– Når man nærmer seg 60 år, skal man kanskje gjøre noe annet i livet

– Jeg giftet meg faktisk akkurat her.

Landslagssjef Ståle Solbakken er i godt humør da han ankommer intervjuet med NRK på sykkel.

Vi har avtalt å møtes utenfor de kjente domkirkeruinene i Hamar, en vakker plass med god utsikt til Mjøsa, og gradestokken viser over 20 grader mens NRK er på besøk.

Et slags Hamars «Colosseum», fikk vi høre før intervjuet, et passende sted å ta en lengre prat med landslagssjefen før den uhyre viktige kampen mot nettopp Italia 6. juni.

NRK-ekspert Kristoffer Løkberg har tidligere beskrevet det som «den største landskampen i manns minne».

Og det er en landslagssjef i medvind som har takket ja til et intervju denne varme maidagen.

Fasit så langt er seks av seks poeng etter to kamper i VM-kvaliken, og Norges drøm om å delta i det første mesterskapet siden år 2000 lever i beste velgående.

– Jeg har kjøpt meg ny sykkel, forteller Solbakken mens han parkerer doningen inntil et tre og setter seg ned foran oss.

Joggeforbud

Det er ikke helt tilfeldig at han har investert i ordentlig utstyr.

Den treningsglade landslagssjefen fikk nylig en beskjed fra legen han ikke hadde regnet med.

– Jeg får ikke lov til å jogge noe mer, forteller han.

Han sliter med etterdønninger i kneet etter sin egen spillerkarriere.

Eksperter har fastslått at han ikke har noe brusk igjen på innsiden, og som en konsekvens av det har legene gitt streng beskjed om at han kun kan ta enkle løpeøkter på mølle – og kun med en del stigning.

For en som alltid har vært glad i å holde seg i form, var beskjeden svært nedslående.

– Jeg savner det veldig. Og jeg savner det også i et fotballperspektiv. Jeg jogger aldri med musikk, jeg liker å la tankene gå. Det er mange laguttak som har blitt tatt på løpeturer. Det er mange spillere som har løpt seg inn eller ut av laget på en sånn løpetur, sier Solbakken.

Frykten er at han har tatt livets siste joggetur utendørs. Håpet er at han etter hvert kan operere inn en slags protese som gjør det mulig igjen, men «de lærde strides», som han uttrykker det.

Derfor må han nøye seg med enkle motbakkeøkter på mølle, styrketrening og sykkelturer.

– Jeg har trent mye styrke, og nå sover jeg godt om natta. Men jeg har hatt litt trøbbel med det, innrømmer han.

Han står rett overfor sin kanskje største test som fotballtrener. Vinner Norge mot Italia, vil VM-feberen for alvor feie inn over nasjonen.

Han tror kampen kunne solgt ut Ullevaal flere ganger. Til og med kong Harald har varslet sin ankomst 6. juni.

Det sier litt om anledningen.

Og ingen vet bedre hva som står på spill enn Ståle Solbakken. Ettermælet hans vil i stor grad preges av denne VM-kvaliken.

– Kanskje gjøre noe annet i livet

Enten blir han den siste treneren i rekken av flere som mislykkes med å få Norge til mesterskap. Eller så blir han den første som klarer det siden år 2000 – og sikrer seg evig heltestatus i norske fotballhjem.

Han står fortsatt ved uttalelsen om at han «mest sannsynlig» er ferdig som landslagssjef i 2026.

Hva fremtiden innebærer for ham som trener når Norge-jobben er avsluttet, vet han ikke.

Han er i det ærlige hjørnet nå. Det kan hende Norge-jobben er hans siste i fotballen.

– Jeg har lært at jeg ikke skal langtidsplanlegge. Kanskje jeg finner på noe annet. Når man nærmer seg 60 år, skal man kanskje gjøre noe annet i livet. Eller kanskje man får en klubb som er større enn det man fortjener, som man må hoppe på.

Kjøpt hus i Frankrike

Han vet ikke hva fremtiden innebærer, og sier det på en måte som gjør at det er lett å tro ham på akkurat det.

– Jeg er blitt bestefar nå. Vi har kjøpt et hus i Frankrike. Jeg er helt åpen. Det viktigste for meg er at jeg har den helsa jeg har nå. At jeg er frisk og rask og at jeg har det bra.

Det står ikke på interessen, slår han fast.

Han sier det ikke er mer enn et par-tre dager siden en agent ringte på vegne av en ganske stor klubb og lurte på om han var interessert i å komme til et intervju.

