Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Hvor skjer ulykkene? Hva slags ulykker er det og hvem er involvert? Røde Kors har tatt i bruk et nytt system for å rapportere hendelser.
Nittedal Røde Kors øver på ferdighetene før påsken. (Foto: Stian Sandvold ved Nittedal Røde Kors)
Når det er høysesong for å feriere i fjellet, øker behovet for lokal beredskap og helsehjelp – men hvor mye?
Røde Kors har tatt i bruk et nytt system for å rapportere hendelser. Det gir dem bedre oversikt over risikosituasjonen.
Røde Kors har mellom 5.000 og 6.000 medlemmer som deltar i hjelpekorps rundt om i landet. Når folk tar kontakt, rykker de ut.
Alle oppdrag må loggføres
Alle uttrykninger må loggføres for å holde oversikt over behovet – helst i sanntid.
Kultaran Singh jobber i Røde Kors. Han forteller at de tidligere hadde et system, som skulle fases ut. Systemet var både tungvint å bruke og dyrt.
Da han lette etter en annen løsning, kom han over et system utviklet ved Universitetet i Oslo.
– Det var billig, enkelt og basert på åpen kildekode. I tillegg er det mange store aktører som bruker dette allerede, inkludert Røde Kors internasjonalt, forklarer han.
Røde Kors rigget systemet for påskeperioden. Da påsken var over, ble det skrudd av.
Årsaken til at Røde Kors samler denne typen data er enkel: Det hjelper dem å holde oversikt over typer skader og hendelser, og hvor de skjer.
I tillegg brukes systemet til å informere om ulykker til media.
Dersom det er mange ulykker et sted og folk hører om det på radioen, er de kanskje ekstra forsiktige.
Sen påske = færre ulykker
Når mange er på fjellet, betyr det også at flere mennesker befinner seg langt fra legekontorer og sykehus.
Fra dataene kan Røde Kors se at varme påsker gjør at færre går høyt i fjellene, og det er færre ulykker.
En tidlig påske betyr ofte et større behov for frivillige i Røde Kors. Det skyldes at flere tilbringer påsken i områder med snø.
Slik informasjon er viktig for å bruke ressursene på best mulig måte.
Et system for kriser
Systemet, DHIS2, er utviklet for å gjøre data til et verktøy – nesten uansett hva slags situasjoner dataene kommer fra.
En av dem som jobber med å utvikle dette verktøyet, er Stefano Perotti ved HISP-senteret på Universitetet i Oslo.
Han forteller at det er mange typer informasjon. Presentert på en god måte, kan det forhindre uønskede hendelser.
Det kom også til nytte i Pakistan
– Da det var flom i Pakistan for tre år siden, ble dette systemet brukt for å rapportere spredning av vannbårne sykdommer, sier Perotti.
Systemet kan ikke hindre hendelser i å skje, men det kan bidra til god informasjon slik at hjelpeorganisasjoner og myndigheter kan ta gode beslutninger, raskt.
– Mange av de største aktørene innen nødhjelp bruker dette systemet, sier Perotti.
For eksempel Leger uten grenser eller Røde Kors.
Og nå er det også i bruk for ulykkesrapportering av Røde Kors i Norge.
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

16 hours ago
3












English (US)