– Når jeg forteller dette, er det ingen som tror meg

– Jeg kommer ikke på noen. Vi har nok truffet på alt!

Haugesunds sportssjef Jostein Grindhaug humrer lett da NRK slår på tråden for å høre om han selv har gjort noen bommerter opp gjennom årene.

Men alle er ikke like heldige, noe denne saken skal være et eksempel på.

RBK og LSK skuslet bort Solskjær

Da Ole Gunnar Solskjær var i militæret som 18-åring på høsten 1992, kontaktet han Lillestrøm for å sjekke muligheten for å trene med Åråsen-klubben det året.

Svaret var at han kunne trene med juniorlaget.

– Jeg fikk én juniortrening på en grusbane. Da orket jeg ikke å møte opp på neste, forteller Solskjær til NRKs fotballpodkast Bakrommet.

Men gultrøyene er ikke den eneste norske klubben som skuslet bort en sjanse til å få den kommende Manchester United-superstjernen på laget.

Rosenborg inviterte nemlig Solskjær og Trond Strande på prøvespill under ledelse av Nils Arne Eggen og hans kjære assistent Bjørn Hansen – uten at det ble det helt store.

– Vi skulle spille internkamp, tre ganger 20 minutter. Trond fikk spille første omgang, jeg andre omgang, Trond tredje omgang. Jeg fikk altså 20 minutter, han 40. Og alle andre RBK-spillerne de så hver dag, de fikk spille alle omgangene, forteller Solskjær med et oppgitt smil.

Han fikk nemlig nok av hele Rosenborg etter den opplevelsen.

– Neste dag sa jeg bare til Trond: «Si til Nils Arne at jeg er syk», forteller Solskjær i dag.

Noen måneder etter det mislykkede prøvespillet spilte Solskjær og Clausenengen kamp mot RBK2. Solskjær scoret tre mål.

– Etter kampen ringte Bjørn Hansen meg og sa: «Vi er interessert, vi, altså», flirer Solskjær.

I stedet valgte han Molde. Og resten av historien kjenner alle.

Liverpool-helt kontaktet Vålerenga

I januar 2015 fikk Vålerenga og daværende sportslig leder Stig-Ove Sandnes en uvanlig e-post. Den var fra tidligere Liverpool-stjerne Milan Baros, som solgte seg inn til osloklubben.

Han var da klubbløs etter et opphold i Banik Ostrava, og Vålerenga jaktet på den tiden en erstatter for Vidar Örn Kjartansson.

Sandnes fortalte til NRK at e-posten fra Milan Baros, i motsetning til de fleste andre henvendelser, ble videresendt innad i støtteapparatet – som i 2015 besto av fem Liverpool-supportere og én Leeds-supporter, hovedtrener Kjetil Rekdal.

Sandnes mener VIF hadde en seriøs diskusjon om å hente Baros til Oslo, men selv om fem i støtteapparatet stemte for og én imot, ble det ikke noe av.

– Det er ikke hver dag vi får slike henvendelser. Det er imidlertid ikke noe demokrati i Vålerenga. Hovedtrener har vetorett, kunne Sandnes avsløre med et smil, og understreket at Vålerenga aldri tok saken helt på alvor.

Kjetil Rekdal sier til NRK at det er «bare tull» at det var han som stanset overgangen.

– Det var økonomisk utopi, sier den nåværende Aalesund-treneren om Baros-muligheten den gangen.

– Førde fikk tilbud om Crespo

I 2012 tikket det inn en e-post hos Jo Inge Gåsvær, daværende daglig leder i tredjedivisjonsklubben Førde Fotball.

Budskapet var enkelt: Hernan Crespo kunne tenke seg å spille for Førde.

Avsender var agenten til den argentinske superstjernen.

Crespo, som da henvendelsen kom var 37 år, hadde da en enorm karriere å se tilbake på. Han hadde på det tidspunktet spilt over 60 landskamper for Argentina og representert en rekke store klubber som Parma, Lazio, Chelsea, AC Milan og Inter Milan.

Og nå var han visstnok åpen for å avslutte karrieren i norsk breddefotball.

– Jeg opplevde forespørselen som reell. Han var jo ganske gammel på den tiden, og så kanskje en mulighet til å hanke inn noen ekstra kroner på tampen av karrieren. Men vi hadde aldri hentet ham uansett. Det var en økonomi i det som var sjanseløs for en breddeklubb, forteller Gåsvær til NRK.

