Nærmere deg, min Gud

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Unge som søker mot troen, leter etter noe annet enn Trump, tradwife og anti-woke.

Dette er en kommentar

Ta frem salmeboken og begynn å strikke for barna i Madagaskar – unge mennesker i Vesten søker mot kristendommen.

Gud var ikke død.

Noen vil gjerne tolke det som politikk, og advarer mot et slags gjenoppstandent mørkemannsregime som vil snu trenden bort fra de siste femti årenes progressive seiere. Med kristennasjonalismen i USA i mente, er ikke bekymringen hentet fra løse luften.

Allikevel er det påfallende at vi synes mer overrasket over at unge kan vende seg mot troen og etablerte institusjoner, enn hvis de henfaller til nihilisme nihilisme En filosofisk idé som sier at livet ikke har noen dypere mening. Ofte brukt for å beskrive et livssyn som mener ingenting egentlig betyr noe, ofte brukt negativt. og hedonismehedonismeEn filosofi som sier at nytelse er det eneste målet i livet. Brukes ofte negativt. . Vill festkultur og one night stands – det er bare slik ungdommen er. Gud og Jesus? Hva i himmelens navn er det som skjer!?!

At så mange vil tolke fenomenet som politikk, sier også noe om vår tid.

På et vis er politikk i vår tid blitt altomfattende. Den belgiske idéhistorikeren Anton Jäger kaller hyperpolitikk. Hva du spiser, hvor du bor, hva du kler deg i, hvem du er – alt leses som politiske valg. Også om du vender deg mot kristendommen.

Danby Choi pekte på noe av det samme da han sa at kristendommen er det motsatte av woke.

Kanskje har han rett, men det virker som en litt overfladisk innfallsvinkel til det som skjer.

FRELSER? President Donald Trump holdt opp en bibel da han besøkte St. Johannes kirken like ved Det hvite hus. Senere ga han ut en egen utgave av Bibelen. Foto: Patrick Semansky / AP / NTB

For å pirke i fenomenet, tror jeg vi må forbi politikk i snever forstand. Den engelske poeten og kulturkritikeren T.S. Eliot skrev om noe han kalte det pre-politiske. Det er kulturen og ideene som ligger forut for politikken.

Kanskje er vendingen mot troen et slags stille opprør mot en kultur som ikke lenger makter å gi svar på de store spørsmålene? Enn si ta dem alvorlig. Kanskje vitner det ikke om en politisk krise, men et kulturelt – ja, åndelig – tomrom?

Hvis du er ung og søker svar og mening, hva har vi å tilby i en tid med store endringer?

Vi lever i en individualistisk tid, kanskje hyperindividualistisk. Sosiale medier forsterker trenden. Man kan finne sosiale fellesskap i sosiale medier (se den vakre filmen Ibelin, for eksempel), men flatene er også en scene hvor man hele tiden skal opptre, alltid vise seg frem.

Sosiale medier bygger siloer. Vi surfer alene, enda mer ensomme enn da vi bowlet alene.*

Samtidig har vi i årtier pumpet barn fulle av at de kan «gjøre hva de vil og bli hva de vil» i livet. Inspirerende? Ja, kanskje. Men det kan også høres ut som en formaning om at livet bør være knirkefritt, storslått, inspirerende og flott. Ingen plass til svakhet, nøling, forvirring eller sykdom.

Vi har en kultur hvor frihet ofte blir ensbetydende med «har du lyst, har du lov».

Først frigjorde sekstiåtterne sekstiåtterne Sekstiåtterne er en betegnelse på den radikale ungdomsgenerasjonen på 60-og 70-tallet. oss så vi kunne ligge med hvem vi ville og bryte ut av undertrykkende familiestrukturer, så frigjorde den økonomiske liberalismen oss så vi kunne bli rike. I dag er de to gått opp i en høyere enhet.

Dagens frihetskultur er sekstiåtterne og jappenes uekte bastardbarn.

Resultatet er blant annet deler av den såkalte mannosfæren som hyller materiell rikdom og menn som forbruker kvinner, nærmest som to sider av samme sak.

FRELSER. Oslo Domkirke. Glassmaleriene er laget av Gustav Vigeland. Her er et motiv fra Bibelen, Jesus som blir døpt av Johannes Døperen. Foto: Jarl Fr. Erichsen / NTB

Gjør de unge også opprør mot materialismen?

Det er ikke like enkelt å svare på. I noen kirker preker de at Gud ikke bare frelser deg, men gir deg rikdom i tillegg. Gud og Mammon er bestekompiser.

De fleste nyfrelste henter kanskje ikke inspirasjon fra Johannes døperen, som vandret rundt i kamelskinn og levde av insekter og honning.

Allikevel er religion av natur åndelig, en søken som går utover det materielle. Slik sett representerer unge som søker troen en annen vei enn troen på at mer penger alene er veien til lykke. Det hjelper ikke med ekstra cash om du har et tomrom i sjelen.

De unge søker ikke politikk, tror jeg, men noe langt dypere.

De søker til kirkene fordi det er et åndelig rom, et sted hvor livets store spørsmål er levende, et sted hvor det finnes et skille mellom riktig og galt, godt og ondt, et sted hvor friheten ikke er å gjøre som du lyster, men å finne en dypere ro. De søker fast grunn i en tid med enorme endringer.

Kanskje søker de – helt uironisk – etter meningen med livet.