Når dokumenter holdes unna offentlige arkiver, blir det vanskelig å undersøke anklager om korrupsjon, sier Nasjonalarkivet. Nå vil de vurdere nytt tilsyn med UD.
- Økokrim fant flere kasser med dokumenter og mapper stemplet «strengt fortrolig» og hemmelig fra Oslo-prosessen i Terje Rød-Larsen og Mona Juuls leilighet.
- Nasjonalarkivet vurderer nå et nytt tilsyn med UD, for å undersøke om lover eller regler er blitt brutt.
- UD sier noen dokumenter sannsynligvis burde vært i deres arkiver.
Fredag fant Økokrim flere kasser med dokumenter fra fredsprosessen mellom Israel og Palestina på 90-tallet, kjent som Oslo-prosessen, i en kjellerbod i Terje Rød-Larsen og Mona Juuls leilighet. Noen av dokumentene var stemplet «strengt fortrolig» og «hemmelig».
Det ser Nasjonalarkivet alvorlig på. De fører blant annet tilsyn med offentlige aktørers arkiver, som betyr at de kontrollerer om lovene og reglene for arkivering følges.
Nå vil de vurdere et nytt tilsyn mot UD, bekrefter områdedirektør Ketil Korslien:
– Informasjonen fra økokrim er bekymringsfull. Nå jobber vi sammen med UD om å sikre tilgang til arkivene. Når vi har all relevant informasjon i saken må vi vurdere behov for nytt tilsyn hos UD, sier Korslien til VG
– Vanskeligere å etterpøve
Det han viser til, er at Nasjonalarkivet hadde et tilsyn med UD og flere utenriksstasjoner i 2018 og 2019. Der sier han at de blant annet avdekket mangler med departementets interne kontroll på arkiver.
– Vi er veldig bekymret når vi ser at materiale som burde ha vært i offentlige arkiver, har blitt holdt unna av privatpersoner, sier Korslien til VG om Økokrims kjeller-beslag.
Områdedirektør for samfunnsdokumentasjon i Nasjonalarkivet.
– Blant annet kan det medføre at pressen ikke får gjort en uavhengig kontroll av offentlige myndigheter. Mangel på dokumentasjon om offentlige prosesser kan også medføre at det blir vanskelig å etterprøve anklager om korrupsjon.
Dokumentene fra Oslo-prosessen er ikke en del av Økokrims korrupsjonsetterforskning. Men jakten på dokumentene, fra fredsprosessen som ga Rød-Larsen og Juul stjernestatus som diplomater, har fått ny oppmerksomhet etter Epstein-avsløringene.
Jakten på Oslo-dokumentene
Oppdaget store manglerDokumentene fra Oslo-prosessen har vært etterlyst siden forsker Hilde Henriksen Waage jobbet med et forskningsprosjekt for UD fra 2001. Hun sier hun oppdaget at hele ni måneder fra da Oslo-prosessen pågikk manglet helt i UDs arkiver.
Så oppdaget Waage i 2005 at tidligere NRK-journalist Odd Karsten Tveit siterte fra en rekke dokumenter som ikke fantes i UDs arkiver i sin bok. Les mer om dette her.
Både UD og Riksarkivet, som i dag heter Nasjonalarkivet, begynte å etterlyse dokumenter fra sentrale aktører i 2006. Mona Juul sa hun ikke hadde dokumenter som skulle vært i UDs arkiv. Terje Rød-Larsen sa han hadde et «omfattende» privatarkiv, men ville ikke gi fra seg sine dokumenter.
Støre mener saken er avsluttetMen samme år sa en pressetalsperson i UD på vegne av daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre at UD hadde konkludert med at det ikke fantes dokumenter Rød-Larsen hadde som var savnet hos UD, og at de anså saken som avsluttet. Svaret ble gjentatt i 2012.
Dukket opp i IsraelSenere har også dokumenter som ifølge Waage ikke finnes hos UD dukket opp i Israelske arkiver i 2021. Blant dem et brev fra daværende utenriksminister Johan Jørgen Holst til Shimon Peres, stemplet strengt fortrolig og med brevhodet til Det kongelige norske utenriksdepartement.
Sa han ville gi fra segI begynnelsen av februar sa Terje Rød-Larsen via sin advokat Elden til VG at materialet han sitter på som har relevans for Oslo-prosessen er begrenset, men ville bli gjort tilgjengelig for Nasjonalarkivet så snart det praktisk lot seg gjennomføre.
Funnet i kjellerenRød-Larsen rakk ikke å donere noe til Nasjonalarkivet, før Økokrim gjorde et beslag av flere kasser med dokumenter i kjelleren til Rød-Larsen og Mona Juuls leilighet fredag forrige uke. Noen av dem er stemplet «Strengt fortrolig», og en mappe er stemplet «hemmelig». Les mer om beslaget her.
Etter Økokrims beslag fredag, sier UD at det fremstår som svært sannsynlig at enkelte Rød-Larsens dokumenter burde vært i UDs arkiver.
Men hverken UD eller daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre har svart på hvorfor de konkluderte med at Rød-Larsen ikke hadde noen dokumenter de savnet, og at saken skulle avsluttes, tilbake i 2006.
De har heller ikke svart tydelig ja eller nei på om de mener det mangler noe i UDs arkiver.
Økokrim: UD rette eier
Økokrim skriver i et brev til UD som VG har fått innsyn i at de vil levere dokumentene til UD, fordi de anser dem for å være «rette eier».
Endestasjonen kan likevel bli Nasjonalarkivet, hvor eldre, statlige arkiver ender opp for langtidslagring.
– Siden UD har blitt orientert om at det er gradert materiale, skal det gjennom en kartlegging før det sendes til oss, sier Korslien i Nasjonalarkivet.
Korslien sier han oppfatter at UD deler Nasjonalarkivets ønske om at dokumentene skal ende på rett sted. Han sier han er glad for at dokumentasjon etter Oslo-prosessen er funnet.
– Dette håper vi kan medføre at prosessen på sikt blir godt opplyst og kan tas vare på som en del av vår nasjonale hukommelse.
VG har bedt UD om en kommentar til saken, men foreløpig ikke fått svar.

2 hours ago
2









English (US)