Lokalavisen Firda skrev i 2012 at agenten krevde at Crespo skulle tjene 10 millioner i året for å ikle seg Førde-drakta.

Gåsvær forteller at han aldri svarte på e-posten fra agenten den gangen. Han tror det var mange klubber som fikk det samme tilbudet.

– Nå i ettertid, angrer du?

– Haha, overhodet ikke. På den tiden var vi en breddeklubb med veldig fokus på å utvikle egne talenter. Det var ikke et tema for en klubb som oss.

Sa nei til Modric

Tidligere fotballagent Knut Høibraaten har levd et innholdsrikt liv i fotballens verden, noe boken han har utgitt er et bevis på.

Høibraaten er ikke kjent for å ta seg selv så høytidelig, og den egenskapen får han ofte bruk for når han tenker tilbake på sin kanskje største tabbe som fotballagent.

Han forteller nemlig til NRK at han takket blankt nei til et tilbud om å bli agenten til Luka Modric, den nåværende Real Madrid-stjernen som i dag anerkjennes som en av tidenes beste midtbanespillere.

– Der strakk ikke fotballkunnskapene mine helt til, humrer han overfor NRK når han i dag tenker tilbake på det som skjedde.

Tilbudet kom ifølge Høibraaten da Luka Modric var på utlån fra Dinamo Zagreb til Inter Zapresic i Kroatia i 2004 og 2005.

Høibraaten, som i dag ofte er å se på Brann-sendingene til Bergens Tidende, forteller at han ble tilbudt å være med i et team på flere agenter som jobbet for å finne en ny klubb for den da unge og lovende Modric.

Bergenseren sier til NRK at han ville fått ti prosent av agenthonoraret ved en eventuell overgang bort fra Dinamo Zagreb.

I 2008 gikk Modric til Tottenham for 16,5 millioner pund, som i dag ville vært 351 millioner norske kroner justert for inflasjon. Han hadde med andre ord tjent godt på en slik avtale.

– Historien kunne sett annerledes ut, flirer Høibraaten.

Nemanja Matic til Brann?

Etter at Per-Ove Ludvigsen på overraskende vis sluttet som sportsdirektør i Brann mot slutten av 2006, startet han i agentbransjen og innledet et samarbeid med Knut Høibraaten. Sammen eide de 50 prosent hver av agentselskapet Prosoco.

– Han var det faglige alibiet som skulle reise rundt og se på spillere og komme med anbefalinger, forteller Høibraaten til NRK.

I 2009 snublet Ludvigsen over en spennende spiller mens han var på utenlandstur for å overvære en kamp med den slovakiske klubben Kosice.

Brann jaktet en spiss, og nå skulle klubbens tidligere sportsdirektør gjøre en vurdering av en rask angrepsspiller i den kampen.

Men det var en midtbanespiller som stjal Ludvigsens oppmerksomhet.

– Spissen var for så vidt god, men Per-Ove oppdaget Nemanja Matic i den kampen og ga Brann klar beskjed: «Dette er en spiller dere må kjøpe. Ikke tenk på det, bare gjør det med en gang», forteller Høibraaten.

I et excel-dokument fra 2009 kan man lese Høibraatens notater om Matic: «Per-Ove har sett han i kamp, og likte ham svært godt».

Foto: NRK

Foto: NRK

I dokumentet er 400.000 euro oppgitt som anslått pris. På den tiden rundt 4-5 millioner kroner, en sum Høibraaten fikk inntrykk av var det reelle priskravet for spilleren.

– Men det var ikke interessant for Brann i det hele tatt. Litt senere gikk han til England og ble en av de store spillerne i Premier League, sier Høibraaten.

Per-Ove Ludvigsen bekrefter historien overfor NRK.

– Jeg husker turen vi hadde, ja. Dette er jo fotballen, det finnes nok av eksempler på vurderinger og situasjoner, sier Ludvigsen.

Han vil ikke rette noe kritikk mot at rådet hans ble nedprioritert av Brann den gangen.

– Jeg har nok som alle andre feilvurdert spillere på noe tidspunkt. Samtidig må man huske at det er en mengde faktorer som skal stemme ved en eventuell overgang, sier han.

Matic endte opp med å få en stor karriere. Han spilte over 120 kamper for både Chelsea og Manchester United og har nærmere 50 landskamper for Serbia.

Harry Kane var nær Viking

Den engelske stjernespissen Harry Kane kunne med litt hell ha endt i norsk fotball. Den nåværende Bayern-spilleren kunne faktisk ha signert for Viking på lån i 2012, kunne Rogalands Avis avsløre for noen år siden.