– Men alt det der har jeg lagt vekk. Jeg har aldri vært i et intervju, aldri tatt en samtale med verken en klubb eller et land i den perioden jeg har vært sjef for Norge, forteller han.

Han vil ikke risikere å miste fokus på det han skal gjøre med landslaget.

Kritikk: – Merkelig og rar

Ingen snakker om at Solbakken er feil mann i jobben akkurat nå. 18 mål og fire strake seire, inkludert en uhyre viktig gruppeseier i Nasjonsligaen, har skapt en bølge av optimisme igjen rundt herrelandslaget.

Situasjonen er snudd på hodet siden det vonde 1-5-tapet borte mot Østerrike i oktober.

Da ulmet det rundt Solbakken, på sosiale medier krevde supporterne hodet hans på et fat, ekspertene totalslaktet prestasjonen.

På pressekonferansene etterpå fikk han en rekke kritiske spørsmål og ble bedt om å svare på hvorfor han er rett trener for Norge.

– Den kritikken fant jeg litt merkelig og rar. Man så ikke hva som faktisk var i ferd med å skje, sier han i dag.

Solbakken mener at de som følger landslaget burde ha fått med seg stegene laget faktisk hadde tatt.

– Vi hadde nettopp slått Østerrike på Ullevaal, det er lenge siden vi har vunnet mot en topp 20-nasjon, og vi slo dem uten Martin (Ødegaard). Vi slo Slovenia rett før og spilte kanskje den beste kampen på Ullevaal på 100 år, og vi hadde 1-1 mot Østerrike til pause. Men så blir jo den kampen maltraktert av to-tre grove personlige feil, sier han.

– Da tenker jeg at ... Hvis man ikke så hva som var i ferd med å skje … Ja, jeg ble litt overrasket. Eller, ikke overraska, men jeg ble litt skuffet over at ikke flere klarte å se hva som skjedde, sier han.

– Prøvde å stikke hull på det

Han avfeier kategorisk at han fryktet NFF kom inn på tanken om å gi ham sparken.

I tillegg la han merke til noe som gjorde ham enda tryggere på at Norge faktisk er på rett vei.

Det kom nemlig ingen medielekkasjer eller mishagsytringer fra spillergruppa etter 1-5-tapet, verken anonymt eller ikke.

Det fortalte Solbakken alt han trengte å vite.

– Jeg vet jo at noen av dine kollegaer har prøvd å stikke hull på det uten å lykkes. Det er fordi det ikke er noe å stikke hulll på. Hvis det hadde vært noe innad, hadde jo sånne ting kommet til overflaten, sier han.

I stedet opplever han en spillergruppe som har stor tro på veien de har valgt.

Han beskriver kulturen på dagens landslag som «megasterk», men det har ikke kommet av seg selv.

– Vi har faktisk lagt opp til at det skal være ganske høyt under taket, forteller han.

– Det tok vi skikkelig tak i

De har egne lagmøter uten at noen trenere er til stede, og noen av spillerne blir delaktige når selve kampplanen skal spikres.

– Da sier vi til dem: «Dette er tankegangen, dette gjør vi, dette gjennomfører vi. Er det noe dere vil legge til? Er det noe dere synes blir for vanskelig?», forteller han.

Sammen kommer de frem til hva de skal legge vekt på. Dødballene er et godt eksempel, mener Solbakken.

Det var en stund Norge hadde negativt regnskap på dødballer, altså at de slapp inn flere enn de scoret på selv.

– Det tok vi skikkelig tak i. Vi kan ikke være et lag som går ut av en kvalik med minus på dødball. Det går ikke, uansett hvilken nasjon du er og ønsker å gå videre, mener han.

Han vet han har en av Norges mest omdiskuterte jobber. Som han selv sier: «Alle vil det beste, men alle kan det egentlig bedre enn deg».

Han merker det når han reiser rundt i Norge. Folk har en mening om det meste, men han liker å være der ting skjer.

– Får utbytte av de samtalene

57-åringen blir stadig fanget opp av kameraene når han er rundt på fotballkamper i Norge, enten det er på Aspmyra for å se Glimt i Europa eller på breddestadioner i Norge for å se cup.

Det er viktig at en norsk landslagssjef prioriterer norsk fotball, mener han.

– Jeg kan kanskje ta en tur i garderoben etter kamp, hvis det er stemning for at det er mulig. Jeg kan ringe en trener i ny og ne. Jeg får utbytte av de samtalene. De får også kanskje litt utbytte av de samtalene, sier han.

– Hvordan blir du mottatt når du reiser land og strand rundt?

– Jeg blir alltid godt mottatt. Men det er alltid mange som har innspill på sine spillere. Sånn skal det være, sier han med et smil.

