sier Holte.

Sykefraværet gikk ned for begge kjønn i årets siste kvartal. Sykefraværet for menn var på 4,4 prosent, mens kvinners sykefravær var på 7,6 prosent i 4. kvartal 2024. Totalt gikk over 8,7 millioner dagsverk tapt til legemeldt sykefravær i kvartalet.

Tatt grep

På Angstklinikken, der Mari Norman både jobber og er medeier, blir medarbeiderne både forkjølet og får influensa, men egenmeldingene er likevel svært få.

– Vi har ikke sykefravær som skyldes jobbstress og psykisk helse, sier hun.

Foto: Privat

Norman tror det handler om grepene bedriften har tatt. Som psykolog, gründer og medeier i klinikken har Norman bred erfaring med arbeidspsykologi og ledelse.

– Jeg kjenner forskningen som forteller hvilke grep som må gjøres med arbeidsmiljøet slik at det virker positivt inn på fraværet.

Nullvisjon

Siden oppstarten for fire år siden har visjonen vært null sykefravær grunnet stress og utbrenthet på jobben. Det har de klart.

Angstklinikken har spesialisert seg på stress, angst og OCD (angstlidelser). Pasientene er både voksne og barn. De ansatte er psykologer.

– Hver dag jobber vi med mennesker som har det vondt. Det krever noe av arbeidsmiljøet, sier hun.

De jobber etter tre prinsipper:

• En trygg arbeidsplass
• Fleksibel arbeidstid
• Trygghet, åpenhet og begeistring

En trygg arbeidsplass der de ansatte støtter hverandre, styrker både arbeidsmiljøet og helsen, ifølge Norman. Hver uke har teamet i Angstklinikken et «ta-tempen-møte.»

– Både leder og ansatte forteller hvordan de har det. Hva stresser dem? Hva går bra og hva går dårlig? forteller Norman.

Åpenhet skaper også miljø for støtte og oppbakking.

Til lederen er det også lov å komme med store og små private bekymringer som kan innvirke på arbeidslivet. Det gir lederen mulighet til å gi mer tilpassede arbeidsoppgaver i perioder.

I helsebransjen er det høyt sykefravær. For å sikre at de ansatte får oppfølging har ikke lederne personalansvar for mer enn 10–12 personer. Det gir rom for at den ansatte blir sett og fulgt opp.

– I helsebransjen kan det være at mange kjenner på empatitrøtthet og at det kan være krevende å gi så mye av seg selv i jobben, sier Norman.

Hun tror likevel at tøft arbeidspress og stress er noe de fleste bransjer kjenner på, og at det er helsefremmende å ha en leder som ser deg og som oppleves trygg.

Norman er klar over at det ikke er mulig i alle bedrifter, men hos Angstklinikken styrer medarbeiderne arbeidstiden sin selv. Det gir dem fleksibilitet mange har behov for når arbeidsliv og privatliv skal sjongleres.

Psykologene har sine pasienter og måles på andre krav til kvalitet i arbeidet, enn at de er på jobben klokken åtte hver morgen.

– Det er tillitsbasert ledelse, og for mange ledere kan det være krevende, sier Norman. Desto høyere press en leder opplever å ha i jobben, desto lettere er det å bli kontrollerende.

Hennes råd er å tenke at de fleste av oss gjør så godt vi kan, lene seg tilbake og stole på de ansatte og forventningene man har blitt enige om. Kontroll fungerer dårlig på et arbeidsmiljø.

De 17 psykologene på klinikken må likevel møte til de faste ukentlige møtene, avtalte felleslunsjer og seminarer. Fellesskapet er nemlig like viktig som friheten.

Den siste faktoren for godt arbeidsmiljø, er begeistring. Å se hverandre, bidra inn til fellesskapet og få følelsen av at du er verdifull, er viktige kjerneverdier.

– Å bety noe for de andre, for teamet på jobb, er viktig for å trives i arbeidet, sier psykologen.

Gjengen på 17 engasjerte psykologer mellom 27–60 år, trives godt sammen. Samholdet kommer likevel ikke gratis.

I det ukentlige møtet er det en stolthetsrunde der alle må si en ting de er stolte av, eller synes er bra.

– Det har blitt en fin måte å gi hverandre tilbakemeldinger på, sier Norman.

Seminarer og samlinger har de valgt å legge til hytter, istedenfor hotell. Det skaper nærhet. Det feires milepæler og innsats, og det jobbes aktivt med å trekke frem alle som bidrar til å gjøre klinikken til et godt sted å jobbe.