I 2012 hadde nemlig daværende Viking-speider Gary Goodchild fått tips om en ung og lovende spiss på 19 år som spilte for Tottenhams reservelag.

Goodchild fikk signaler om at klubben ønsket å låne ut Kane for å gi ham erfaring, men kanskje enda viktigere:

Han fikk forsikringer om at Kane faktisk kunne være interessert i å spille for Stavanger-klubben siden han ønsket seg erfaring fra utlandet.

Dermed satte Viking-speideren seg på flyet for å se Kane i en reservelagskamp for Tottenham.

– Jeg dro bort for å se og hadde fikset billetter, men han var blitt skadet på trening og spilte ikke kampen, fortalte Goodchild til Rogalands Avis for noen år siden.

Og da Kane kom tilbake fra skade fikk han plutselig sjansen på Tottenhams førstelag – og resten er historie.

Forlan til Sandefjord?

Den tidligere Manchester United- og Atletico Madrid-spissen Diego Forlán kunne fått et eventyr i Norge på tampen av karrieren.

I juli 2017 sto superstjernen uten klubb, og Terje Liverød, som kjenner Forlan personlig, så sitt snitt til å få ham til Sandefjord, hjembyens klubb.

– Han skulle egentlig legge opp, men jeg spurte om han ikke heller hadde lyst til å avslutte karrieren med et eventyr her oppe i Sandefjord, forteller Liverød.

Etter litt overtalelse ble Forlan, som på det tidspunktet var 38 år, mer og mer positiv til å komme til Norge.

Liverød husker at superstjernen i utgangspunktet skulle ha det han omtaler som «brukbart betalt», men at Sandefjord mente det ble for dyrt.

Han forteller at han tok med denne beskjeden tilbake til Forlan.

– Dette var en tirsdag, og jeg snakket med ham på telefonen. Da sa han: «Skrap sammen den lønna du kan, på mandag er jeg i Norge», forteller Liverød.

Da gikk Liverød inn i samtaler med Sandefjord med godt håp om at dette faktisk kunne bli noe av.

– Men AS-formannen Gunnar Bjønness (eier og styreleder i Sandefjord Fotball AS) sa nei. Det var nok Lars Bohinen, som var trener i Sandefjord på den tiden, som satte ned foten. Jeg tror det ble for mye for ham. De hadde ikke noe rasjonell årsak, de sa bare nei, sier han.

Da måtte han gå slukøret tilbake til Forlan og meddele at det ikke ble noe eventyr i Sandefjord likevel.

– Da jeg sa dette til Diego ble han fryktelig fornærmet, selvfølgelig. Det er noe av det vanskeligste jeg har sagt til noen i hele mitt liv. Og han er så proff og så «fit» at han aldri ville sagt ja til en klubb uten å vite at han kunne prestert. Når jeg forteller dette i Uruguay er det ingen som tror meg, forteller han.

– Det sto ikke på lønnskravet?

– Nei, det sto ikke på lønn i det hele tatt. Han ville spille for det som var. Sandefjord mistet en enorm mulighet. Ikke bare sportslig, men dersom de hadde gjort dette riktig, kunne det gitt klubben et enormt løft, på alle måter. Og et økonomisk løft, tribunene ville vært fulle og kampene utsolgt ut sesongen, forteller Liverød.

Lars Bohinen har fått lese Liverøds uttalelser og mener saken ikke er like svart-hvit som Liverød legger den frem som.

– Liverød ville tvinge inn en spiller som ikke hadde trent på 6 måneder. Det var en total undervurdering av kravene til fysisk kapasitet i Eliteserien. Det hjelper ikke å hete Forlan til etternavn, sier Bohinen til NRK.

Han mener Sandefjord samtidig hadde vi en homogen gruppe som fungerte godt sammen.

– Å hente inn en utrent verdensstjerne ville snu om helt på det fokuset vi behøvde for gruppa den gang. Alt ville dreid seg om ham, det ville blitt et sirkus, og det ønsket vi ikke. Denne rasjonelle årsaken fikk han den gang. Det var en 100 prosent riktig avgjørelse av klubben, inkludert meg selv, mener Bohinen.

Også Gunnar Bjønness har fått tilbud om å kommentere saken.

– Dette er lenge siden, men historien er nok ikke helt slik Terje forteller, sier Bjønnes til NRK.

Han mener Forlan hadde kostet klubben utgifter til både reise, opphold, bil til både seg selv og familien. Pluss den lønnen Sandefjord kunne skaffe via sponsorer.

