100 internasjonale forskere har jobbet i tre år for å finne gode verktøy til politikere, selskaper, samfunn, urbefolkning og enkeltmennesket for å snu tapet av natur.
Forskerne mener vi har fjernet oss fra naturen og dominerer den. Kortsiktige, individuelle og materielle gevinster prioriteres. Makt og rikdom har havnet på bordet til et mindretall, som tar avgjørelser som fører til tap av natur.
– For å bevare gjenværende naturmangfold må vi ha langt mer fokus på den helt grunnleggende avhengigheten mellom mennesker og natur.
Det sier Karen O'Brien, en av lederne for rapporten og professor ved Universitetet i Oslo.
Nå presenterer Naturpanelet fem strategier, som må virke samtidig, for at vi sammen skal snu tapet av naturmangfold.
Ta vare på og gjenskape natur
Første strategi handler om å restaurere og gjenskape steder som har verdi for mennesker og natur, og som har et natur- og kulturmangfold.
Naturpanelet viser til et samfunns- og skogprogram i Nepal, som et godt eksempel.
Det statlig styrte programmet fremmer en bærekraftig utvikling der man oppnår miljømessige fordeler ved å bygge opp igjen skoger og forhindre ødeleggelse av natur, samtidig som man styrker lokalsamfunnene. Lokalsamfunnets behov blir vektlagt når skogen gjenopprettes og skogpolitikken settes ut i live.
Et annet eksempel kommer fra Japan. Satoyama er navnet på mangfoldige landskap, der kultur og økosystemer er integrerte og utvikler seg i fellesskap.
Strategier der man gjenoppbygger, beskytter og fremmer både biologisk- og kulturelt mangfold samtidig, har vist seg å ha flere gevinster over tid.
Tenke på naturen i sektorene som skader naturen mest
Naturpanelet foreslår også tiltak som fremmer endring i de sektorene som påvirker naturen mest, som i jordbruk, fiskeri, skogbruk og olje- og gassnæringen.
Rapporten foreslår blant annet regulering av hvordan man bruker organismer på en bærekraftig måte, og subsidier til lokale grupper og organisasjoner som jobber for bærekraftige løsninger.
Blant annet trekkes agroøkologi frem som et godt eksempel på jordbruk som tar vare på det biologiske mangfoldet og som også kan styrke lokal økonomi.
Økonomisk forandring
For å beskytte naturen og det biologiske mangfoldet må også økonomiske systemer forandres.
Rapporten påpeker at vi bruker og produserer for mye, og at handel oftest er drevet av økonomiske interesser uten god nok regulering av næringer som skader naturen.
For å beskytte naturen og for å være mer bærekraftig blir det foreslått følgende tiltak:
- Inkludere miljøkostnader i prisene på varer og tjenester
- Gjøre naturen til et sentralt kriterium for økonomiske belønninger til private selskaper, statlige fond og utvikling
- Endre subsidier i sektorer som skader naturen
- Se på global gjeld på nytt
- Gjøre bærekraft til en viktig del av skattesystemet
Endre måten verdenssamfunnet styres på
Det er behov for gjennomgripende endringer i verdens styringssystemer hvis vi skal klare å ta vare på naturen og det biologiske mangfoldet.
- Hensynet til naturen må integreres i politikken på alle nivåer i samfunnet.
- Sørge for at alle deler av nasjonale og globale styringssystemer jobber i samme retning
- Skape et system der alle føler seg involvert. Alle er ansvarlige for sine handlinger.
- Etablere klare ansvarsområder for alle deler av verdenssamfunnet.
- Evne å være fleksibel og i stand til å tilpasse seg endringer og utfordringer.
- Styrke læring på alle nivåer i samfunnet.
Styrke samspillet mellom mennesker og natur
Rapporten viser hvordan verdier og normer må endres.
Det er viktig å føle tilknytning til naturen fordi det assosiert med en miljøvennlig oppførsel, og et engasjement for å ta vare på naturen. Rapporten viser blant annet til det samiske begrepet Birgejupmi. Det handler om livsgrunnlaget, et samspill mellom mennesker og natur, basert på beskjedenhet, omsorg og respekt.
Rapporten forteller også hvor viktig det er å se for seg hvordan framtiden bør være.
Når det gjelder produksjon og forbruk må de sosiale normene endres, og den nye oppførselen må vises fram. Overgangen til en ny adferd kan koste mye penger, så handlingene må støttes med politikk.
Utdanningene i verden må føre til forståelse og engasjement for bærekraft og biodiversitet, og det må gjøres plass til kunnskap fra urfolk, lokalsamfunn, samfunnsvitenskap, offentlig engasjement, humaniora og kunst.
Publisert 18.12.2024, kl. 14.00 Oppdatert 18.12.2024, kl. 14.01