Nådestøt for nytt OL

VM i Trondheim kunne ha sådd et frø om et nytt OL på norsk snø. Nå råtner drømmen på rot for all overskuelig fremtid.

Styreleder Åsne Havnelid med kronprinsparet på VIP-tribunen i Trondheim. Nå står Ski-VM i en stor økonomisk krise. Foto: Lise Åserud / NTB

Mandag 2. juni kl. 18:33

Var folkefesten i Granåsen akkurat det som trengtes for å tenne den olympiske gløden i befolkningen igjen?

For ikke altfor mange uker siden føltes ikke tanken helt urealistisk. Nå er den fullstendig utopisk.

 Selv overoptimistiske idrettsledere er nødt til å innse at den økonomiske selvskadingen kommer til å få vidtrekkende konsekvenser. Hvilke ansvarlige politikere vil hoppe om bord neste gang idrettsledere kommer opp med gigantomane visjoner?

Det var stinn brakke på Trondheim Torg under seremoniene under VM. Nå kommer bakrusen etter festen. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Sykkel-VM i Bergen gikk dundrende konkurs. Nå er det akutt fare for at ski-VM lider nøyaktig samme skjebne.

Avsløringene etter sykkelfadesen fortalte om en naiv, nærmest «happy go lucky»-tilnærming til økonomien under mesterskapet i 2017. Det gikk som det måtte gå.

Bergenserne fikk noen dager med fest, men den økonomiske bakrusen ble beinhard. Slik kan du jo ikke drive et arrangement.

Fortsatt er det mange ubesvarte spørsmål om hvor stygg sluttsummen etter vinterens VM i Trondheim kommer til å bli. Men det vi lenge ble fortalt at så riktig så positivt ut, ser dessverre ut til å ha altfor mye til felles med det Bergen opplevde.

Fellesnevneren virker å være mangel på helt nødvendige kontrollmekanismer internt.

Blir drømmen om å lage fest så altoverskyggende at nødvendig sikring blir ignorert?

 Dårlig vær i Trondheim - i mars - er brukt som forklaringsfaktor på noe av den økonomiske kollapsen. Det er tynt. Argumentasjonen fremstår som en indikasjon på en altfor sårbar og risikofull planlegging.

Det er voksent at styreleder Åsne Havnelid ikke prøver å rømme fra ansvaret. 

Men det virkelig store spørsmålet fremstår ubesvart: Hvordan var det mulig å havne i en krise av dette omfanget? 

Svaret er sikkert sammensatt, men det gjør ikke saken noe bedre. Her er det nødt til å være mye som har sviktet. I mange ledd. Over lang tid.

Det skulle selvsagt bare mangle at vi nå får en fullstendig, eksternt styrt gjennomgang av skiskandalen. Vi trenger åpne, ærlige og tydelige svar på hvordan det kunne gå så veldig galt.

• Hvem har visst hva på hvilket tidspunkt?
•  Hva kunne og burde vært oppdaget? 
• Hvordan har økonomisk kvalitetssikring vært underveis? 
• Hva finnes av dokumentasjon på hvor mye risiko som ble tatt? 
• Hvordan gikk det som lå an til å bli et stort overskudd, over til å bli et stort sluk som stadig vokser i omfang? 

Foto: Geir Olsen / NTB

Skal en ansvarlig arrangør først påta seg noe i denne målestokken, må det være tilstrekkelig kontroll på økonomien. Mange vil ha med seg gode minner både fra sykling i Bergen og skirenn i Trondheim, men det er naturligvis ikke noe argument for å drive uansvarlig. 

Det er ikke lekepenger som er brukt på et mesterskap av denne størrelsen. 

Et mulig nytt OL vil ha en mye større dimensjon enn disse to hadde, med dertil større økonomisk risiko.

Foto: Lise Åserud / NTB

 En av mange tanker har vært å spre lekene rundt omkring i landet. Bare det bør i seg selv få noen varsellamper til å blinke rundt logistikk, med påfølgende fare for store sprekker.

Det er lang tradisjon for gigantiske budsjettoverskridelser i forbindelse med olympiske leker. Tidligere forskning viser at snittsprekken har vært på 288 prosent i vinter-OL, og 347 prosent i sommer-OL, i tidsperioden 1960–2010. Og det har vært mye trøbbel også etter den tid.

Historien om Lillehammer-OL står igjen som en suksess for de fleste, men også her var budsjettsprekken kolossal.

«Det som begynte som en planleggingskatastrofe omtales som et moderne norsk eventyr. Det er OL-syndromet», er konklusjonen til NIH-forsker Gaute Heyerdahl i en avhandling fra 2014.

Vi må vite omtrent hva det koster, dersom Norge noensinne skulle gått inn for å bruke så mye penger som et nytt OL innebærer.

Nå er det umulig å stole på et eneste anslag, og det er ikke lenger noen grunn til å ta debatten.

De økonomiske flokene smadrer muligheten til å slå OL-floka på nytt.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.