– Økonomien i prosjektet var vel heller tvilsomt, risikabelt og noe Sandefjord ikke ønsket å gamble med, sier han.

I tillegg mener Bjønnes at Forlans fysiske form var svært tvilsom.

– Det er krevende å samarbeide med Terje, og vi takket nei da vi heller ønsket å utvikle klubben på vår måte, svarer han.

Forlan og Vålerenga

Året senere dukket det imidlertid opp en ny mulighet for et Forlan-opphold i Norge.

Spissen var da ferdig med et kort opphold i Kitchee i Hongkong, og denne gangen var det Vålerenga som jaktet en spiss.

VIFs daglige leder Erik Espeseth hadde på det tidspunktet sendt en e-post til Liverød og bedt om hjelp.

– Han skriver til meg og spør om jeg kan hjelpe dem med å finne en spiss med følgende kriterier: Han skal snakke engelsk, han skal score mål, han skal være et forbilde og han skal kunne motivere de andre. Og så skal han være over en viss høyde, forteller Liverød.

Han svarer VIF-sjefen raskt og forteller at han tror Diego Forlan kan tenke seg å komme til Norge.

Men tilbakemeldingen var negativ.

– Han oppfylte ikke kravene som Erik Espeseth og (VIF-eier) Tor Olav Trøim var opptatt av. De mente Forlan var for lav og droppet ham, forteller Liverød.

– Og det kunne jeg ikke fortelle Forlan. Det kunne jeg bare ikke fortelle ham, legger han til.

Og året etterpå annonserer Forlan at han legger opp som fotballspiller.

– Vålerenga mistet egentlig en enda større mulighet enn Sandefjord. Vålerenga, som er en større klubb, i hovedstaden med stor publikumskapasitet, med Klanen, ville vært enda mere perfekt. Herregud for en mulighet de mistet, mener Liverød.

NRK har tilbudt Erik Espeseth å kommentere saken.

– Jeg har tatt et valg om at jeg ikke vil kommentere det som har skjedd i klubbene jeg har vært i tidligere, og det gjelder nå også, sier han til NRK.

Også Tor Olav Trøim har, gjennom Vålerenga, fått tilbud om å kommentere.

Hødd fikk tips om Lewandowski

Vi kan ikke skrive en slik sak uten å ha med det mest kjente eksempelet.

Superstjernen Robert Lewandowski går inn i kategorien som en av tidenes beste spisser, men kunne faktisk endt i Hødd om ting hadde klaffet.

I 2007 havnet nemlig den polske angrepsspilleren, som da var 19 år, på radaren til den norske klubben.

På den tiden hadde Lars-Petter Rønnestad, daværende assistenttrener i Hødd, bedt den Polen-baserte kompisen Kristian Lillestøl om å holde utkikk etter spillere som kunne være spennende for klubben fra Ulsteinvik.

– Jeg gikk på en del kamper i Polen, og la merke til flere unge og lovende spillere på et lag som heter Znicz Pruszkow. Da sendte jeg en liste til Lars-Petter med navn på to spillere jeg mente kunne være noe, forteller Lillestøl til NRK.

De to navnene han spilte inn var Robert Lewandowski og Igor Lewczuk.

Lewandowski utviklet seg senere til å bli en av verdens beste spilleren, men også Lewczuk fikk landskamper for Polen og en meget god karriere.

Men for Hødd ble det aldri aktuelt å hente dem på prøvespill til Norge.

– Det var snakk om han (Lewandowski) pluss én spiller til som skulle komme over mot at vi betalte reisen til Norge. Vi prøvde å få det gjennom i klubben, men det gikk ikke. Det er sikkert bra for ham i dag, sa tidligere Hødd-assistent Rønnestad til VG for noen år siden. Også Sunnmørsposten og andre medier har omtalt historien tidligere.

Hvis det er noen trøst for indignerte Hødd-fans:

Lillestøl tror ikke nåværende Barcelona-spiller Lewandowski hadde gått med på en overgang til norsk 2.-divisjon uansett.

– På den tiden hadde han allerede scoret veldig mye på polsk nivå 2, og de holdt på å rykke opp til toppdivisjonen. Jeg oppdaget ham nok for sent, sier han.

Og legger humrende til:

– Det er nok bra han ikke endte opp på Ulstein Verft som verftsarbeider.

Vel vitende om at de fleste Hødd-spillere på den tiden måtte ha deltidsjobber ved siden av fotballen.