Nå kan frisører mer:– Jeg tror folk endelig føler seg sett og hørt

– Da jeg var ung, var det ikke noen afrosalong her. Det var ikke noen som kunne flette hår, eller hva det måtte være, så vi måtte finne ut av det selv.

Ida Tolou Kjeldsberg, kjent som artisten Tolou, vokste opp i Tromsø.

Siden barndommen har det alltid vært moren hennes som har flettet og stelt håret hennes.

– Fletter er veldig bra for håret mitt, jeg har et teksturert afrohår, og dette er en bevarende hårstil.

Hun peker på de lange mikroflettene og understreker at å rette håret med kjemiske produkter kan skade det betydelig.

Å endre håret har aldri vært et alternativ for henne, til tross for at hun fikk forespørsel fra modellbyråer om å fjerne flettene da hun var yngre.

– Jeg sa nei, det er en del av hvem jeg er og min identitet. Jeg er først og fremst artist, så det er veldig viktig for meg å kunne uttrykke hele den jeg er som kunstner.

Tolou er kjent for sin unike musikalske stil, Arctic Afropop, som kombinerer skandinavisk, melankolsk pop med afrobeats fra Nigeria, hvor faren hennes kommer fra.

– Jeg liker at hår kan være en del av hvordan man uttrykker seg. For meg handler det om å kunne være både norsk og afrikansk samtidig, uten å måtte velge bort noe. Det er et visuelt språk på samme måte som klær og stil kan være.

Og derfor synes hun at andre med samme type hår ikke skal bli avvist i døren.

– Når man er frisør, burde man jo absolutt lære alle hårtyper.

– Jeg har selv vært heldig med mamma i oppveksten, men barn og unge bør ikke trenge å være avhengig av familie for å få grunnleggende hårpleie.

Hvem klipper frisøren?

– Før gikk jeg ikke til frisøren, fordi jeg hadde hatt blandende opplevelser med det, sier Natalie Beckford.

Hun er en av de mest sentrale i å løfte denne kompetansen blant frisører i Norge.

– Et skifte skjedde i 2020 hvor folk ønsket å ta bedre vare på sin naturlige tekstur, og da ble det naturlig flere frisører som ønsket å bli flinkere på krøller og tekstur.

Mange tok da til ordet om at de var lei av kjemiske behandlinger som stritter imot hårets natur.

Beckford tok selv et todagers kurs i Stockholm for å lære mer om riktige behandlinger. Etter det stilte kunder seg i kø, og etter hvert kursdeltakere som ville lære.

Nå er det kollegaene hennes som klipper henne.

Kurset hundrevis av frisører

Siden 2020 har Beckford kurset hundrevis av frisører, lærlinger, og nyansatte.

I tillegg har hun undervist mange elever og lærere på videregående skole.

I 2021 ble kompetansemål om behandling av ulike hårteksturer inkludert i læreplanen for frisørfaget.

– Det som er felles for disse elevene er at de ikke vet om noe annet. For de er det en selvfølge at de skal lære å klippe krøller og tekstur.

Krøllespesialisten har også gjennom «Krølleløftet» kurset over 300 deltakere.

– Fra første dagen jeg begynte som lærling til i dag, er det jo som natt og dag. Jeg ser jo at en endring skjer for hvert år som går.

Selv om det har vært et betydelig kompetanseløft i Norge, tror hun ikke det har nådd alle landets fylker ennå.

– Man trenger flere som har en brennende lidenskap for å bli skikkelig god, som også ønsker å jobbe med opplæring av det.

Ville ikke ekskludere

Cecilie Georgsen er daglig leder i Frost Frisør i Tromsø, og i 2022 betalte de for kurs med blant annet Beckford.

– Vi har opp gjennom årene ikke kunnet hjelpe kundene våre som har krøller og tekstur, hverken med produkt eller behandling, og vi følte at vi ekskluderte en hel kundegruppe.

Georgensen forteller at folk ble glade da det endelig fantes et tilbud for dem.

Men de som ønsker å benytte seg av det, må være forberedt på å betale litt ekstra.

– Vi bruker dobbelt så lang tid som på en vanlig hårklipp.

Nå lærer de bort det de kan til lærlingene som begynner å jobbe hos dem.

– Det er jo rosinen i pølsa med å ta sertifiseringen: å få ut den kunnskapen for at flere skal kunne det sånn at tilbudet til de med krøller er der.

Fin utvikling

For Ida Tolou Kjeldsberg er det foreløpig ikke aktuelt å la noen andre enn moren flette håret.

Fletting er heller ikke noe mange salonger tilbyr.

Hun er derimot villig til å prøve andre behandlinger hos frisører som har kurset seg, og tenker at oppmerksomheten dette temaet har fått, har ført til endringer.

– Jeg tror at når man snakker om ting og har tiltak, så sier man også at det er viktig. Jeg tror folk endelig føler seg sett og hørt.

Ifølge henne gjelder endringen både hår og et utvidet tilbud av sminke i flere nyanser.

– Folk er litt mer bevisste på det, for mye av produktene i skjønnhetsbransjen har lenge vært rettet mot et vestlig utseende. I dag ser vi en større bevissthet rundt ulike hudtoner og etnisiteter.

– Jeg opplever at vi er på vei mot en mer inkluderende utvikling.