Nato-toppmøtet: Planen for å temme Trump

Nato ønsker for enhver pris ikke scener av konflikt og uenighet når de møtes til i Haag 24. og 25.juni.

Sommeren 2024 satt Natos toppledere sammen i ulike sesjoner i tre dager i Washington DC.

Men i år blir møtet kortet dramatisk ned, forteller VGs kilder.

Topplederne skal etter planen møtes uformelt til middag i Nederlands hovedstad om ettermiddagen 24. juni. Hvem som får slippe inn ut over de 32 stats- og regjeringssjefene, er ikke offentlig kjent.

Det formelle møtet fra morgenen onsdag 25. juni, ligger an til å handle om ett overskyggende tema: Å bekrefte Nato-landenes vilje til å bruke betydelig mer penger på forsvar. Fem prosent totalt, slik Donald Trump har krevd fra europeerne.

<-Knut Hauge var Norges Nato-ambassadør i Trumps første president-periode.

Konsolidering

– Det vi vil se, er et konsolideringsmøte. Det viktigste for Nato er å unngå at det fører til ny negativ splittelse, sier Knut Hauge til VG.

Han var Norges ambassadør til Nato fra 2014 til 2018. Hauge var til stede på 2017-toppmøtet, som var Trumps første møte med Nato-lederne i hans første periode som USAs president.

Da skjelte Trump ut de andre topplederne og beskyldte dem for å skylde USA enorme pengebeløp - mens Nato-toppene forgjeves håpet at han skulle bekrefte at USAs Nato-forplikelser sto ved lag.

– Nå er det avgjørende at president Trump blir spilt god, og for enhver pris unngå at han går bananas. Forhåpentligvis går dette bra. Signalene er positive, og han har nå selv bekreftet at han kommer til Haag, sier Hauge.

New York Times har skrevet at de som organiserer møtet internt i Nato for enhver pris vil unngå en ny konfrontasjon mellom Trump og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

Mark Rutte har bekreftet at Nato har invitert Ukraina, men har ikke bekreftet om Zelenskyj får være til stede på noen deler av selve toppmøtet.

– Veldig kort toppmøte

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) hadde ikke noe endelig svar på dette da VG snakket med ham i Vilnius mandag:

– Det ligger an til et veldig kort toppmøte med fokus på Natos interne planer om nye forsvarsinvesteringer, og om at alliansen må være i rute med egne forsvarsplaner og strukturen, sa Støre.

– Men det blir også diskutert en mulighet for et eget møte med Ukraina i forlengelsen eller i forkant av møtet. Dette er ikke helt klarlagt, opplyste han.

TRØNDERE: Tore O. Sandvik og Pete Hegseth hadde en god tone da de møttet på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag. Foto: Virginia Mayo / AP / NTB

Ruttes plan

Natos generalsekretær Mark Rutte har sagt at hans høyeste prioritet for toppmøtet er å zoome inn på å levere det som trengs for å øke Natos evne til å føre krig, for å unngå krig.

Etter Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag, bekreftet Rutte at Nato-landene ligger an til å imøtekomme Trump-kravet om å øke forsvarsutgiftene til fem prosent av brutto nasjonalproduktet:

– Jeg vil foreslå en investeringsplan som summeres opp til fem prosent av BNP til forsvarsinvesteringer: 3,5 prosent til rent forsvar, som er kostnaden for kapasitetene vi har vedtatt, og 1,5 prosent til beslektede investeringer som infrastruktur og industri, sa Mark Rutte torsdag.

– Vi er nær enighet om dette, la han til.

Hjembyen

Haag er Mark Ruttes hjemby.

Han hadde garantert ønsket seg en annen ramme av harmoni og fred rundt sitt første toppmøte som Natos generalsekretær, og møteleder.

Ruttes viktigste oppgave blir i stedet å for enhver pris unngå nye konflikter.

Det er heller ikke planlagt noen fyldig slutterklæring fra toppmøtet, slik Nato har hatt for vane å gjøre når stats- og regjeringssjefene møtes.

– Slutterklæringen er klar når den er klar, sa Rutte tidligere denne uken.

– Den vil fokusere primært på tre store tema: Forsvarsutgifter, forsvarsindustrien, og så skal vi forsikre oss om at Ukraina har det de trenger til å fortsette krigen, fortsatte han.

Paradokset

– Vi er i den paradoksale situasjonen at amerikanerne sier at fem prosent til forsvar er helt nødvendig - samtidig som de har en president som er omtaler Putin som nærmest en potensiell alliert, påpeker Knut Hauge.

– Etter at han ble president, har han også gått til verbale angrep på flere av sine nærmeste allierte, og truet med å annektere deler av andre Nato-land, legger han til.

Venter avklaringer

Bjørn Olav Knutsen, sjefsforsker og ansvarlig for europeisk og transatlantisk sikkerhetspolitikk på Forsvarets Forskningsinstitutt, venter noen viktige avklaringer fra Donald Trump i Haag om tre uker:

– Jeg mener at det forestående Nato-toppmøter blir blant Natos aller viktigste toppmøter. Da vil vi få mer kunnskap om hvilken rolle USA vil ta i europeisk sikkerhet de nærmeste årene, sa Knutsen på et seminar om sikkerhetspolitikk i Oslo fredag morgen.