1 week ago
12
En 14-åring blir slått ned og ranet på åpen gate. Igjen. Tallene går opp, alderen går ned - og forklaringene blir bare mildere.
VG har skrevet om en rekke ran og ransforsøk i Oslo. Dette bildet er tatt under en aksjon etter en knivstikking i Oslo i april 2024. Foto: Preben Brækstad / VG
ALMIR MARTINnestleder i LIM - Likestilling, integrering og mangfold
Nok en gang får vi høre at det handler om utenforskap, fattigdom og trangboddhet.
At ungdommene «føler seg marginalisert».
Som om det forklarer hvorfor noen slår og ransaker jevnaldrende med kniv.
Ifølge tallene fra Politidirektoratet har ungdomsran økt med over 50 prosent på ett år. Dette handler om en ny type voldskultur blant barn helt ned i 13-årsalderen.
Men før leseren rekker å tenke «dette er alvorlig», møter vi overskriften: «Blir marginalisert.»
VG gir mikrofonen til Maria Qureshi i Søndre Nordstrand Ap, som peker på lavinntekt, rasisme og trangbodde hjem.
Oslo tingrett har pekt på et mønster: Ran utføres av grupper av gutter med minoritetsbakgrunn - og ofrene er ofte etnisk norske gutter. Det skjer på T-banen, på busser, på åpen gate.
Tenk hvis dette hadde vært motsatt. Hvis hvite norske ungdommer målrettet hadde gått etter minoritetsungdom -- ville vi kalt det noe annet enn rasisme da?
Dette er symptompolitikk. Det hviler på ideen om at forholdene skaper handlingene, uten å stille spørsmål ved ansvar, valg - eller verdier.
Det er også faglig feil. Professor Per-Olof Wikström ved Universitetet i Cambridge viser at sosioøkonomiske forhold forklarer bare 3-4 prosent av ungdomskriminalitet.
Moral, selvkontroll og miljø står for 60 prosent.
Hvis økonomi og boforhold virkelig var forklaringen, ville tamilere, vietnamesere og bosniere også dominert kriminalstatistikken.
Det gjør de ikke. Disse gruppene har også opplevd krig, flukt og fattigdom. Men de stiller med andre normer. Andre verdier. Vold er ikke normalisert.
Foto: Tegning: Morten Mørland / VGHvorfor kan vi ikke snakke om kultur? Eller ukultur? Hvorfor er det tabu å si at noen miljøer faktisk produserer vold - og at noen familier svikter barna sine?
NOVA-rapporten UngVold 2015 dokumenterer det mange helst ikke vil høre: Barn med ikke-vestlig bakgrunn har fire ganger høyere risiko for å oppleve vold i hjemmet enn andre barn.
19 prosent har opplevd grov vold fra sin mor. Dette er barn oppvokst i miljøer der vold er normal.
Og den volden – den tar de med seg videre. Ut i det offentlige rom, der den rammer helt uskyldige jevnaldrende.
Alle snakker om guttene som slår. Ingen snakker om de som blir slått.
De som blir liggende i grøfta med brukket nese og stjålet mobil. De som ikke tør å ta bussen hjem lenger. De som endrer skolevei fordi de er redde.
De får ikke overskrifter om at de er marginaliserte.
Ja, mange av disse ungdommene bærer med seg traumer. Det skal vi ta på alvor. Men egne traumer gir ikke rett til å påføre nye.
Vi kan ha forståelse, men ikke unnskyldning.
Det finnes grenser, og samfunnet må sette dem.
English (US)