Nevner tre kommende Norge-spillere

Han har aldri vært redd for å nevne konkrete spillere han tror kan bli landslagsspillere etter hvert.

Sondre Langås ble for eksempel navngitt på en pressekonferanse lenge før han ble tatt ut i sin første tropp.

– Så - hvilke spillere liker du nå som kanskje i framtiden kan bli en Norge-spiller?

– Jeg liker jo innløpene til Sverre Nypan ... Altså, han har mye å gå på i mange faser, men likevel så har han det genet. Han er ofte involvert når ting skjer. Selv om det ofte er andre som har vært bedre enn ham i kampene jeg har sett, har han vært «in the heat of the action». Det er et godt tegn, sier Solbakken.

I tillegg trekker Solbakken frem Branns forsvarsspiller Eivind Helland (20) og Nordsjælland-angriper Sindre Walle Egeli (18) som to spillere han har tro på.

Sistnevnte har allerede fått sin A-landslagsdebut for Norge.

– Jeg tror Helland på Brann kan bli en god stopper om noen år. Det har vært litt opp og ned i år, han har vært litt høyreback, litt stopper. Men han kan være en mann for framtiden. Og kanskje tok jeg ham ut for tidlig, men Egeli i Nordsjælland har en fantastisk avslutningsteknikk og bra råfysikk. Så han har jeg tro på i framtiden, sier Solbakken.

Fikk eget skilt

Apropos Norge-rundturene til Solbakken: Da han ville se Eidsvold Turn spille hjemmekamp mot Lillestrøm 25. april, kontaktet han klubben på forhånd.

«Det eneste Ståle ba om var en parkeringsplass. Det fikk han» skrev klubben på X sammen med følgende bilde:

– Ja, jeg så det. Den var morsom. Jeg skjønte at den var til meg, så jeg parkerte der, flirer Solbakken.

– Er du «en NFF-ansatt som er mot VAR»?

– Det jeg er imot, er tidsbruken. For det er liksom ikke fotball. Jeg vil det skal være mål når dommeren blåser og linjemann løper mot midten. Det er for meg essensen av lettelsen og gleden i fotball, sier han.

Samtidig liker han at store og tydelige feil blir plukket vekk. Solbakken trekker frem Thierry Henrys hands mot Irland i VM-playoffen i 2009 som et eksempel.

– Jeg er livredd

Alle TV-bildene viste klart og tydelig at Henry jukset og tok ballen med hånden, men dommeren dømte mål og Irlands VM-drøm raknet.

– Tenk deg hvis noen handser mot oss og vi ikke kommer til VM på grunn av det. Du vil jo ikke leve med det heller, sier han.

– Du vil ha VAR, men at det bare griper inn på de mest ekstreme feilene?

– Ja, det er kanskje en god oppsummering. For jeg vil gjerne juble når det er mål igjen.

Solbakken mener han alltid har vært en nostalgiker når det gjelder fotball.

Han frykter stadige nyvinninger skal føre til en kommersialisering av idretten han elsker.

– Jeg er livredd for at det skal skje. Livredd at det skal komme reklamepauser midt i en kamp, liksom. For hva er naturlig hvis fotballen skal presse sitronen enda mer for penger? Er det da reklamepause midt i første omgang eller midt i andre omgang? Det er jo grunnen til at fotballen ikke blir helt stor i Amerika. De har ikke greid å putte det inn ennå.

Intervjuet nærmer seg slutten. Samtalen dreier igjen inn på Italia-kampen, som preger mye av den våkne bevisstheten hans i disse dager.

Han føler seg trygg på at han og støtteapparatet har full kontroll på Norges motstander 6. juni.

Han advarer samtidig mot å undervurdere Italia.

– Det er litt farlig å tro at det ikke er den beste utgaven av Italia. Nei, det er ikke 2006-versjonen, Del Piero, Totti og de gutta der, sier Solbakken.

Før han begir seg ut på en lengre argumentasjonsrekke om alle styrkene og spillerne de kommer til Ullevaal med.

Moralen er: Ikke tro det blir lett.

Det har gått over to måneder siden forrige landskamp. Han er glad ventetiden snart er over.

– Jeg merker at jeg begynner å glede meg, sier han.

Solbakken merker at forventningene er høye i befolkningen. Laget har begynt å fungere.

– Men samtidig så må vi være forberedt på at vi møter Italia, så vi kan tape også, sier han.

Så tar han på seg hjelmen, takker for intervjuet og sykler de 400-500 meterne hjem.

Vel vitende om at han snart skal inn i ilden igjen. 6. juni 2025 blir trolig en dag han aldri vil glemme.